Denne orienteringen er til deg som arver en avdød, enten som avdødes testamentsarving eller som slektning. Det er utarbeidet egne orienteringer for gjenlevende ektefelle som er arving, og for barn som arver foreldrene sine. Denne orienteringen er derfor i første rekke ment for andre arvinger.

Underveis vil du støte på uttrykkene arvelater og testator. Arvelateren er den avdøde som etterlater seg arv. Testator er en arvelater som har opprettet et testament.

Om testamentsarv
Om arveretten når testament ikke er opprettet
Kort om skifte av boet
Arveavgift
Blanketter

I – Om testamentsarv

Alle som har ikke har barn eller ektefelle, kan fritt testamentere alt de eier, og dermed bestemme hvem som skal ha alt de etterlater seg. En gift person som har både ektefelle og barn, har oftest en meget begrenset adgang til å testamentere noe til andre, og gjør det også sjelden. Dette tar vi derfor ikke opp i denne orienteringen. Derimot blir det stadig mer vanlig at barnløse - gifte eller ugifte - oppretter testament. Gifte og samboere oppretter ofte et felles testament, såkalt gjensidigtestament. I testamentet bestemmer de at når en av dem dør, skal den andre være den avdødes enearving. Hvis det gjensidige testamentet inneholder bestemmelser om hvem som skal arve når begge testatorene er døde, må dette vanligvis legges til grunn for arveskiftet etter den som lever lengst.

Samboere som har barn, kan som regel bare testamentere en tredjedel av det de eier, til hverandre eller til andre, fordi to tredjedeler - eller inntil en million til hvert barn - er pliktdelsarv til barna. Hvis de ikke har opprettet testament, arver barna til den avdøde alt.

Men gjensidig testament mellom barnløse ektefeller mangler ofte klare bestemmelser om arven etter den lengstlevendes død. Arveloven sier at slike gjensidige testamenter normalt skal forstås slik at arveformuen skal deles med en halvpart til den først avdødes slektsarvinger og en halvpart til den lengstlevendes arvinger. Men hvis den lengstlevende har giftet seg på ny eller skrevet nytt testament, skal likevel alt gå til den lengstlevendes arvinger.

Når er et testament gyldig?

For å være gyldig må et testament være opprettet på en bestemt måte. Et vanlig skriftlig testament må være underskrevet samtidig av testator og to testamentsvitner. Vitnene må ikke være i slekt med eller ha nær tilknytning til noen som blir tilgodesett i testamentet.

Det gjelder særlige regler for opprettelse av såkalte nødtestamenter. Dette er aktuelt hvis brå og farlig sykdom har gjort det umulig å opprette et vanlig skriftlig testament.

Selv om et testament er opprettet på riktig måte, kan det bli ugyldig hvis testator av mentale grunner var ute av stand til å opprette testament, eller var utsatt for utilbørlig påvirkning.

Gaver og testament

Alle gaver som først skal oppfylles når giveren er død, og alle gaver som vedkommende har gitt bort på sitt dødsleie, er gyldig bare hvis de er bekreftet i arvelaterens testament.

Legater og loddeier

Det er to måter å arve på. I det ene tilfellet er du legatar, i det andre loddeier. Arver du som legatar, vil det si at avdøde har tilgodesett deg i sitt testament med bestemte gjenstander eller et angitt beløp, mens andre arvinger skal dele resten av arveformuen.

Som legater skal du ha det du er tilgodesett med, så sant det finnes etter arvelateren, men du har ikke medbestemmelsesrett i dødsboet for øvrig. Hvis de andre arvingene - loddeierne - overtar boet til privat skifte, blir de ansvarlige for at legatarene får det de skal ha etter den avdøde.

Arver du som loddeier, vil det si at du blir deleier i dødsboet og kan være med på å ordne alt i boet slik at det til slutt blir delt på riktig måte mellom alle arvingene.

Se om skifte av dødsboet og om arveavgift nedenfor under punktene III og IV.

II – Om arveretten når testament ikke er opprettet

Om arv etter gift, barnløs arvelater

Hvis en arvelater var gift ved dødsfallet, men var uten livsarvinger og uten testament, bestemmer arveloven at arvelaterens ektefelle er enearving i to tilfeller:

1. Hvis arvelater ikke har noen nærmere slekt enn besteforeldre.

2. Hvis den samlede verdien av den avdødes formue ikke er mer enn seks ganger folketrygdens grunnbeløp ved dødsfallet.

I alle andre tilfeller blir den gjenlevende ektefellen arving til halvparten av arveformuen. Men hvis dette utgjør mindre enn seks ganger folketrygdens grunnbeløp - "ektefellens minstearv" - forhøyes ektefellens arv opp til denne minstearven. Resten av arvelaterens formue arver hans foreldre, eller hvis de er døde, deres livsarvinger, altså arvelaterens søsken, halvsøsken, eventuelt deres livsarvinger.

I tilfeller der både ektefellen og avdødes slektninger arver, har ektefellen som regel rett til å beholde hele arveformuen i uskiftet bo. Dette gjelder uten unntak for alt som ektefellene hadde som felleseie. Hvis ektefellen da beholder boet i uskifte til sin død, skal de to ektefellenes slektsarvinger dele uskifteboet med en halvpart hver. Men hvis den gjenlevende ektefellen ønsker å skifte uskifteboet i levende live, eller vil inngå nytt ekteskap, skal han eller hun i tillegg til sin egen part av uskifteboet også ha ektefellearv av dødsboets part.

Om arv etter ugift, barnløs arvelater

Hvis arvelateren var uten barn og ugift ved dødsfallet, og det ikke er opprettet testament, arver slektningene hele formuen. Men hvis avdøde var enke eller enkemann og satt i uskiftet bo, vil hans eller hennes dødsbo bare bestå av halvparten av uskifteboet. Den andre halvparten skal arvingene etter den før avdøde ektefellen ha.

Hvis det ikke finnes så nære slektninger som foreldre eller søsken etter en ugift barnløs arvelater som ikke har opprettet testament, blir arvelaterens besteforeldre arvinger. Hvis også de er døde, går arven til de som eventuelt nedstammer fra besteforeldrene, altså avdødes tanter og onkler, eventuelt fettere og kusiner. Så fjerne slektninger som fetteres og kusiners barn arver ikke.

Finnes det ingen slektninger som har rett til arv, blir staten som hovedregel enearving. Unntak gjelder i de tilfellene hvor arvelateren satt i uskiftet bo etter sin avdøde ektefelle. Har arvelater i et slikt tilfelle ikke selv arveberettiget slekt, går hele uskifteboet til arvingene etter den av ektefellene som døde først.

Det forekommer også at staten gir avkall på sin arverett til personer som kan dokumentere at de har stått avdøde meget nær, som samboere, pleiebarn og lignende. Det er Moderniseringsdepartementet som representerer staten som arving.

III – Kort om skifte av boet

Loddeierne kan som regel velge om de vil ordne med dødsboet og deling av boet - skifte - privat, eller om boet skal skiftes offentlig, dvs. av tingretten (for Oslo domssogn Oslo skifterett og byskriverembete, for Bergen domssogn Bergen byfogdembete og for Stavanger domsogn Stavanger byfogdembete.)

Vilkårene for at et dødsbo skal skiftes privat, er at de myndige loddeierne, eller minst en av dem, påtar seg fullt ansvar for avdødes gjeld, og at umyndige arvingers verger samtykker i privat skifte. Tingretten utferdiger da skifteattest som gir de som har overtatt gjeldsansvaret, rett til å stå for skiftet.

Dersom det bare er umyndige arvinger etter arvelateren, kan boet skiftes privat hvis alle arvingenes verger overtar solidaransvar for gjelden i boet og skifter boet for arvingene. Solidaransvar vil si at alle er ansvarlige for hele gjelden.

Boet må overtas til privat skifte innen 60 dager fra dødsfallet eller innen den fristen tingretten setter.

Enhver loddeier og både verge og overformynderi for umyndige arvinger kan kreve at boet blir skiftet offentlig.

Kostnadene ved offentlig skifte

Kostnadene ved fullt offentlig skifte vil være minst 25 ganger rettsgebyret i tillegg til utgifter til takster og lignende. Rettsgebyrets størrelse fremgår av rettsgebyrloven § 1.

Tingretten kommer også oftest til å oppnevne en bobestyrer i boet. Da reduseres rettsgebyret til det halve, men til gjengjeld må boet dekke bobestyrerens salær. Mange tingretter har nå "et forberedende rettsmøte" før offentlig skifte av boet åpnes. Blir arvingene enige på dette rettsmøtet og trekker tilbake skiftebegjæringen, skal det bare betales 2 ganger rettsgebyret.

Hva må ordnes?

Enten boet skiftes privat eller offentlig, blir oppgaven i første rekke å ordne opp etter den avdøde. Begravelses- og gravstedsutgifter skal først og fremst dekkes. Den avdødes gjeld og løpende kontrakter avvikles. Telefon, strøm, avisabonnement, forsikringer og lignende sies opp. Det må tas betryggende hånd om verdiene i boet inntil andre overtar dem, for eksempel ved avtalt fordeling mellom arvingene eller ved salg til utenforstående. Hvis loddeierne ikke blir enige, er det tingretten som tar den endelige beslutningen under offentlig skifte.

Avdødes gjeld

Under offentlig skifte blir det alltid utferdiget preklusivt proklama. Det er en kunngjøring der alle som har krav mot dødsboet, oppfordres til å melde seg innen seks uker, ellers faller kravet bort. Også under privat skifte kan det utferdiges preklusivt proklama. Man må da være oppmerksom på at den avdødes eventuelle skattegjeld i loven er unntatt fra virkningen av proklamaet. Slik gjeld må dekkes i alle tilfelle. Dødsboet blir også skatteansvarlig for inntektene under skiftet, og har plikt til å sende inn selvangivelse og eventuelt kreve forhåndsligning. Arvingene kan kreve at tingretten utferdiger proklama før de eventuelt overtar boet til privat skifte. Dette koster 4 ganger rettsgebyret.

Melding til skattefogden

Hvis et dødsbo skiftes privat, må det sendes arvemelding på fastsatt skjema til skattefogden i den avdødes hjemfylke innen seks måneder fra dødsfallet. Arvemeldingen må inneholde slike opplysninger om boet at skattefogden kan regne ut og kreve arvingene for eventuell arveavgift. Alle loddeiere er ansvarlige for den samlede arveavgiften i dødsboet. Skiftes boet offentlig, er det tingretten som beregner arveavgift når boet deles, slik at arvingene bare får utbetalt nettoarven når arveavgiften er trukket fra.

IV – Arveavgift

Det skal som hovedregel betales arveavgift til staten av all arv. De videre satsene øker med verdien av gaven. Fribeløpet og avgiftssatsene bestemmes årlig i forbindelse med statsbudsjettet. Mer informasjon finnes på Skatteetatens hjemmeside.

Avdødes ektefelle er alltid fritatt for all arveavgift. Humanitære og veldedige institusjoner og foreninger kan også regne med å bli fritatt for arveavgift. Noen er generelt fritatt, mens andre må sende søknad til Finansdepartementet. Søknaden sendes gjennom skattefogden ved privat skifte, og gjennom tingretten ved offentlig skifte.

Dette er en enkel oversikt over de viktigste reglene. Nærmere detaljer finnes i arveloven og skifteloven. Det finnes også flere bøker om arverett og skifte å få kjøpt.

Tingretten (for Oslo domsogn Oslo byfogdembete og for Stavanger domsogn Stavanger byfogdembete) kan i en viss utstrekning gi deg orientering om de lovreglene som kan bli aktuelle for deg. Ønsker du mer direkte juridisk bistand, må du rådføre deg med en advokat.

Orientering til arvinger:

• Gjenlevende ektefelle
• Arv etter foreldre
• Umyndige arvinger