Historisk arkiv

Tryggjer politiets lokale forankring

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgjevar: Justis- og politidepartementet

Regjeringen står fast ved at norsk politi skal ha lokal forankring ved gjennomføringa av fase II i politireforma. (24.09)

Pressemelding

Nr.: 67 - 2004
Dato: 24.09.2004

Politireforma fase II tryggjer politiets lokale forankring

Regjeringen står fast ved at norsk politi skal ha lokal forankring ved gjennomføringa av fase II i politireforma. – Politiet skal sjølvsagt utvikle seg vidare i samspel med borgarar og lokale styresmakter, men ein viktig grunnstein ligg nå fast, sier justisminister Odd Einar Dørum.

Endringane i samband med politireforma fase II byggjer på tre hovudprinsipp:

  • Regional samordning av administrasjon m.v. i større driftseiningar der tjenestestrukturen er oppretthalden. Dette skal skje utan at det blir innført nye mellomleiarnivå.
  • Samarbeidsordningar med intern fordeling av saksområde mellom fleire driftseiningar.
  • Vidareutvikling av dagens organisasjonsmodell – ingen strukturendringar, men generell satsing på effektiviseringstiltak.

Talet på tenestestader skal oppretthaldast for å sikre nærleik til publikum. Derfor er grensene for politistasjons- og lensmannsdistrikt i svært liten grad blitt regulerte i fase II. Unnataket er noen mindre område i sju politidistrikt, der det synest naudsynt å gjennomføre noen grenseendringar, anten for å gje publikum betre tenester eller for å få ei organisering som er betre tilpassa dagens kommunikasjonsstruktur og befolkningsstruktur. Dette har lokal tilslutning.

Det var våren 2001 Stortinget vedtok å setje i verk politireforma med grunnlag i St. meld. nr. 22 (2000-2001) ”Politireform 2000 – Et tryggere samfunn”. Hovudmåla for politireforma er å få ein politi- og lensmannsetat som meir effektivt kan førebyggje og halde nede kriminaliteten; kan vere meir tenesteytande, publikumsorientert og arbeide meir kostnadseffektivt. Politireforma er den største reforma som har skjedd i norsk politi i nyare tid.

Både av eit samla Storting og regjeringa har sett på reforma som naudsynt, særleg på grunn av nye kriminalitetsmønster og kriminalitetsformer, endringar i demografi, mobilitet og kriminell atferd. Reforma avløyser den tidlegare politiorganiseringa som ut frå dagens krav blei sett på som ineffektiv og uhensiktsmessig. Gammal struktur ga bl.a. ei unødig og ressursøydslande oppsplitting av administrative og operative fellesfunksjonar.

I fase I av politireforma, iverksett frå 1.1.2002, blei talet på politidistrikt redusert frå 54 til 27. Fase II skal gjennomførast i løpet av 2004 og omfattar endring av organisasjonsformene under politidistriktsnivå. Tiltak for å samordne og effektivisere politidistriktets interne drift og administrasjon står sentralt og skal bidra til mer publikumsretta tenester. I 2005 må det gjennomførast justeringer som den nye organiseringa av den sivile rettspleien på grunnplanet krev.

Følgjande reguleringar er vedtekne i dei sju politidistrikta:

  • Éi teneste-eining utfører tenesta i Ringsaker kommune.
  • Éi teneste-eining utfører tenesta i kommunane Bodø og Skjerstad.
  • Éi teneste-eining utfører tenesta i kommunane Beiarn og Saltdal.
  • Éi teneste-eining utfører tenesta i kommunane Tjeldsund, Evenes og Skånland.
  • Arendal politistasjon og Moland lensmannskontor er slått saman.
  • For Fredrikstad kommune blir det oppretta eitt namsfogdkontor.
  • For kommunane Asker og Bærum blir det oppretta eit felles namsfogdkontor.
  • Oppgavene som Askim og Trøgstad lensmannskontor nå utfører i Askim kommune, blir overførte til Askim politistasjon.