En god psykisk helse er et viktig fundament for å mestre livet. Barn og unges psykiske helse angår oss alle, som foreldre, besteforeldre, medmennesker og politikere. Barn og unge har ingen fagforening eller interesseorganisasjon som er opprettet av barna selv. De er avhengige av at vi voksne taler deres sak. Derfor ønsker Regjeringen å sette barna i sentrum. Å investere i tiltak som kan bidra til en god psykisk helse for barn og unge, er en investering i fremtiden. Som et ledd i denne investeringen legger Regjeringen nå frem en omfattende strategiplan for barn og unges psykiske helse.

Norske barn er gjennomgående friske og har en god fysisk og psykisk helse. Likevel vet vi at psykososiale problemer er utbredt. Det kan dreie seg om ensomhet, mistrivsel, omsorgssvikt og mishandling som kan slå ut i tristhet, atferdsproblemer, skoleproblemer, spiseforstyrrelser, rusmisbruk og kriminalitet. En mindre gruppe barn har alvorlig psykisk sykdom med store konsekvenser for hvordan de fungerer i dagliglivet.

Strategiplanen bygger på flere perspektiver:

• Mestringsperspektivet baserer seg på betydningen av å styrke den enkeltes egne ressurser i alt helsefremmende, forebyggende og tiltaksrettet arbeid mot barn og unge.
• Brukerperspektivet , som handler om betydningen av at barn og unge selv er sentrale ved utforming av tiltak og fremtidige valg.
• Kunnskapsperspektivet legger vekt på å bruke tilgjengelig kunnskap og å skaffe kunnskap der den mangler.
• Helhetsperspektivet understreker betydningen av å se den enkeltes behov og samlede livssituasjon i sammenheng.

Strategiplanen for barn og unges psykiske helse har en klar helsefremmende og forebyggende profil. Den fremmer strategier og tiltak som skal bedre barn og unges psykiske helse på de arenaer hvor de befinner seg. Tittelen "Sammen om psykisk helse" symboliserer en helhetlig politisk tenkning. Sju departementer har samarbeidet om planen.

Det overordnede målet med strategiplanen er å bidra til en god psykisk helse for barn og unge. Regjeringen har valgt å fokusere på følgende områder gjennom 100 tiltak:

• Barn og unges møte med samfunnet
• Barn og unges møte med tjenestene
• Kunnskap og kompetanse i tråd med barn og unges behov.

Den omfatter strategier og tiltak som retter seg henholdsvis mot alle barn og unge, mot barn, unge og familier i risikogrupper og mot barn og unge som allerede har psykiske problemer og lidelser. Barn, unge og familier med sammensatte problemer må i dag ofte forholde seg til tjenester som ikke er godt nok koordinert. Strategiplanen skal derfor bidra til å sikre et mer helhetlig tjenestetilbud som er tilpasset brukernes behov.

I følge FNs barnekonvensjon som nå er blitt en del av norsk lov, har samfunnet plikt til å ivareta barns beste på alle livsområder. FNs barnekonvensjon vektlegger spesielt barns rett til å bli hørt og respekten for barns synspunkter. Planen inneholder derfor tiltak om bedret informasjon til barn og unge om deres rettigheter og om psykisk helsearbeid, kartlegging av barn og unges brukererfaringer med institusjoner, opplæring av talspersoner for barn og unge og regelmessige rapporter om barn og unges levekår hvor barn selv høres.

I forlengelsen av arbeidet med planen vil vi fremheve følgende fire utfordringer:

Den første utfordringen er knyttet til hvordan vi best kan forebygge at barn utvikler psykiske problemer. Familiens rolle er sentral. Dessuten innvirker alle samfunnssektorer på og har et ansvar for barn og unges psykiske helse. Hvordan et lokalmiljø utvikles med bolig- og infrastruktur, skolemiljø, og kultur- og fritidssektor, har innvirkning på den psykiske helsen til de som skal vokse opp i dette miljøet. Det samme gjelder hvilket fokus som rettes mot familie- og nærmiljøet. Det er av stor betydning at barn deltar aktivt i et kulturliv, slik at de får utviklet sin følsomhet, kreativitet og opplevelsesevne. Gjennom kulturaktiviteter lærer barn også å samhandle med andre, med alt det positive det medfører.

En vel så viktig faktor er hvordan vi tar vare på hverandre i hverdagen. Det handler om verdier som respekt, toleranse og solidaritet, og om kunnskap om og forståelse for hva som gir grunnlag for positiv utvikling. Det er et mål å skape et åpent og inkluderende samfunn hvor ulikheter og mangfold blir akseptert og verdsatt. Vi må arbeide for at forebyggende og helsefremmende tiltak kan komme alle barn og unge til gode.

Den andre utfordringen er hvordan vi kan skape et samfunn som tar vare på barn og unge med risiko for å utvikle psykiske problemer og lidelser. Særlig utsatt er barn som vokser opp i sosialt belastede miljøer, barn utsettes for omsorgssvikt og barn som blir mobbet og utestengt. Enslige mindreårige asylsøkere som kommer til landet uten voksne omsorgspersoner, krigsskadde barn og andre barn som skal skape seg en helt ny tilværelse i et fremmed land kan i en periode ha behov for særlig omsorg. For at barn og unge som befinner seg i en risikosituasjon eller har en atferd som skaper problemer for andre mennesker, f eks bruk av vold og trusler, skal kunne mestre eget liv, trengs det egne målrettede tiltak. Disse må komme i tillegg til generelle tiltak som skal bedre oppvekstvilkårene for alle barn.

Den tredje utfordringen er hvordan vi kan ivareta barn, unge og foreldres behov i møte med hjelpeapparatet. Fra brukerhold blir hjelpeapparatet ofte kritisert for at foreldre og barn må springe fra den ene tjenesten til den andre. Slik skal det ikke være. Tjenestene skal tilpasse seg brukerne, og ikke omvendt. I høst starter vi en bred utredning av det samlede tjenestetilbudet til barn og unge. Utredningen skal legge vekt på å gi lett tilgjengelige tjenester med bred kompetanse for å hindre at brukerne blir kasteballer mellom ulike instanser. Vi ønsker å se barnevernet, barnehagen, skolen, fritidssektoren, pedagogisk psykologisk tjeneste, fastlegen, helsestasjons- og skolehelsetjenesten, familievernet og politiets rolle i sammenheng og vurdere helheten i tilbudene til barn og unge ut fra deres behov.

Den fjerde – og kanskje viktigste – utfordringen er hvordan vi skal hindre at barn og unge med psykiske problemer blir isolerte, opplever mobbing og blir trakasserte fordi de oppleves som ”annerledes ”. Økt kunnskap om psykiske problemer og endring av holdninger for å skape større åpenhet og aksept blant barn, unge og voksne er et særlig viktig bidrag for at barn og unge med psykiske problemer og sykdommer skal kunne leve et best mulig liv. Arbeidet mot mobbing, kriminalitet, vold, rasisme og diskriminering og åpenhet om psykisk helse må foregå både i barnehagen, utdanningssektoren, i barne- og ungdomsorganisasjoner og på andre fritidsarenaer. Det er en utfordring for alle å bidra til å bryte ned tabuene og endre holdninger knyttet til psykisk helse slik at vi alle tolererer og aksepterer mennesker slik de er.