Nasking og pågripelse

Kommentar ved statssekretær Jørn Holme

Det har vært en debatt om lovendringen som i dag trer i kraft om retten til borgerlig pågripelse når det gjelder naskeri. Stortingsrepresentant Knut Storberget kaller det ”sheriff-politikk” når private nå kan stanse og holde tilbake en butikktyv som tas på fersk gjerning. Dagbladet kritiserer på lederplass at ”alle kan være politi”.

Sheriffen er ikke noe treffende bilde. Ingen privatperson kan gå lenger enn å stanse og holde en nasker til politiet kommer. Dette er en borgerrett, som straffeprosessloven har hjemlet i alle år. Men det var trukket en grense, avhengig av om handlingen kan straffes med mer eller mindre enn seks måneders fengsel. I praksis har skillet gått ved en verdi på 2000 kr. Jeg synes dette skillet er meningsløst. Nasking og småtyverier utgjør beløp man ikke skal kimse av. I Oslos forretninger stjeles det for en million kr om dagen. Det er særdeles dårlig grensesetting og oppdragelse når en ungdomsgjeng kan slippe unna bare de gir fra seg varen som vitterlig er stjålet. Butikkeieren eller en vekter har ikke kunnet holde naskeren på bakrommet til politiet var koblet inn.

Om en borgerlig pågripelse skjer i eget hjem eller i en butikk, er det klare grenser for hvor langt man kan gå. Vektere og andre privatpersoner må være klar over at de kan komme i en situasjon hvor vi trer over grensen til urettmessig maktbruk og frihetsberøvelse. Men butikkeieren kan altså ta en nasker i ermet, føre ham inn på bakrommet og holde ham i rimelig tid til politiet kommer. Hvis politiet ikke kan rykke ut, må naskeren slippes.

Vi håper at lovendringen sammen med andre tiltak kan demme opp for småtyveriene i samfunnet.

Mer om de nyereglene i straffeprosessen