Historisk arkiv

Politireformen en nødvendighet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Politireformen var en nødvendig omstilling av norsk politi for å møte det nye kriminalitetsbildet og samtidig få et mer aktivt og utadrettet politi. Orga-nisasjonsmessige endringer, ressursfordeling og vaktordninger skal vurderes og justeres for å sikre den etterspurte effekt, skriver Dørum. (10.05)

Nationen 10. mai 2005

Politireformen en nødvendighet

Av justisminister Odd Einar Dørum (V)

Rapporten i forbindelse med evalueringen av politireformen gir et langt mer nyansert bilde enn det Nationen gjør i sin lederartikkel mandag 2. mai. Det fremsettes flere feilaktige og unyanserte påstander.

Innledningsvis hevdes det at politiet selv har evaluert reformen. Evalueringen er gjennomført av et eksternt konsulentfirma på oppdrag fra Politidirektoratet. Rapporten er tilgjengelig på direktoratets nettsider.

I lederen hevdes det at de ansatte mener etaten er blitt mindre synlig og dårligere rustet til å takle hverdagskriminalitet. Riktig nok hevder mange ansatte at rammebetingelsene for å gjøre jobben er forverret i reformperioden. Men de skiller ikke mellom hva som eventuelt skyldes reformen og hva som skyldes de stramme budsjettene etaten har hatt de senere årene, særlig i 2004 da feltarbeidet i evalueringen ble foretatt. Politimestrene har stor tro på reformen og står relativt samlet om at dette har vært en nødvendig reform. Flere av politimestrene understreker at uten reformen ville de aldri ha maktet å holde driften på et akseptabelt nivå med de ressursene de hadde til disposisjon. Reformen har bidratt til utvikling av politiets virkemidler – ledelse, organisasjon, systemer, profesjonalitet, kvalitet, arbeidsformer og metoder.

Politiets forutsetninger for å håndtere store saker er blitt bedre som et resultat av reformen. Politidistriktene har fått en hensiktsmessig størrelse som gjør at de kan sette inn tilstrekkelig ressurser der hvor det er nødvendig. Både oppklart kriminalitet og publikums tilbakemeldinger viser at politiet gjør en god jobb på dette området. Fra 1. januar 2005 ble dessuten Nye Kripos etablert nettopp med sikte på bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet. Enheten er politiets spydspiss i kampen mot denne typen kriminalitet.

Dagens organisering av norsk politi med 27 distrikter, og til sammen ca. 400 tjenesteenheter, er et godt utgangspunkt for en lokal tilstedeværelse. Politiet er til stede i lokalsamfunnet, både i de større byene og i mindre landkommuner. Evalueringsrapporten viser at befolkningen har tillit til politiet. Blant annet kommer det fram at de som har hatt kontakt med politiet stort sett er fornøyd, og de er mer fornøyd enn de som ikke har erfaring fra møte med politiet. Politiet har flest fornøyde brukere på sivile og forebyggende aktiviteter, minst fornøyde brukere når det gjelder håndtering av meldinger om mistenkelige forhold, oppfølging av konkrete anmeldelser og tilgjengelighet ved akutt behov for hjelp. Dette står nå i fokus for det videre utviklingsarbeid. Budsjettet for inneværende år gir politiet mulighet til øke innsatsen mot den såkalte hverdagskriminaliteten.

Politireformen var en nødvendig omstilling av norsk politi for å møte det nye kriminalitetsbildet og samtidig få et mer aktivt og utadrettet politi. Politiet har oppnådd gode resultater når det gjelder store og alvorlige saker. Politi- og lensmannsetaten skal nå balansere ressursinnsatsen slik at lokal tilgjengelighet og innsatsen mot hverdagskriminaliteten styrkes. Organisasjonsmessige endringer, ressursfordeling og vaktordninger skal vurderes og justeres for å sikre at de gir den etterspurte effekt.