Tone Westervoll Hansen tar opp en viktig justispolitisk utfordring - voldsofferets rettigheter (27.10.03). Vi har store utfordringer her og tilbudet til kriminalitetsofre kan bli bedre.

Samfunnet skal motvirke voldsovergrep og bidra til å redusere skadene ved overgrep. Voldsutøveren har selvfølgelig også selv et ansvar. Offeret opplever ofte tap på ulike plan, og noe av dette kan vi håpe å avhjelpe med økonomiske ordninger. Voldsoffererstatning er en slik hjelp.

Voldsoffererstatning ble lovfestet 1. juli 2001. Vi har nylig evaluert voldsoffererstatningsloven for å forbedre den, ved å innhente skriftlige innspill og holde åpent høringsmøte. Erstatningsnemnda for voldsofre viser i årsrapporter at det er blitt enklere å få erstatning: 1998 fikk 57 % av søkere erstatning. I 1999 og i 2000 fikk 58 % og 57 % erstatning. I 2001 og 2002 øket tallet til hele 64 %.

Den nye voldsoffererstatningsloven har altså bedret rettighetene til voldsofre. Retten til erstatning er lovfestet. Den rettigheten fantes ikke før. Maksimalbeløpet for voldsoffererstatning er øket, fra kr 200 000 til 20 ganger grunnbeløpet i folketrygden, over 1 million kroner.

Behandlingen av voldsoffersøknader er nå sentralisert i Vardø. Kontoret for voldsoffererstatning åpnet 1. september, og sørger for effektiv og lik behandling av søknader. Et hovedmål er å få et fagmiljø med høy kompetanse på voldserstatning.

Voldsoffererstatningsloven brukes fullt ut i straffbare handlinger begått etter 1. juli 2001. Dermed er det få saker som viser at loven er bedre enn forskriften. Vi skal evaluere loven i 2005, når flere saker er behandlet og man ser effekten av Kontoret i Vardø.

Selv om vi også må ha fokus på voldsutøveren, er det helt klart at dette ikke må overskygge det fokus vi har - og skal ha – på offeret. Men vi må ha to tanker i hodet samtidig: Fokus på voldsutøveren bidrar til å hindre vold. Samtidig skal vi ha, og har, et sterkt fokus på voldsofferet, bl.a. for å hjelpe økonomisk med tap etter overgrep.

At vi også retter fokus mot overgriperne betyr ikke at innsatsen overfor ofre reduseres. Tvert om – ved å satse målrettet på behandling av voldelig adferd kan vi hindre at flere utsettes. En slik satsing er derfor svært viktig i voldsforebyggende arbeid.

Voldsalarmer og besøksforbud er viktige for å beskytte personer utsatt for alvorlige trusler. Voldsalarmer har i tillegg god forebyggende effekt når den som truer vet om alarmen. Om 2 måneder kan vi tilby mobile voldsalarmer på landsbasis. Rådgivningskontorer for kriminalitetsofre er etablert i syv byer. Ytterligere tre rådgivningskontorer opprettes, bl.a. i Oslo og Bergen. Det arbeides også med prosjekt for å videreutvikle rådgivningen for ofre.

Flere tiltak er startet for å styrke ofres og pårørendes stilling generelt. Vi har bedt Dr. juris Anne Robberstad utrede fornærmedes stilling i straffeprosessen, spesielt ofre for vold og seksuallovbrudd. Rapporten følges opp i departementet. I den sammenheng arbeides det også med situasjonen til pårørende.

I tillegg er det etablert familievoldskoordinatorer i hvert politidistrikt for å styrke tilbudet til ofre. Koordinatoren sørger for at offer og pårørende møtes med forståelse, kunnskap og innsikt hos politiet – både menneskelig og politifaglig. Dette senker terskelen for å kontakte politiet og bidrar til at flere anmelder vold. Vold gir komplekse problemstillinger som er svært viktig å gå inn i. Vi jobber derfor systematisk videre med pårørendes og ofres stilling. Kun dette gir oss bedre innsikt og resultater.