Dagsavisen torsdag 8. august
Justisminister Odd Einar Dørum (V)

Strafferettspleiens ulike sider

Stortingsrepresentant Knut Storberget anstrenger seg hardt for å skape et bilde av justispolitisk uenighet og splid mellom Arbeiderpartiet og regjeringen (Dagsavisen 28. juli).

”Det har inntil nylig vært enighet om at kriminalitet bør forebygges”, skriver Storberget og antyder at slik enighet ikke lenger finnes. ”Så langt har det vært mulig å tilkjennegi at fengslene må sørge for at de som soner, rehabiliteres”, skriver han og lar leserne forstå at ingen lenger ønsker at domfelte føres tilbake til samfunnet.

Jeg kan ikke nekte Storberget å erklære sin uenighet. Men Storberget virker ikke helt trygg på egen argumentasjon og har påpasselig lagt til et spørsmålstegn i tittelen: Strafferett i krise, Dørum?

Storberget anfører følgende grunnlag for sine påstander: A. Det skjedde en økning i antall anmeldelser i år 2001. B. Arbeiderpartiet hadde et forslag om økte bevilgninger til kriminalomsorgen som det ikke fikk flertall for. C. Storberget og Arbeiderpartiet var uenig i definisjonen av ”terrorisme” da straffeloven ble endret etter 11. september.

La oss ta tingene i rekkefølge:

Anmeldelsesstatistikken viste en økning på 7 prosent fra i fjor til i år. Grove narkotikaforbytelser og mer økonomisk kriminalitet trekker opp tallene. Utsiktene er dystre, skriver Storberget.

Tallet på registrerte anmeldelser svinger fra år til år. Over en fem års periode er det anmeldt totalt 3 prosent flere saker til politiet. Når Storberget trekker fram brudd på narkotikalovgivningen, må man huske at dette er en type kriminalitet hvor politiet står for nesten alle anmeldelser. Det er politiets innsats og prioriteringer som kan leses i statistikken. Det er nok å ta fatt på, bevares. Men tallene skyter i været fordi saksområdet prioriteres og politiet gjør en god jobb. Når det gjelder økonomisk kriminalitet skyldes 90 prosent av økningen hele 900 anmeldelser fra Oslo ligningskontor til Oslo politidistrikt for manglende innsendt selvangivelse. Ligningskontoret har tidligere ikke anmeldt slike saker. Flere anmeldte saker er ikke ensbetydende med økt kriminalitet i samfunnet. I de sakstypene Storberget nevner, er flere anmeldelser først og fremst en synliggjøring av mørketall.

Det er for øvrig ikke riktig at det er færre som dømmes for voldtekt, men det er fortsatt slik at det er relativt få anmeldelser som fører til tiltalte og dom. Og dette er ikke godt nok. Noe av det viktigste vi kan gjøre i norsk justispolitikk i årene framover, er å styrke kvinners rettsstilling.

Saksbehandlingstiden i politiet er sterkt redusert, fra et gjennomsnitt på 202 dager for fem år siden til 168 dager i fjor. Nedgangen forsetter i år. Lest med Storbergets briller blir dette til at kvaliteten på politiets arbeid reduseres! Dette er det ikke belegg for. Jeg mener at kortere saksbehandlingstid hever kvaliteten og øker muligheten for oppklaring. Det er uforståelig at Storberget stiller seg kritisk til en slik tydelig forbedring i politiets arbeid.

Hvis Storbergets tese skulle ha noe for seg, ville en tro at domstolene frifant flere på grunn av bevismangel. Men det har tvert i mot funnet sted en svak nedgang i andelen frifinnelser i straffesaker.

Jeg er selvsagt enig i at vi har store utfordringer i kriminalomsorgen. Politi og domstoler har fått større ressurser og har lyktes med å øke sin effektivitet. Det bør alle si seg fornøyd med. Men en konsekvens er at mange straffedømte venter på soning. Det er ikke heldig for noen. Jeg er enig med Storberget i at dagens situasjon langt fra tilfredsstillende.

Men av og til er det slik at man skaper et nytt problem ved å løse et annet. Nå går vi løs på soningskøen med krum nakke. Regjeringen fikk flertall for en styrking av kriminalomsorgens budsjetter med 33 mill kr i revidert budsjett. Bevilgningen går til Vardåsen leir på Kongsvinger som åpnes i neste måned med 40 åpne plasser og med ytterligere 70 plasser fra neste høst. I Trondheim får vi i tillegg 11 ekstra plasser i høst. Det arbeides spesielt med varetektskapasiteten i Bergensområdet og med planleggingen av et nytt stort fengsel i Halden i Østfold med 251 plasser. Departementet vurderer også økt bruk av tomannsceller der det er helsemessig og sikkerhetsmessig forsvarlig.

Arbeiderpartiet fremmet riktignok et forslag om 20 millioner ekstra til kriminalomsorgen, men regningen skulle dekkes på andre poster på justisbudsjettet og det var ikke aktuelt for flertallet på Stortinget. Vi er innstilt på å vurdere behovene i kriminalomsorgen ved hver korsvei.

Storberget synes å mene at det skjer en glideflukt fra en human rettspleie (”som tidligere var god Venstre-politikk”) og underbygger dette med lovtiltakene mot terrorisme. Uenigheten gjelder definisjonen av hva en terrorhandling er. Etter Arbeiderpartiets forslag til definisjon ville ikke et bombeangrep som dreper hundrevis av personer for å skape alvorlig frykt i en befolkning, være en terrorhandling. Dette kunne jeg ikke godta. Norges definisjon av terrorhandlinger ville blitt snevrere enn i Sverige, Danmark og resten av EU, og det er fare for at vi ville fremstått som halvhjertede deltakere i kampen mot terrorisme.

Ja, vi har valgt en hard linje i kampen mot terrorismen. Det er nødvendig. Men vi har ikke gått på akkord med rettsstatens prinsipper.

Storberget gir leserne inntrykk av at denne regjeringen er ensidig opptatt av straffeskjerpelser. Det er et helt fortegnet bilde, og tar heller ikke hensyn til helheten i tiltakene mot kriminalitet. Stortinget fikk for eksempel nylig oversent nye lovtiltak mot barne- og ungdomskriminalitet, som legger stor vekt på politiets forebyggende arbeid . Proposisjonen inneholder forslag om politiets håndtering av barn og unges kriminalitet, men også arbeidet i andre ledd i straffesakskjeden: i påtalemyndigheten, i konfliktrådene og samarbeidet mellom politi, hjelpeapparat og foreldre.