Varetekt og isolasjon

Det er retten som beslutter varetekstfengsling og vilkår.Vilkårene er fare for bevisforspillelse. I tillegg kreves det at isolasjonen ikke er et uforholdsmessig inngrep.

Bruk av varetekt reguleres av straffeprosessloven av 22.05.1981. Det er politi/påtalemyndighet som vurderer om varetektsfengsling er nødvendig og om lovens vilkår anses oppfylt. Spørsmålet om varetektsfengsling avgjøres av retten. Retten fastsetter en tidsfrist for fengslingen og bestemmer hvilke restriksjoner den varetektsfengslede eventuelt skal være undergitt. Innenfor rammen av det som er fastsatt av retten kan politi/påtalemyndighet foretas lempninger i restriksjonene.

I henhold til endringer i straffeprosessloven som trådte i kraft 01.10.2002 kan retten bl.a. bestemme at den varetektsfengslede skal undergis hel eller delvis isolasjon. Formålet med lovendringen var å sikre en mer betryggende behandling av spørsmålet om bruken av isolasjon samt å begrense bruken og varigheten av denne.

Hel isolasjon innebærer at vedkommende skal utelukkes fra fellesskap med alle andre innsatte. Vilkårene er at det er en nærliggende fare for bevisforspillelse dersom vedkommende ikke holdes isolert. I tillegg kreves det at isolasjonen ikke er et uforholdsmessig inngrep.

Tidsfrist
Hvis den siktede er under 18 år skal fullstendig isolasjon bare besluttes når det er særlig påkrevd. Det skal alltid settes en tidsfrist for isolasjonen. Varetektsfengslede som er under 18 år kan aldri holdes isolert i et sammenhengende tidsrom av mer enn 8 uker.

Delvis isolasjon vil si at den innsatte utelukkes fra samvær med bestemte andre innsatte, for eksempel medsiktede i samme sak. Det er ikke fastsatt egne vilkår for å bruke delvis isolasjon, men det vil bare kunne besluttes når det er grunn til det. Også i slike tilfeller vil det mest praktiske grunnlaget være fare for bevisforspillelse. Også delvis isolasjon kan bare besluttes når det ikke fremstår som et uforholdsmessig inngrep.

Begrensninger
Gjennomføring av varetektsfengslingen reguleres av lov om gjennomføring av straff av 18. 05.2001. Ettersom Norge ikke har egne varetektsfengsler plasseres den varetektsfengslede i ordinære fengsler som også tar imot domsinnsatte. Etter straffegjennomføringsloven kan varetektsinnsatte ikke pålegges andre innskrenkninger i friheten enn det som er nødvendig for å sikre formålet med fengslingen eller for å opprettholde ro, orden og sikkerhet i fengselet. Dette innebærer at varetektsfengslede som ikke er undergitt isolasjon har samme adgang som domsinnsatte til å delta i fritidsfellesskap og aktiviteter. Dette gjelder selv om de er undergitt andre restriksjoner, f.eks brev og besøksforbud. Det er dessuten uttrykkelig bestemt at varetektsinnsatte så langt det er praktisk mulig skal ha adgang til å delta i arbeid, opplæring, program eller andre tiltak.

Spesielt belastende
Varetekt i isolasjon er spesielt belastende og utgjør en risiko for innsattes psykiske helse. For å bøte på skadevirkningene har Kriminalomsorgens sentrale forvaltning gitt sentrale retningslinjer for behandling av varetektsinnsatte. De tilsatte skal vise stor grad av imøtekommenhet og yte praktisk hjelp så langt det er mulig. Fengselsprest, sosialtjeneste og helsepersonell oppfordres til å vie denne gruppen innsatte særlig oppmerksomhet. Det kan også være aktuelt for innsatte å motta besøk fra faste besøkende, herunder Røde Kors visitortjeneste. Dette må i tilfelle vurderes i samråd med politi/påtalemyndighet. Ifølge retningslinjene til straffegjennomføringsloven skal det ellers legges til rette for at varetektsinnsatte kan delta i aktiviteter av ulikt slag, som trim, spill, selvstudier og brevkurs i den grad dette ikke omfattes av eventuelle restriksjoner eller er tilpasset disse.