Pressemelding

Nr.: 12 - 2002
Dato: 11.02.2002
Kontaktperson: Dr. juris. Anne Robberstad, telefon 22 85 93 87

Forskjell i fornærmedes rettstilling i Norden

En utredning gjort på oppdrag fra Justisdepartementet påviser forskjeller i fornærmedes stilling i straffesaker blant de nordiske landene. Utredningen foreslår flere lovendringer for å styrke fornærmedes stilling.

Dr. juris Anne Robberstad har utredet fornærmedes stilling i straffesaker i de fem nordiske land, med sikte på forslag om styrking av fornærmedes rettigheter i straffeprosessen.

Ifølge utredningen er fornærmedes stilling klart best ivaretatt i Finland og Sverige. Fornærmede behandles her langt på vei som part i saken, og har lett adgang til å skaffe seg fullverdig partsstilling. I Norge, Danmark og Island er stillingen langt svakere. Målt ut fra fornærmedes stilling kan landene rangeres slik: Finland, Sverige, Norge, Danmark og Island. Ifølge utredningen betyr ikke dette at Norge ligger "midt på treet", men at vi er best i den dårligste gruppen.

Utredningen, som er på 99 sider, har tittelen "Kontradiksjon og verdighet", som henspiller på de to viktigste argumentene for å styrke fornærmedes stilling: fornærmedes bidrag vil føre til mer fullstendig opplysning av saken (mer utveksling), og fornærmede bør behandles som en verdig person, et subjekt, som selv får være med og delta, og ikke som nå være henvist til tilhørerplass.

Utredningen konkluderer med at fornærmede i norske straffesaker bør gis adgang (men ikke plikt) til fullverdig deltagelse. Dette oppnås enklest ved å endre loven slik at de som ønsker det, kan velge å utøve partsrettigheter (deltagerrettigheter). I dag er det slik at deltagerrettigheter kan følge av det å kreve erstatning. Men ikke alle har et erstatningskrav, eller ønsker å fremme det. Muligheten for deltagelse bør derfor ikke være avhengig av en økonomisk interesse.

Utredningen tar avstand fra det syn at siktedes rettigheter blir minsket dersom man gir fornærmede rettigheter. Deltagerrettigheter inngår ikke i et "nullsumspill", hvor det den ene vinner blir den annens tap. Siktede beholder sine rettigheter sikret i EMK og i norsk lov, selv om man også gir plass for den fornærmede i saken. EU vedtok i fjor et såkalt rådsrammevedtak, som gir fornærmede en rekke nye rettigheter. Dette gjelder ikke for Norge og Island, men ifølge utredningen bør vi ikke legge oss på et lavere nivå når det gjelder fornærmedes stilling, enn det som blir gjennomført ellers i Europa.

Forslag om lovendringer

Utredningen fremmer forslag om to nye lovparagrafer om fornærmedes partsstilling og rett til advokat, og endringer i 31 eksisterende paragrafer i straffeprosessloven. Fornærmede vil fortsatt måtte betale for egen advokatbistand, bortsett fra i tilfelle som gir rett til fri rettshjelp. Det foreslås å utvide bistandsadvokatordningen, men bare til de såkalte "kvinnemishandlingssaker" (fysisk mishandling av ektefelle/samboer) og tilfelle av vold mot barn eller eldre. Utredningens siktemål er først og fremst å sikre bedre rettigheter for de fornærmede selv, slik at de får mulighet til å være til stede og tilkjennegi sitt syn underveis i hele rettssaken.

Det foreslås også at fornærmede skal få rett til å anke straffedommer, slik de allerede har i Sverige og Finland. Som part vil fornærmede som utgangspunkt også ha rett til å påkjære f. eks. kjennelser om varetektsfengsling, hvis man ikke ut fra en nærmere vurdering finner at dette bør unntas i loven.

Justisdepartementet vil sende utredningen på høring så raskt som mulig. Den er tilgjengelig på Justisdepartementets sider på ODIN.