Sammen mot barne- og ungdomskriminalitet

Regjeringen ønsker et felles krafttak for å hindre at barn og unge utvikler en kriminell karriere. Seks departement har gått sammen om en handlingsplan med 21 tiltak mot barne- og ungdoms-kriminalitet.

– Å snu en kriminell ungdom krever vett og forstand. Det krever evne til å samarbeide på tvers av etater og fag, og evne til å se det enkelte barns behov, sier justisminister Odd Einar Dørum.

Handlingsplanen "Sammen mot barne- og ungdomskriminalitet" fokuserer på den enkelte unge lovbryter under 18 år – både over og under kriminell lavalder. Målet er å hindre at den enkelte utvikler en kriminell karriere, men også å beskytte omgivelsene mot kriminalitet begått av mindreårige. – Av tiltakene i planen vil jeg spesielt vise til de lokale oppfølgingsteamene som skal følg opp den enkelte lovbryter, sier Dørum.

Planen er særlig rettet mot gjengangerne og de som begår alvorlig kriminalitet. Ungdom mellom 15 og 18 år som sitter i fengsel, enten i varetekt eller etter dom, utgjør en særlig utfordring. Innholdet i straffegjennomføring og samspill med hjelpeapparatet, under og etter fengselsopphold, er avgjørende for å gi denne gruppen nye muligheter.

Tiltakene i planen skal sikre forutsigbar, alderstilpasset og rask oppfølging av den enkelte unge lovbryter gjennom forpliktende og strukturert samarbeid. For ungdom mellom 15 og 18 år skal det legges til rette for "skreddersydd" og samordnet bruk av virkemidlene innenfor strafferetten og samfunnet for øvrig.

Eksempler på tiltak:

• Lokale oppfølgingsteam følger opp den enkelte unge lovbryter. Fire prøveprosjekter skal settes i gang og gå over tre år. Samarbeidet skal omfatte unge lovbrytere både over og under kriminell lavalder. Prosjektene vil blant annet teste løsninger for forpliktende samarbeid, dagens regelverk, samt aktørenes ansvar og roller. Politiet, barnevernet, rusomsorgen, helsevesenet, skolesystemet, kriminalomsorgen og konfliktrådet er sentrale deltagere. Erfaringene vil bli evaluert med tanke på å utvikle en landsdekkende ordning.

• Døgnkontinuerlig barnefaglig oppfølging. I hver av regionene innen den statlige Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) skal det opprettes en vaktordning hvor politiet kan henvende seg.

• Ny modell for institusjonsbehandling. En ny modell for institusjonsbehandling av ungdom med alvorlige atferdsproblemer vil bli prøvd ut i alle fem regionene innen den statlige Barne-, ungdoms- og familietaten (Bufetat) og i Oslo. Modellen vil innholde en utredningsdel, en behandlingsdel i institusjon og en oppfølgingsperiode etter utflytting basert på Multisystematisk terapi (MST).

• "Barnets beste" skal væregrunnleggende. Handlingsplanen bygger på prinsippet om ”barnets beste” i FNs barnekonvensjon. Alle instanser involvert i oppfølging av lovbrytere under 18 år skal ha ”barnets beste” som et grunnleggende hensyn, også i vurderingen av eventuelle straffereaksjoner. Det vil bli sett på muligheter for samarbeid mellom påtalemyndigheten, barnevernet, helse- og sosialetaten og skolen for å finne fram til individuelle, rehabiliterende tiltak som egner seg for den enkelte i en straffegjennomføring.

• Felles forståelse av taushetsplikten. Praktiseringen av reglene om taushetsplikt og opplysningsplikt kan være en utfordring i et samarbeid. Det skal derfor utarbeides en felles veileder for alle instanser som kan bli involvert i oppfølging av risikoatferd.

• Nasjonale retningslinjer i politiet for varsling til barnevernsmyndighetene. Det skal utarbeides felles retningslinjer for å sikre at varsling til barnevernsmyndigheten alltid blir vurdert når mindreårige er involvert i kriminalitet eller når politiet på annen måte er bekymret for at ungdommens atferd kan utvikle seg til kriminell aktivitet.

• Ungdomskontrakt. Gjennom en ungdomskontrakt forplikter den unge seg til å gjennomføre spesifiserte aktiviteter i de to årene kontrakten varer, mot at rettsmyndighetene avstår fra ytterligere rettsforfølgelse. Det skal vurderes hvilke lovendringer som er nødvendige for at Ungdomskontrakt skal kunne brukes hensiktsmessig.

• Tilpassede tiltak under frihetsberøvelse. Det skal utredes tiltak for de yngste fengsels- og varetekstsinnsatte med tilbud spesielt tilpasset de unges særskilte behov og rettigheter. For å ivareta nærhet til familie, nærmiljø og lokalt nettverk skal det utredes et spesialtilpasset tilbud til de aller yngste i hver av kriminalomsorgens seks regioner.

• Utdanning for unge straffedømte. 65 prosent av unge straffedømte har ingen form for videregående opplæring. For å bidra til at straffedømt ungdom kommer i gang med og gjennomfører utdanning, gjennomføres et pilotprosjekt. Ved avsagt dom får den unge tilbud om å bli realkompetansevurdert og få en plan for opplæring som fører frem til en sluttkompetanse.

Handlingsplanen er utarbeidet i samarbeid mellom Justis- og politidepartementet (JD), Barne- og familiedepartementet (BFD), Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Kommunal- og regionaldepartementet (KRD), Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) og Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD), samt underliggende direktorat. Justisdepartementet har ledet arbeidet.

Aktuelle lenker:

• Temaside om barn og unge
• Handlingsplanen " Sammen mot barne- og ungdomskriminalitet" (pdf-format)