Historisk arkiv

Politiet gjør en viktig jobb

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

La det være hevet over en hver tvil at jeg følger gjennomføringen av politireformen nøye og at jeg tar kritikk av og synspunkter på reformen alvorlig. Men kritikken må ikke overskygge den store og viktige innsatsen politiet gjør hver dag for å sikre tryggheten i samfunnet, skriver Dørum (30.08)

Dagsavisen 28. august 2004

Politiet gjør en viktig jobb!

av Justisminister Odd Einar Dørum (V)

Nestleder i Stortingets justiskomité, Gunn Karin Gjul, gir i dagsavisen 24. august uttrykk for at et sentralt mål med politireformen ikke fungerer slik den skal. Hun henviser bl. a. til at hensikten med reformen var å få "mer politi i gatene".

La det være hevet over en hver tvil at jeg følger gjennomføringen av politireformen nøye og at jeg tar kritikk av og synspunkter på reformen alvorlig. Kritikk er alltid viktig. Det lærer vi av. Men kritikken må ikke overskygge den store og viktige innsatsen politiet gjør hver dag for å sikre tryggheten i samfunnet.

Det har vært bred enighet på Stortinget om politireformens overordnede mål, opprettelsen av Politidirektoratet og reduksjonen i antall politidistrikt fra 54 til 27. Det er fristende i denne sammenheng å sitere politimesteren i Hordaland politidistrikt, Vidar Refvik, i Bergens Tidende 22. juli, hvor han sier: ”Det er min klare oppfatning at med dagens ressurssituasjon ville norsk politi i sin alminnelighet ha vært dårligere stilt om vi ikke hadde foretatt endringen av politidistriktsstrukturen.”

Politireformens fase 1 ble langt på vei gjennomført i løpet av 2002. Etter at Samarbeidsregjeringen overtok et stramt politibudsjett av Stoltenberg-regjeringen, har regjeringen aktivt satset på å følge opp reformen. Stoltenberg-regjeringen foreslo å bevilge 20 millioner kroner til omstilling i forbindelse med politireformen i 2002. Dette var ikke tilstrekkelig. Derfor foreslo Samarbeidsregjeringen å øke disse midlene med ytterligere 92 millioner våren 2002. For meg og for regjeringen er politireformen viktig. Jeg er derfor glad for den brede viljen det har vært i Stortinget til å følge opp reformen.

Jeg har som justisminister aldri lagt skjul på stramheten i politibudsjettene for 2003 og 2004. På bakgrunn av dette økte derfor Regjeringen så sent som i vår bevilgningene til politiet med 105 millioner. Pengene skulle blant annet sikre jobb til nyutdannede politistudenter. Den stramme budsjettsituasjonen ble senest uttrykt av politidirektør Killengreen. Ved årsskiftet tok Justisdepartementet og Politidirektoratet initiativ til en uavhengig økonomisk gjennomgang av politiets økonomiske situasjon. Jeg avventer denne rapporten fra Politidirektoratet og vil informere Stortinget på egnet måte. Jeg følger nøye alle signaler som blir gitt om politiets ressurssituasjon.

Innen justissektoren er kriminalomsorgen styrket i 2003 og 2004 for å redusere soningskøene. Jeg har i min periode som justisminister vært opptatt både av kapasitetsutvidelser, av innholdet i soningen samt bruken av samfunnsstraff. I perioden 2002-2004 har kapasiteten ved norske fengsler økt med 304 plasser. Satsningen i Samarbeidsregjeringen på kapasitetsutvidelser har gitt resultater, soningskøen har gått ned ved hver telling fra sommeren 2003 til sommeren 2004. Ferske tall fra landets seks kriminalregioner viser en nedgang på 579 dommer i soningskø siden sommeren 2003, nedgangen de siste tre månedene har vært på 120 dommer som ikke er sonet.

Et godt politiarbeid er avhengig av at det jobbes offensivt også i andre etater. Det betyr at politiet også er avhengig av innsatsen til og samarbeidet med etater som barnevernet, rusomsorgen og psykiatrien. Slikt tverretatlig samarbeid legger jeg som justisminister stor vekt på.

For meg er det viktig å opprettholde en desentralisert struktur på politiet i Norge. Det er helt avgjørende å ha et politi med sterk lokal forankring, lokalkunnskap og som har fokus på borgerens trygghetsbehov. Samtidig må politiet være tilpasset et nytt kriminalitetsbilde med sterke innslag av ulike former for organisert kriminalitet. På alle disse områdene har jeg fremmet og fått støtte for nødvendige lovtiltak og organisasjonsendringer. Resultatet av disse tiltakene merkes. Over hele landet har det de siste årene vært en kraftfull innsats for å bekjempe organisert kriminalitet. Mer politi i ute innebærer ikke bare mer patruljerende politi, men det innebærer også flere polititjenestemenn i ulikt operativt arbeid.

Politireformen skal nå evalueres. Rundt årsskiftet 2004-2005 skal det gjennomføres brukerundersøkelser i hvert politidistrikt for å innhente tilbakemeldinger fra borgerne på politiets innsats. I tillegg skal alle ordførere bli kontaktet av politimestere i sitt distrikt for å få deres synspunkter og innspill til reformen. Dette vil være et nyttig verktøy i arbeidet med å stadig videreutvikle norsk politi.

Norsk politi har hatt og har en sterk posisjon i det norske samfunnet. Det er svært positivt. Kvalitetsstempelet bygger bl.a. på faglig dyktighet, lokal tilknytning, tillit, trygghetsskapende og forebyggende arbeid. Slik skal det være – også i framtiden!