Innlegg sendt regionavisene 16.07.02

Vitner må beskyttes!

Vitner som ikke lenger våger å meddele det de vet er et økende problem i norsk rettspleie. For kort tid tilbake ba jeg derfor Politidirektoratet (POD) å iverksette en rekke tiltak for å skjerpe sikkerheten til vitner i alvorlige straffesaker. Vi kan ikke akseptere at kriminelle går fri fordi viktige vitner trues til taushet.

Av justisminister Odd Einar Dørum

Vitner er avgjørende for rettsstaten. I det øyeblikk vitner trues på liv og helse – i forsøk på å få de fra å vitne – stilles vårt rettssystem på prøve. Som rettsstat plikter vi å beskytte vitnene - menn og kvinner som er avgjørende i kampen mot alvorlig kriminalitet.

Tiltak

Jeg har bedt Politidirektoratet iverksette en rekke konkrete tiltak for å beskytte utsatte vitner i alvorlige straffesaker. Vitner som føler seg truet skal blant annet få tilbud om vakthold, voldsalarm, identitetsbytte, skjerming i offentlige registre og hjelp til å starte et nytt liv på ukjent sted.

Min ambisjon er at det så snart som mulig også skal være mulig for truede vitner å få støtte til å starte et nytt liv i Sverige, Danmark, Finland eller på Island – i de tilfeller der det er nødvendig. Slike dramatiske tiltak kan i visse tilfeller være helt nødvendig, fordi de kriminelle miljøene ikke glemmer. En ”angiver” risikerer i noen ekstreme tilfeller å leve i fare livet ut. Tiltakene kan også omfatte eksempelvis vitnet sin nære familie og andre siktede i en straffesak.

Organisert kriminalitet

Norsk politi står ovenfor en krevende kamp i bekjempelsen av organisert kriminalitet. Skal vi ha en sjanse i denne kampen, er vi ofte avhengig av vitnene. Personer som har kjennskap til noe de vet vil ha betydning i en straffesak må våge å gå til politiet med sin kunnskap. Den tryggheten må være til stede på tross av at det eksempelvis er utpressing eller narkotikasmugling vi står ovenfor.

Å bli et vitne mot organisert kriminalitet betyr ofte at man selv våger å bryte ut av et miljø. Eksempelvis er vi ofte avhengig av ofrene for menneskehandel – også kalt trafficking – for å ta bakmennene. Skal disse vitnene våge å bryte ut må de ha en solid sikkerhet. De må ha en visshet om at norsk politi gir de den nødvendige beskyttelse fra eventuelle trussler og mulige hevnaksjoner.

Lokalt politi ansvarlig

Ansvaret for oppfølging og iverksettelse av vitnebeskyttelsestiltak er tillagt det enkelte politidistrikt. Men i tillegg til innsatsen i politidistriktene, skal Politidirektoratet etablere en sentral enhet for å koordinere såkalte nivå 2-saker. Dette er saker hvor vitner er ekstremt utsatt, og hvor flere politidistrikt er involvert. Den sentrale enheten i Oslo skal finne praktiske løsninger for utsatte vitner i de mest krevende sakene. Videre skal enheten gi råd til det enkelte politidistrikt.

I dette viktige arbeidet har jeg bedt om at politiet samarbeider med andre berørte etater. Dersom vitnebeskyttelsen skal kunne fungere optimalt, må det etableres kontakt med eksempelvis skatte- og trygdemyndigheter, banker og forsikringsselskaper.

Vår evne til å beskytte vitner er i ytterste forstand en test på vår rettsstat. I en verden hvor den organiserte kriminaliteten stadig hardner til og finner stadig mye metoder, er vitnene avgjørende. Det er vi nødt til å ta inn over oss samt å ta de nødvendige forholdsregler for.