Personvern og rettssikkerhet er og blir sentrale Venstre-verdier. Det er også borgernes sikkerhet og trygghet. Menneskerettighetsperspektivet har, slik jeg ser det, to dimensjoner; beskyttelse av borgere mot overgrep fra staten og beskyttelse av borgere mot overgrep fra andre borgere. Det er liten tvil om at den første dimensjonen taler mot romavlytting, mens den andre dimensjonen ikke utelukker en slik metode i de groveste tilfellene. Når samfunnet endrer seg og kriminaliteten blir råere, bedre organisert og mer internasjonal, må jeg som liberaler utfordre meg selv til på nytt å veie argumenter for og i mot og være åpen for at balansen mellom ulike hensyn har endret seg. Sett i lys av innstillingen fra politimetodeutvalget, er mitt forslag det liberale alternativet.

Liberal
Å være liberal innebærer for meg å gå inn i vanskelige dilemmaer. Nye trusler i form av terror og organisert kriminalitet er så alvorlige at jeg kan akseptere at man åpner for bruk av romavlytting for å hindre at dette i det hele tatt skjer. Jeg kan leve med at en domstol kan tillate bruk av romavlytting når vi står overfor terror, drap, grovt ran eller grove narkotikaforbrytelser som ledd i organisert kriminalitet, drap som ledd i motarbeiding av rettsvesenet (vitner, dommere, advokater etc.), ulovlig etterretning og attentat. Jeg vil understreke at ved å begrense utvidelsen til de farligste og mest krenkende kriminelle handlingene, er risikoen for at det overveldende flertallet av lovlydige borgere rammes av økt overvåkning svært liten. Det er de organiserte kriminelle miljøene med svært alvorlige hensikter som med dette forslaget har grunn til å frykte økt overvåking.

Domstolskontroll
Lovforslaget stiller krav til politiet om at romavlytting skal skje som ledd i etterforskning. Forslaget har klare vilkår om hensiktsmessighet og forholdsmessighet som domstolen må vurdere om er oppfylt for å kunne gi tillatelse til romavlytting. Dette bidrar til en ytterligere innsnevring. La meg gi et eksempel: Dersom politiet etterforsker et tyveri av sprengstoff og gjennom etterforskningen fatter mistanke om at noen har tenkt å sprenge et kjøpesenter i lufta, kan politiet be domstolen om tillatelse til å bruke romavlytting for å avverge dette. Politiet kan også be retten om tillatelse til å bruke romavlytting i etterkant for å finne ut hvem som begikk ugjerningen. Det er ikke tvil om at å avverge en ugjerning er langt viktigere enn å oppklare hvem som utførte den etter katastrofen har inntruffet. Det er derfor ikke ”fritt frem” i bruken av romavlytting, slik Adresseavisens leder 30/3-05 antyder. Videre unnlater lederen å fortelle hva jeg ikke åpner for. Verken politiet eller PST får anledning til å supplere mikrofonen med et kamera, slik flertallet i politimetodeutvalget foreslo. Jeg har satt grensen nettopp her for å vise avveiingen mellom personvern og kriminalitetsbekjempelse.

Dilemma
La det ikke være tvil om at jeg ser de liberale dilemmaene som reises ved å åpne for romavlytting og å utvide bruken av etterforskningsmetoder. Med terrorangrepet i Madrid og Nokas-ranet her hjemme som bakteppe, og med kunnskap om at en ved målrettede metoder har avverget andre terroranslag i Europa, er det mitt ansvar at dette også skal være mulig å forhindre i Norge. Godt organiserte kriminelle miljøer og terrornettverk skal møtes med godt organiserte mottiltak.