Innlegg i Dagbladet, 21. november

Fordi jeg møter ofrene….

Av justisminister Odd Einar Dørum (V)

Regjeringen fører en kamp mot kriminalitet uten å kaste hevdvunne rettsprinsipper på båten.

Dagbladets Halvor Elvik har syv spalter til rådighet for en kommentarartikkel 17. november, hvor han farer med syvmilsstøvler over kriminalpolitikken fra Inger Louise Valles tid til i dag.

Elvik hevder først at jeg smurte tjukt på om farene ved den organiserte kriminaliteten for å begrunne opprettelsen av Politidirektoratet. Så mener han at nye lovtiltak innskrenker siktedes rettigheter. Dette skjer angivelig fordi jeg driver popularitetsjakt.

Jeg kan forsikre Dagbladet at jeg tok opp organisert kriminalitet i Norge lenge før jeg ble justisminister. Jeg manet til kamp mot en illevarslende økning i narkotikaomsetning og prostitusjon. Jeg fortalte at forretningsmenn i innvandrermiljøene ble truet til å betale beskyttelsespenger. Jeg sa at jeg som liberaler reagerer sterkt på at folk føler fysisk og psykisk frykt i vårt samfunn. (Se Aftenposten 1. mars 1995).

Mitt utkikkspunkt var ikke regjeringstaburetten, men mine mange år i Kirkens Bymisjon og som leder for kontaktutvalget mellom staten og innvandrerorganisasjonene.

Jeg har vandret på skyggesiden og truffet ofrene for den organiserte kriminaliteten. Engasjementet mot organisert kriminalitet springer ut av den samme kilde som mitt medmenneskelige engasjement ”for folk i nød, uansett bakgrunn, hudfarge, og statsborgerskap”, som Dagbladet innrømmer meg.

De forslag vi har fremmet i kampen mot organisert kriminalitet bunner i noe langt mer enn ”tidsånden”, som er en av Elviks forklaringsmodeller. Regjeringens initiativ i disse sakene skyldes at samfunnet utfordres av en råere kriminalitet, der de kriminelle ikke går av veien for å bruke vold og trusler om vold.

Det virker som om Dagbladet mener at lovtiltakene mot terrorisme og lovtiltaket for å beskytte politiets vitner gjør den store forskjellen på min første og nåværende periode som justisminister. Uten å gå i detalj om disse sakene, ber jeg leserne merke seg at vi fører en kamp mot kriminalitet uten å dele ut vide, generelle fullmakter til politiet. I spørsmålet om beskyttelse av politiets kilder, går vi veien om lovregulering av fullmakter. Før kjennelsen i Høyesteretts kjæremålsutvalg kunne politiet i en viss utstrekning holde kildene skjult. Nå foreslår jeg nye rettssikkerhetsgarantier og betryggende prosedyrer for etterprøving av politiets etterforskning på områder hvor dette i dag ikke er regulert. Slik mener jeg vi ivaretar hevdvunne rettssikkerhetsgarantier selv om internasjonal terrorisme og organisert kriminalitet tvinger fram redskap som vi før ikke trengte.

Jeg har noen ganger sitert Hans Skjervheims ord om det liberale dilemma: ”Vi kan ikke være så liberale at vi lar de illiberale kreftene vinne”. Jeg er opptatt av at samfunnet må tørre å se at det finnes kriminalitetsformer bortenfor det de fleste møter til daglig, og som samfunnet ikke kan stå vergeløst overfor.

Dagbladet har klistret til meg merkelapper som ”populist” og ”hevner” når jeg har fremmet straffeskjerpende lover. Men det finns andre trekk ved kriminalpolitikken for den som leter bak de mest medieomtalte sakene. I porteføljen av ”mykere justispolitikk” kan jeg stikkordsmessig nevne: Tiltak for barn og unge på glid over i en kriminelle løpebane. Økt bruk av straffereaksjoner i stedet for fengsel. Megling i konfliktråd. Bekjempelse av familievold og handel med kvinner og barn. Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. Innsyn i egen mappe hos overvåkingspolitiet. Utvidet erstatning for straffeforfølgning som ikke fører til fellende dom. Nye tiltak for å styrke ofrenes stilling i rettspleien.

Jeg vil fortsatt bruke min plattform som justisminister til en kamp mot organisert kriminalitet, samtidig som jeg legger stor vekt på kriminalitetsforebyggende tiltak.