Innsynsordningen ble opprettet da det ble avdekket regelbrudd fra overvåkingspolitiets side overfor norske borgere (Lund-kommisjonens rapport). Dette førte til at folk kunne søke om innsyn i dokumenter eller opplysninger som er registrert om dem i overvåkingspolitiets arkiver og registre. Medlemmene av Innsynsutvalget samt klagenemnd ble oppnevnt i desember 1999 og i januar 2000. Sluttdatoen for å søke om innsyn var 31. desember 2002.

Det er totalt gitt innsyn i 2134 saker, mens det i 314 saker er helt nektet innsyn. Årsrapporten viser at det i 3486 saker ikke ble gjort funn. Det vil si at søkerne ikke var registrert i arkivene i rundt halvparten av de ferdigbehandlede sakene.

Enkelte typer opplysninger er etter innsynsloven § 2 unntatt fra innsyn:

• Det skal ikke gis innsyn såfremt dette vil kunne skade Norges forhold til en fremmed stat.
• Det skal ikke gis innsyn såfremt sikkerhetsmessige eller personvernmessige hensyn tilsier at det gjøres unntak fra innsynsretten.
• Det skal ikke gis innsyn i opplysninger som oppgir kilder eller navn på tjenestemenn i overvåkingspolitiet eller dommere i telefonkontrollsaker.
• Det skal ikke gis innsyn i opplysninger som kan skade forholdet til samarbeidende tjenester eller for øvrig gi kjennskap til overvåkingstjenestens lovlige metoder på en slik måte at det kan hindre gjennomføringen av overvåkingstjenestens oppgaver.

Om noen har lidd alvorlig skade som følge av overvåkningspolitiets virksomhet, kan innsynsretten gi grunnlag for økonomisk kompensasjon. Erstatningen er begrenset oppad til kr 100 000,-

Årsrapporten viser at per 31. desember 2004, var 431 saker om erstatning ferdigbehandlet. I 218 saker er det gitt erstatning med til sammen 7.709.997,- kroner. 187 søknader er avslått.

Innsynsutvalgets årsrapport 2004