Rapport fra Riksrevisjonen juni 2005

Effektivitet i straffesaker

Riksrevisjonen la nylig frem en undersøkelse av et utvalg straffesaker der det ble avsagt dom i 2003. For politi og påtalemyndighet viser imidlertid straffesaksbehandlingen nå en generelt positiv utvikling, både med hensyn til gjennomsnittlig saksavviklingstid for oppklarte forbrytelser og oppklaringsprosenten for forbrytelser.

I Riksrevisjonens undersøkelse ble det påvist manglende måloppnåelse for tre kategorier lovbrudd og ni frister i fem utvalgte tingretter. For syv av de ni fristene i straffesaker ble det i 2003 ikke målt eller rapportert behandlingstid. Undersøkelsen viste også at det ikke var mulig å koble sammen data fra ulike datakilder, og at ulike måter å definere saker på gjorde det vanskelig å utarbeide statistikk.

I undersøkelsen fremgår det at aktørene i straffesakskjeden selv peker på ulike mulige årsaker til fristoverskridelsene, både hos andre aktører i kjeden og hos aktører utenfor kjeden. Årsakene som fremheves er komplekse saker, mangelfullt samarbeid, kapasitet, mangelfulle styrings- og informasjonssystemer samt konkurrerende og manglende prioriteringer.

Status i justissektoren 10. juni 2005

Av de opprinnelig ni fristene Riksrevisjonens undersøkelse omfatter, måles nå tidsbruken for fem av fristene (mot to i 2003).

Utviklingen er positiv når det gjelder behandlingstid for voldssaker med frist og saker der tiltalte/mistenkte var under 18 år på gjerningstidspunktet (både i politiet og domstolene). For straffesaksbehandlingen generelt i politi og påtalemyndigheten er utviklingen positiv både med hensyn til gjennomsnittlig saksavviklingstid for oppklarte forbrytelser og oppklaringsprosenten for forbrytelser.

– I de senere år er det gjennomført flere tiltak for å bedre effektiviteten i straffesakskjeden, men fortsatt er det rom for ytterligere forbedringer og nye tiltak. Jeg vil derfor bruke rapporten konstruktivt i det videre arbeidet med å få til en hurtigere saksavvikling, sier justisminister Odd Einar Dørum.

Saksavviklingsfrister som er forbedret

Frist nr. 1: 90 dager fra anmeldt i politidistriktet til påtalevedtak i politiet. Gjelder for voldssaker med frist.
Foreløpige tall fra straffesaksregisteret STRASAK viser at utviklingen så langt i 2005 er positiv. Fra et gjennomsnitt på 141 dager i 2004 er tidsbruken nede i 115 dager pr. 10. juni 2005.

Frist nr. 2: Seks ukers frist regnet fra status som mistenkt fram til tiltale i saker der tiltalte var under 18 år på gjerningstidspunktet.
Fra 1. januar 2004 er det mulig å måle tidsbruk fra anmeldelse til påtaleavgjørelse i denne type saker. Foreløpige tall fra STRASAK viser at utviklingen så langt i 2005 er positiv. Saksbehandlingstiden var 77 dager i 2004, og pr. 10. juni 2005 er den nede i 63 dager.

Frist nr. 4: To ukers frist fra saken ble mottatt i tingretten til beramming.
Det er mulig å måle i forhold til frist etter innføring av domstolenes saksbehandlingssystem LOVISA i 2004. Utviklingen er også her positiv. I Riksrevisjonens rapport hadde 60 prosent av berammede saker som inngikk i utvalget som ble gjennomgått fristoverskridelse i 2003. I 2004 var overskridelsene for alle berammede saker nede i 44 prosent. I perioden 1. januar til 10. juni 2005 er det overskridelse i 22 prosent av alle berammede saker.

Frist nr. 5: Seks ukers frist fra saken ble mottatt i tingretten til påbegynt hovedforhandling i saker der tiltalte var under 18 år på gjerningstidspunktet
Utviklingen i 2004 og så langt i 2005 er positiv. I rapporten var det overskridelser i 78 prosent av sakene fra 5 utvalgte tingretter i 2003. Samlet var fristoverskridelsene 68 prosent i 2003, 64 prosent i 2004 og 54 prosent i perioden 1. januar til 10. juni 2005.

Frist nr. 9: To måneders frist fra sak mottas i kriminalomsorgen til tidspunkt for påbegynt soning.
Det er fra og med andre halvår 2004 tatt i bruk nytt booking-system i kriminalomsorgen. Det nye systemet gir bedre oversikt over innkomne saker.

Publisert: 16.06.2005