Aftenposten 8. juli 2005

Amnesti – ingen løsning på soningskøen

Av statssekretær Rita Sletner (V)

La det ikke være tvil om målsettingen i kriminalomsorgen: Når retten har idømt straff, bør soningen starte så snart som mulig. Et stort antall dommer iverksettes da også innen den fristen vi har satt; to måneder fra det tidspunkt dommen er rettskraftig.

Når den dømte sitter i varetekt, fortsetter fengselsoppholdet uten opphold. For de som innkalles til soning, gjelder det klare regler om prioritering. Domfelte med lange dommer skal ikke vente med soningen. Blant de kortere dommene skal de som er dømt for vold, innkalles innen fristen. Det samme gjelder aktive gjengmedlemmer og tunge kriminelle med bakgrunn i organisert kriminalitet.

De som må vente med å sone dommen, er dømt for mindre alvorlige forhold. Det er likevel ikke akseptabelt med den soningskøen vi har hatt de siste årene, og regjeringen har da også gjort en betydelig innsats for å begrense køen. Omkring 11 000 personer settes i fengsel i Norge hvert år, og køproblemet må ses i forhold til dette tallet. Toppen ble nådd sommeren 2003, da vel 2 800 domfelte ventet på å sone. I perioder har køen vært mindre, ned til 1 900 personer høsten 2004. I øyeblikket er køen igjen oppe i omkring 2 600 personer.

Før jeg kommer inn på hvilke tiltak som har vært gjort og hvilke planer vi har fremover, vil jeg minne om at det økte behovet for fengselsplasser er resultatet av en villet politikk med bred støtte i Stortinget. Straffenivået er hevet for de groveste formene for kriminalitet. Særlig gjelder det alvorlig kriminalitet, som grove angrep på livet, den seksuelle integritet og rettsstaten samt gjentatt og organisert kriminalitet.

En god kriminalpolitikk må ta i bruk mange virkemidler for å møte denne utfordringen – økt bruk av fengsel kan vanskelig unngås, men må ikke være det eneste virkemiddelet. Et økende antall saker overføres direkte fra politiet til behandling i Konfliktrådet, og kommer ikke inn i rettssystemet i det hele tatt. Dette gjelder særlig de yngste lovbryterne. Regjeringen har i denne regjeringsperioden utvidet fengselskapasiteten, samtidig som det har vært satset på gjennomføring av straff utenfor fengsel. Totalt er det fremskaffet nærmere 500 plasser i perioden, fordelt på følgende måte:

• 284 nye fengselsplasser.
• Høyere fengselsbelegg – to innsatte på eneceller der det er forsvarlig.
• Soning i behandlingsinstitusjon for 200 – 250 personer hvert år.
• Alternativ straffereaksjon for promilledømte; betinget dom med deltakelse i promilleprogram vil i år omfatte over 500 personer.
• Samfunnsstraff viser en jevn økning og vil i år omfatte over 2 500 personer.
• Hjemmesoning når halve straffen er sonet kan brukes når fortsatt god rehabilitering krever særlig tilrettelegging. Ordningen skal brukes med forsiktighet, og vil i år omfatte omkring 30 personer.
• Yterligere 120 plasser planlegges tatt i bruk.

Hvis samfunnets tillit til rettssystemet skal opprettholdes, må man være uhyre forsiktig med å ettergi idømt straff. Straffegjennomføringsloven åpner for en forsiktig bruk av tidlig løslatelse når det er kapasitetsproblemer i fengslene. Det er en slik moderat ordning med fremskutt løslatelse regjeringen har tatt i bruk. Avhengig av dommens lengde kan løslatelse skje fem, ti eller 20 dager tidligere enn ellers. Selv om virkningen er beskjeden for hver enkelt, gjelder den et stort antall personer, slik at effekten på køavviklingen er betydelig. I år vil den tilsvare et fengsel med godt over 100 personer.