Pressemelding

Nr.: 136 - 2001
Dato: 14.12.2001
Kontaktperson: Underdirektør Brita Mellin-Olsen 22 24 54 54

Regjeringen vil liberalisere navneloven

Regjeringen ønsker at folk skal få større frihet til å velge navn. Derfor foreslås en rekke forenklinger i forslaget til ny navnelov som er lagt frem i dag. Doble etternavn og gamle slektsnavn skal tillates.

- Retten til å velge det navn man ønsker skal ligge hos befolkningen, og myndighetene bør i færre tilfeller overprøve valg av navn. Derfor vi legger vi frem en ny og liberalisert navnelov, sier justisminister Odd Einar Dørum. Han mener at navneloven fra 1964 er foreldet.

Beskyttede etter-navn

Bare etternavn som har flere enn 200 bærere, skal kunne tas av folk uten tilknytning til navnet uten samtykke fra de som har det. I dag er grensen 500 bærere. Forslaget vil føre til at antallet frie navn omtrent tredobles. Samtidig vil navn som har så få bærere at navnet kan markere tilhørighet til samme slekt eller familie, fortsatt være vernet.

Forslaget åpner for utenlandske navneskikker og navneskikker blant urfolk og nasjonale minoriteter, blant annet ved at det åpnes for at etternavn tas som fornavn og motsatt når det gjelder navn som har tradisjon i en kultur som ikke skiller mellom fornavn og etternavn. Det åpnes også for parentonymer (en av foreldrenes fornavn med ending som viser slektskapet), også parentonymer dannet ved utenlandske endinger. Det åpnes for at også besteforeldrenes fornavn brukes med en ending som viser slektskap, når det gjelder navn som har tradisjon i en kultur som tillater det, som den samiske kulturen.

- Vi må i langt større utstrekning åpne for utenlandske navnetradisjoner og navnetradisjoner hos samer og nasjonale minoriteter, sier Dørum

Kan ta eldre slektsnavn

Bakover i slekten foreslås det at man fritt skal kunne hente etternavn som tippoldeforeldrene har hatt, uavhengig om disse er blant de 200 skjermede navn. I dag er det ikke kurant å gå lenger tilbake enn besteforeldrene, og da normalt under forutsetning av at en selv har brukt navnet i lang tid.

- Det vil bl a gi urfolk og nasjonale minori-teter som må gå langt tilbake for å finne etternavn med rot i sin kultur, større muligheter for å ta slike navn, sier Dørum.

Etternavn

Regjeringen foreslår at folk skal kunne ta doble etternavn, det vil si etternavn som består av to etter-navn forbundet med bindestrek. Det doble etternavnet kan settes sammen av to av alle de forskjellige etternavnene man kan ta. Et dobbelt etternavn anses i denne forbindelse som to etternavn. Det åpnes derfor ikke for at doble etternavn settes sammen til tre- eller firedobbelte etternavn.

For nylagde etternavn stilles det langt færre begrensninger enn i dag. Blant annet bortfaller regelen om at det ikke bør gis tillatelse til nylagde navn med utenlandsk klang eller skrivemåte.

Det foreslås at samboere som har bodd sammen i to år eller har felles barn, skal ha samme adgang til å ta hverandres navn som ektefeller, dersom samboeren samtykker.

Vesentlig ulempe

- Bare navn som kan bli til "vesentlig ulempe" for den som skal ha det, skal kunne nektes. Kriteriet er i dag "ulempe". Det offentliges adgang til å overprøve folks navneønsker blir dermed redusert, påpeker justisministeren.

Endring en gang hvert tiende år

Det foreslås en uttrykkelig regel om navnestabilitet, blant annet for å markere at navn er en identifikasjon av betydning for samfunnet og fordi loven ellers foreslås liberalisert på en rekke punkter, noe som kan føre til flere navne-endringer. Hovedregelen blir at man ikke kan endre fornavn og etternavn mer enn en gang hvert tiende år. Unntak vil gjelde bl a ved giftermål, adopsjon og samboerskap og der det ellers foreligger "særlige grunner".

Lovforslaget er fremsatt i Ot prp nr 31 (2001-2002) om lov om personnavn (navneloven)

Proposisjonen bygger på NOU 2001: 1 Lov om personnavn - Tradisjon, liberalisering og forenkling