Nationen 13. november 2004
Dagsavisen 17. november 2004

Offensiv helhet!

av justisminister Odd Einar Dørum (V)

Arbeiderpartiets Gunn Karin Gjul har ved flere anledninger hevdet at en satsing på justisområdet ikke har funnet sted. Hun tar feil!

Under regjeringen Bondevik II har det vært gjort betydelige satsinger og tiltak for å styrke tryggheten og sikkerheten i samfunnet. Denne satsingen har gitt både økte driftsmidler til politiet og ført til en økning på 320 i antallet fengselsplasser i perioden 2002-2004.

I budsjettet 2003 har domstolene, og særlig kriminalomsorgen blitt prioritert. I 2004 ble kapasitetsutvidende tiltak i kriminalomsorgen prioritert. I regjeringens forslag til budsjett for 2005 er politiet spesielt prioritert med om lag 250 millioner kroner i økte driftsmidler. Men vi vet at penger sjelden er nok for å sikre at systemer fungerer på best mulig måte.

Derfor har justissektoren i en årrekke jobbet med reformer og endringer som skal gi en mer effektiv sektor – til samfunnets og borgernes beste! La meg kort nevne noen av disse prosessene. Siden 2000 har politiet gjennomgått en stor reform for å sikre et fortsatt nærpoliti samtidig som politiet skal være forberedt på internasjonal organisert kriminalitet. Det har skjedd og vil bli gjennomført viktige endringer i politiets særorganer, særlig for å få til en mer slagkraftig bekjempelse av alvorlig organisert kriminalitet. Det er vedtatt en ny organisering av den sivil rettspleie på grunnplanet. Domstoladministrasjonen er opprettet og strukturendringene i domstolene og tinglysingsreformen er under arbeid. Konfliktrådene er overtatt av staten. Dette er prosesser som er utfordrende å gjennomføre uten konsekvenser for den daglige driften i virksomhetene. Disse tiltakene skal bidra til en mer effektiv ressursutnyttelse og at virksomhetene vil stå bedre rustet til å møte morgendagens utfordringer.

Tradisjonelle tiltak innenfor strafferettspleien har vist seg å ikke alltid være tilstrekkelig. Jeg er derfor opptatt av alternativer i kriminalitetsbekjempelsen. Som et ledd i det forebyggende arbeidet og overfor enkelte typer lovbrudd er det under Bondevik II lagt til rette for en mer human rettspleie. Dette skjer ved at det sivile samfunn mobiliseres og at justispolitikk møter helse- og sosialpolitikk og gjennom alternativ konflikthåndtering. Et mer forpliktende forvaltningssamarbeid er sentralt i dette arbeidet. Det er igangsatt en rekke spennende prosjekter som jeg har store forhåpninger til at vil gi bedre resultater enn bruk av tradisjonelle reaksjonsformer.

Som et ledd i å effektivisere straffesaksavviklingen står også lovendringer og andre tiltak sentralt. I de senere år er det blant annet innført frister for beramming og avholdelse av hovedforhandling, med særlige frister for når hovedforhandling skal starte når siktede er under 18 år eller varetektsfengslet. Det er fastsatt påtalefrister for særlige alvorlig voldskriminalitet. Det såkalt frie forsvarervalg er snevret noe inn for å unngå forsinkelser, og domstolens adgang til å avskjære bevis er utvidet. Nevnes må også at straffelovens regel om såkalt ”tilståelsesrabatt” er endret slik at tilståelse fra den siktede skal vektlegges i større grad enn tidligere.

I den senere tid har jeg også vært opptatt av å signalisere behov for holdningsendringer som tiltak for å oppnå en raskere saksavvikling. I et møte jeg arrangerte med riksadvokaten, Den Norske Advokatforening, Domstoladministrasjonen og Politidirektoratet i april, var effektivisering av straffesaksbehandlingen tema. Et mulig tiltak som ble diskutert var for eksempel at dommerne i større grad styrer tidsbruken i straffesaker. Jeg viser også til det samarbeid som er i gang i Oslo siden i fjor høst der Oslo-domstolene, Domstoladministrasjonen, politimyndighetene, politiet, kriminalomsorgen, forsvarerne og Justisdepartementet samarbeider om raskere saksavvikling. Det er bred enighet blant aktørene i straffesakskjeden om at straffesakene kan avvikles hurtigere uten at rettsikkerheten svekkes.

I sum: regjeringen har en aktiv og løsningsorientert holdning til de utfordringer virksomhetene i justissektoren står overfor. I dette arbeidet er et vidt spekter av virkemidler tatt i bruk.