Romavlytting og liberale dilemmaer
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Bondevik II
Utgiver: Justis- og politidepartementet
Tale/innlegg | Dato: 05.04.2005
– Å være liberal innebærer for meg å gå inn i vanskelige dilemmaer, skriver justisminister Odd Einar Dørum. – Nye trusler i form av terror og organisert kriminalitet er så alvorlige at jeg kan akseptere at man åpner for bruk av romavlytting for å hindre at dette skjer, skriver Dørum. (05.04)
Svar 5. april til Adresseavisens leder 30. mars 2005
Romavlytting og liberale dilemmaer
Av justisminister Odd Einar Dørum (V)
Personvern og rettssikkerhet er og blir sentrale Venstre-verdier. Det er også borgernes sikkerhet og trygghet. Menneskerettighetsperspektivet har, slik jeg ser det, to dimensjoner; beskyttelse av borgere mot overgrep fra staten og beskyttelse av borgere mot overgrep fra andre borgere. Det er liten tvil om at den første dimensjonen taler mot romavlytting, mens den andre dimensjonen ikke utelukker en slik metode i de groveste tilfellene. Når samfunnet endrer seg og kriminaliteten blir råere, bedre organisert og mer internasjonal, må jeg som liberaler utfordre meg selv til på nytt å veie argumenter for og i mot og være åpen for at balansen mellom ulike hensyn har endret seg. Sett i lys av innstillingen fra politimetodeutvalget, er mitt forslag det liberale alternativet.
Liberal
Å være liberal innebærer for meg å gå inn i
vanskelige dilemmaer. Nye trusler i form av terror og organisert
kriminalitet er så alvorlige at jeg kan akseptere at man åpner for
bruk av romavlytting for å hindre at dette i det hele tatt skjer.
Jeg kan leve med at en domstol kan tillate bruk av romavlytting når
vi står overfor terror, drap, grovt ran eller grove
narkotikaforbrytelser som ledd i organisert kriminalitet, drap som
ledd i motarbeiding av rettsvesenet (vitner, dommere, advokater
etc.), ulovlig etterretning og attentat. Jeg vil understreke at ved
å begrense utvidelsen til de farligste og mest krenkende kriminelle
handlingene, er risikoen for at det overveldende flertallet av
lovlydige borgere rammes av økt overvåkning svært liten. Det er de
organiserte kriminelle miljøene med svært alvorlige hensikter som
med dette forslaget har grunn til å frykte økt overvåking.
Domstolskontroll
Lovforslaget stiller krav til politiet om at
romavlytting skal skje som ledd i etterforskning. Forslaget har
klare vilkår om hensiktsmessighet og forholdsmessighet som
domstolen må vurdere om er oppfylt for å kunne gi tillatelse til
romavlytting. Dette bidrar til en ytterligere innsnevring. La meg
gi et eksempel: Dersom politiet etterforsker et tyveri av
sprengstoff og gjennom etterforskningen fatter mistanke om at noen
har tenkt å sprenge et kjøpesenter i lufta, kan politiet be
domstolen om tillatelse til å bruke romavlytting for å avverge
dette. Politiet kan også be retten om tillatelse til å bruke
romavlytting i etterkant for å finne ut hvem som begikk
ugjerningen. Det er ikke tvil om at å avverge en ugjerning er langt
viktigere enn å oppklare hvem som utførte den etter
katastrofen har inntruffet. Det er derfor ikke ”fritt frem” i
bruken av romavlytting, slik Adresseavisens leder 30/3-05 antyder.
Videre unnlater lederen å fortelle hva jeg
ikke åpner for. Verken politiet
eller PST får anledning til å supplere mikrofonen med et kamera,
slik flertallet i politimetodeutvalget foreslo. Jeg har satt
grensen nettopp her for å vise avveiingen mellom personvern og
kriminalitetsbekjempelse.
Dilemma
La det ikke være tvil om at jeg ser de liberale
dilemmaene som reises ved å åpne for romavlytting og å utvide
bruken av etterforskningsmetoder. Med terrorangrepet i Madrid og
Nokas-ranet her hjemme som bakteppe, og med kunnskap om at en ved
målrettede metoder har avverget andre terroranslag i Europa, er det
mitt ansvar at dette også skal være mulig å forhindre i Norge. Godt
organiserte kriminelle miljøer og terrornettverk skal møtes med
godt organiserte mottiltak.