Hva er hovedtrekkene i kriminalitetsbildet?

Etter en nedgang i 2001, var det igjen en oppgang med fire prosent flere anmeldte forbrytelser og forseelser i 2002. Om lag halvparten av de anmeldte sakene gjelder vinningskriminalitet (typisk tyveri og innbrudd) og det er disse sakene som trekker kriminalstatistikken i gal retning med åtte prosent økning. For eksempel er det registrert fem prosent flere sykkeltyverier og det er en markert økning i tyveri av og fra bil.

Et positivt trekk i bildet er at boliginnbruddene har gått ned med hele 27 prosent over en periode på fem år. (1998-2002).

Utviklingen i den registrerte voldskriminaliteten gir grunn til stor bekymring. I 2002 ble det anmeldt 26.561 voldssaker, noe som er 26 prosent flere saker enn for fem år siden. Politiets aktive linje når det gjelder visitasjon og beslag av våpen på offentlig sted bidrar til flere anmeldelser, men er likevel et ledd i en ønsket utvikling. Tallet på anmeldelser for legemsbeskadigelse og trusler med kniv og skytevåpen har samtidig vist en nedgang.

Narkotikakriminaliteten øker, både de grove sakene om innførsel, oppbevaring og salg. Men også bruddene på legemiddelloven som gjelder bruk og besittelse. Summen av alle narkotikaforbrytelser har steget med 21,6 prosent i femårsperioden. Økt innsats fra politiet og dermed større oppdagelsesrisiko er en del av bildet. Forskning tyder på at den faktiske bruken av narkotika øker. Politiet retter særlig sin innsats mot nyrekruttering av unge narkotikamisbrukere.

Det anmeldes flere voldtekter i Norge, 683 i fjor mot 456 for fem år siden. En lovendring i 2000 som utvidet voldtekstbegrepet kan ha innvirket på dette. Stigningen kan også skyldes av kvinner i større grad tør og vil anmelde slike overgrep.

Hvor mange anmeldte lovbrudd blir oppklart?

Etter flere års økning, sank oppklaringsprosenten for forbrytelser fra 37,9 prosent i 2001 til 36 prosent i 2002. Det er stor variasjon mellom ulike typer lovbrudd. Flest oppklaringer skjer i narkotikasaker med 90 prosent. Vinningskriminaliteten – tyveri, innbrudd mv – ligger i den andre enden av skalaen med 19,9 prosent oppklaring.

Rask straffesaksbehandling sikrer bevis, gjør at vitner husker bedre og gir grunnlag for oppklaring av flere anmeldelser. Politiet og påtalemyndigheten har de siste årene fått flere ressurser og har effektivisert sitt arbeid. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden fra anmeldt forbrytelse til positiv påtaleavgjørelse er redusert fra 168 dager i 2001 til 136 dager i 2002.

Hva gjøres for å bekjempe voldsutviklingen?

Årsakene til vold er sammensatte. Det er blant annet en sammenheng mellom vold og dårlige levekår, boforhold og svak integrering av personer med etnisk bakgrunn. Tiltaksplanen mot fattigdom er en innsats for å hjelpe personer ut av en situasjon med vedvarende lav inntekt og levekårsproblemer. Justisdepartementet vil styrke forskningen (og øke kunnskapsnivået) om forholdet utlendinger og kriminalitet.

Politiet arbeider for å hindre vold i familiene og på offentlig sted. Politiets innsats for å avvæpne personer som bærer våpen på offentlig sted har gitt resultater.

På offentlig sted skjer mye av volden mellom unge menn som er alkolholpåvirket. I Oslo viste en undersøkelse at 75 prosent av de involverte i gatevold var påvirket av rusmidler (1998).

Vold mot kvinner skjer i stor utstrekning i hjemmet. Kvinner blir oftere enn menn utsatt for gjentatte voldshandlinger. Regjeringens kvinnevoldsutvalg vil i løpet av året legge fram sine forslag til tiltak for å forbedre situasjonen for kvinner og barn som blir utsatt for vold i nære relasjoner. Politidirektoratet og Oslo politidistrikt arbeider med et pilotprosjekt for bruk av mobile voldsalarmer. Det er en utfordring å få teknologien så god at politiet med stor grad av sikkerhet kan nå offeret. Tilbudet planlegges å være landsdekkende i løpet av året.

Hva skjer i arbeidet mot økonomisk kriminalitet?

Regjeringen fremmer i høst en ny handlingsplan mot økonomisk kriminalitet. Profittmotivet er et fellestrekk ved mye av den økonomiske kriminaliteten. Justisdepartementet har etablert et antikorrupsjons- og hvitvaskingsprosjekt. Prosjektet utgir i høst en inndragningsmanual som et ledd i arbeidet med å heve kompetansen i politiet og påtalemyndigheten om bruk av inndraging av utbytte i kampen mot økonomisk kriminalitet.

Årsskiftet er siste frist for å heve egenkapitalen i aksjeselskap til 100.000 kr. Som en følge av at en del AS trolig vil bli tvangsavviklet settes det inn 40 mill kr ekstra til bostyrets gransking av konkurser.

Hvordan bekjempes organisert kriminalitet?

Den organiserte kriminaliteten, ofte med internasjonalt tilsnitt, er stadig mer profesjonelt organisert og utfordrer evnen til samordnet innsats på tvers politidistrikt og landegrenser. Justisdepartementet og Politidirektoratet har etablert Rådet for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet (ROK) og CATCH-prosjektet som spydspisser i kampen mot organisert kriminalitet.

I juni vedtok Stortinget en lov med en rekke tiltak mot organisert kriminalitet og menneskehandel. Den skjerper straffene for handlinger som utøves av organiserte kriminelle grupper. Politiet gis større muligheter til grenseoverskridende observasjon.

Innsatsen mot menneskehandel, særlig handel med kvinner og barn, er intensivert. En handlingsplan for å bekjempe slik handel ble lagt fram i vår. Nye straffebud som rammer bakmenn som utnytter mennesker til prostitusjon og tvangsarbeid, er vedtatt.

Hvordan styrkes rettssikkerheten?

Enkeltmenneskets rettssikkerhet styrkes med opprettelsen av Gjenopptakelsekommisjonen i straffesaker som starter sitt arbeid høsten 2003. Denne høsten trer også nye regler om erstatning for uberettiget straffeforfølgning i kraft. Det er satt av til sammen 11 millioner kr på budsjettet for å dekke utgiftene til disse to ordningene.

Ordningen med fri rettshjelp styrkes ved at inntektsgrensen økes til 230.000 kr, samtidig som egenandelene avskaffes. Dette utgjør en budsjettøkning på 54,5 mill. kr på 2004-budsjettet.

Hvordan er utviklingen i soningskøen?

Politiet etterforsker flere saker og domstolene idømmer flere personer fengselsstraff. For eksempel har narkotikalovbrudd med ubetinget fengselsstraff økt fra 5926 dommer til 7559 dommer i tiårsperioden 1991-2001. Konsekvensen er at soningskøene økte også fra 2002 til 2003, men veksten flatet ut i annet kvartal i år. Kriminalomsorgen vil ha etablert 301 nye plasser i perioden 2002 – 2004. Som et midlertidig tiltak med etts års varighet foreslår regjeringen fremskutt løslatelse på fem dager for innsatte med dommer under 90 dager og 10 dager for dem med lengre dommer.