Lovforslaget følger opp stortingsproposisjon nr. 43 (2002-2003) fra januar 2003, der regjeringen (under dissens fra Kristelig Folkepartis og Venstres regjeringsmedlemmer) anbefaler Stortinget å godkjenne at patentdirektivet innlemmes i EØS-avtalen. Forutsetningen for lovforslaget er at Stortinget godkjenner patentdirektivet. I så fall vil Norges frist for å gjennomføre direktivet være 1. september 2003. Regjeringen fremmer lovforslaget nå for å gjøre det mulig å holde fristen.

Patentdirektivet regulerer adgangen til å få enerett (patent) på oppfinnelser som gjelder biologisk materiale, men patenter som strider mot grunnleggende etiske prinsipper forbys. Direktivet skal gjøre det attraktivt å utvikle produkter innen bioteknologi. Det er kostbart å utvikle nye produkter på dette området, f.eks. en ny medisin. En tidsbegrenset enerett kan være en forutsetning for å tjene inn utviklingskostnadene.

Store deler av direktivet er i samsvar med gjeldende norsk patentpraksis. Oppfinnelser som gjelder gener, celler og mikroorganismer patenteres i Norge i dag, men direktivet gjør at det også må gis patent på oppfinnelser som gjelder planter og dyr. Lovforslaget har regler om dette.

Lovforslaget innebærer at de generelle vilkårene for å få patent også skal følges for patentering av planter og dyr. Det kan gis patent på inntil 20 år gjennom søknad til Patentstyret, som undersøker om vilkårene er oppfylt. Oppfinnelsen må være ny og det gis ikke patent på rene oppdagelser.

• Patentet omfatter bare selve oppfinnelsen, f.eks. bruk av en plante til legemiddelproduksjon. Planten i sine naturlige omgivelser kan fortsatt utnyttes fritt.
• Et patent i Norge gir ingen enerett i utlandet, f.eks. i utviklingsland.
• Et patent gir ikke rett til å bruke oppfinnelser som er forbudt etter annen lovgivning.
• Selve den bioteknologiske virksomheten reguleres ikke av direktivet eller lovforslaget.

Tiltak mot eventuelle ulemper:

Lovforslaget inneholder en rekke regler som skal ivareta hensynet til bl.a. etikk, utviklingsland og miljø.

• Spillerommet i patentdirektivet er utnyttet slik at direktivet vil bli praktisert restriktivt. Dette vil motvirke at det blir for enkelt å få patent, og at patentbeskyttelsen strekkes for langt.
• Patentsøkeren skal oppgi hvor de genetiske råvarene til oppfinnelsen er hentet fra.
• Bønder skal ha rett til å bruke avlsdyr til egne landbruksformål, uten å betale vederlag til patenthaveren.
• Det skal bli enklere å gripe inn mot misbruk av patenter, f.eks. hvis prisen presses urimelig høyt. Bl.a. får Konkurransetilsynet adgang etter patentloven til å gripe inn mot misbruk av patenter.
• Det skal bli enklere å oppheve patenter som viser seg å kollidere med grunnleggende etiske prinsipper, f.eks. visse patenter som gjelder biologisk materiale fra mennesker.
• Det skal opprettes en etisk nemnd som Patentstyret kan rådføre seg med. Dette vil gi et bedre grunnlag for å vurdere om en oppfinnelse strider mot grunnleggende etiske prinsipper, slik at patent skal avslås.

Andre tiltak som skal ivareta biodiversitetskonvensjonens målsettinger om bl.a. rådighet over egne genressurser og rettferdig fordeling av utbyttet fra utnyttelsen av genressurser, utredes av et offentlig utvalg (Biomangfoldlovutvalget). Regjeringen vil følge opp dette arbeidet.

Forlagene fremmes i Ot.prp. nr. 86 (2002-2003) Om lov om endringer i patentloven og planteforedlerloven (gjennomføring av EUs patentdirektiv i norsk rett mv.). Denne vil være tilgjengelig elektronisk fra 12. mai 2003.