For å kunne skape et tryggere samfunn, er vi helt avhengig av å fokusere sterkere på personen som utøver vold. Regjeringen legger nå opp til økt fokus på behandling av voldsutøvere.

Kampen mot volden er svært viktig og nødvendig. For meg som justisminister er det uakseptabelt at vi i vår hverdag skal føle utrygghet og angst for å bli utsatt for umotivert eller tilsiktet vold. Særlig er kvinner og unge menn utsatt. Det er ikke akseptabelt at kvinner lever i redsel for vold i sine egne hjem, eller at unge menn føler seg utsatt når de ferdes i det offentlige rom.

Fokus på utøveren

En offensiv mot vold er nødvendig, men ikke enkelt – det krever systematisk jobbing! Mye av volden er skjult og således vanskelig å gripe fatt i. Spesielt gjelder dette såkalt familievold som særlig rammer kvinner og barn. Videre er det svært komplekse årsaker til volden. Vi har de siste årene bygd opp et apparat for å fange opp og beskytte ofre for vold. Den jobben er ikke sluttført. Men vi må ha flere tanker i hodet samtidig. Det er nødvendig for å arbeide preventivt. Vi må begynne å fokusere langt mer på hvordan vi skal endre et voldelig adferdsmønster. Vi er kort og godt nødt til å fokusere mer på voldsutøveren selv for å kunne bryte voldsspiralen.

Voldsmåling

Justisdepartementet foretok 21-27 august i år en voldsmåling. Hensikten var å danne seg et bilde av hvor stor forekomsten av vold i nære relasjoner er. En slik registrering er komplisert, ikke minst fordi denne typen vold som oftest finner sted bak husets fire vegger, er svært tabubelagt og holdes skjult.

Målingen viste at det i måleuken var over 1000 henvendelser fra kvinner som opplevde vold i nære relasjoner til bl.a. politiet, krisesentrene, familievernkontorene, legevaktene osv. I samme periode var om lag 1500 barn berørt av vold og trusler fra noen de har nære bånd til. Voldsutøveren viste seg å være en mann i nesten 85% av tilfellene. Av viktige momenter her er den høye forekomsten av mannlige utøvere av vold, og den høye andelen barn som berøres av den. Denne erkjennelsen ligger til grunn i arbeidet med regjeringens nye handlingsplan mot vold mot kvinner og barn. Den legges fram i løpet av inneværende år.

Voldsmålingen er på ingen måte uttømmende, og vi må dessverre forholde oss til at det fortsatt eksisterer store mørketall. Men mitt håp er at en slik måling kan være et bidrag i arbeidet med å synliggjøre den ”skjulte” volden og gjøre den til et anliggende som angår oss alle som medmennesker, og offentlige myndigheter. Økt offentlig fokus vil bidra til at flere kvinner velger å søke hjelp og bistand eller å bryte ut av voldelige forhold.

Behandlingsopplegg

Det er den ordinære helsetjenesten som har ansvaret for behandling av innsatte og domfelte. Kriminalomsorgens oppgave er primært å legge til rette for at den enkelte innsatte kan motta et godt behandlingstilbud. Vi vet at tilgangen på hjelp for voldsdømte har vært sparsom. Men foregangsarbeid skjer nå også innen dette feltet.

I statsbudsjettet for kommende år satses det på å bygge opp og øke tilbudet om voldsbehandling og sinnemestring for personer med voldsproblemer. Innen kriminalomsorgen ble det i inneværende års budsjett bevilget 14 millioner til arbeidet med innhold på soning. Av disse var 1,5 millioner spesifikt øremerket tiltak ovenfor voldelige menn. For kommende år foreslår regjeringen å plusse på med ytterligere 5 millioner. Det er fordi vi her ser at det eksisterer et stort udekket behov som må styrkes.

Ved St.Olavs Hospital, avdeling Brøset i Trondheim, er det utviklet et tilbud til menn med volds- og aggresjonsproblemer. Dette sinnemestringsprogrammet har vært banebrytende i å utvikle behandlingsopplegg for denne gruppen menn. Likeledes har stiftelsen Alternativ til Vold (ATV) jobbet systematisk og målrettet med å utarbeide et behandlingsopplegg for voldelige menn. ATV har så langt avdelinger i Oslo, Drammen og Langesund. Det eksisterer i dag samtalegrupper blant innsatte med volds- og aggresjonsproblemer, ledet av kriminalomsorgens ansatte under veiledning av ATV.

For å styrke og samle kompetansen om vold og traumer vil regjeringen i 2004 opprette et nasjonalt kompetansesenter om vold og traumer. Senteret skal drive tverrfaglig forskning, utdanning og veiledning. Tverrfaglighet er også innen dette feltet essensielt dersom vi skal ha håp om å lykkes i arbeidet med å bistå både offer og gjerningsperson. Eksempelvis er det for kriminalomsorgen vesentlig med et godt samarbeid med fagpersonell innen helsesektoren, dersom vi skal kunne stable på beina et godt fungerende opplegg som kan møte domfelte med et voldsproblem.

Stort lerret!

Det er et behov for å fortsatt bedre tilbudet innen voldsbehandling og sinnemestring, derfor foreslår regjeringen en styrking. Tiltakene jeg her kort har skissert er langt fra nok for å bekjempe volden. Men de er unike i det at de setter voldsutøveren i sentrum. Vi har de siste årene gjennomført en rekke tiltak som tar sikte på å beskytte ofrene for vold, som utvidet besøksforbud og arbeid med voldsalarmer. Disse tiltakene skal vi arbeide videre med. Men vi har en lang vei å gå i å rette fokus mot utøveren. Dette arbeidet har vi nå for alvor begynt på.