Kvalitetsreforma - finansieringssystem
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Bondevik II
Utgiver: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
Teknisk dokumentasjon - Datagrunnlag for nytt finansieringssystem for universiteter og høgskoler
Brosjyre/veiledning | Dato: 05.11.2001
Teknisk dokumentasjon - Datagrunnlag for nytt finansieringssystem for universiteter og høgskoler
I St.prp. nr. 1 (2001-2002) legger Regjeringen frem forslag til nytt finansieringssystem for universiteter og høgskoler. I dette dokumentet presenteres datagrunnlaget som ligger til grunn i det nye finansieringssystemet, og hvordan data benyttes for beregninger i de forskjellige komponentene. De to statlige kunsthøgskolene omfattes ikke av det nye finansieringssystemet i 2002.
Det nye finansieringssystemet er bygd opp med tre ulike komponenter; en basiskomponent, en undervisningskomponent og en forskningskomponent. Av disse tre komponentene er undervisningskomponenten og en del av forskningskomponenten fastsatt på grunnlag av oppnådde resultater. Forskningskomponenten består også av en del som ikke er resultatbasert, men som består av strategiske forskningsmidler. Undervisningskomponenten gir uttelling etter faste satser under betegnelsen resultatbasert finansiering (RBF), mens den insentivbaserte beregningsmodellen for forskning gir uttelling etter relativ resultatoppnåelse, såkalt resultatbasert omfordeling (RBO). Basisbevilgningen skal sikre stabilitet og tar utgangspunkt i en historisk fastsatt budsjettramme.
Fordelingen mellom de ulike komponentene i finansieringssystemet for 2002-budsjettet framkommer av tabellen nedenfor. Alle tallene er oppgitt i prosent.
Prosentvis fordeling |
||||
Basis |
Undervisning |
Forskning |
Totalt | |
Fordeling universitetene |
57 |
22 |
22 |
|
Fordeling vitenskapelige høgskoler |
57 |
24 |
19 |
|
Fordeling statlige høgskoler |
63 |
31 |
6 |
|
Fordeling hele universitets- og høgskolesektoren |
59 |
26 |
15 |
100 |
Det nye finansieringssystemet vil ikke medføre omfordeling av budsjettmidler i statsbudsjettet for 2002 eller ha budsjettvirkninger i inneværende budsjettår. I 2002 vil systemet etablere en utgangsposisjon for senere års omfordeling. Modellen vil først gi utslag fra og med statsbudsjettet for 2003.
GJENNOMGANG AV TEKNISKE DATA SOM LIGGER TIL GRUNN FOR BEREGNING AV BUDSJETTRAMMENE
Undervisningskomponenten utgjør den resultatbaserte finansieringen (RBF). Denne beregnes etter oppnådde resultater målt som avlagte vekttall, uteksaminerte kandidater og inn- og utreisende utvekslingsstudenter. Den resultatbaserte omfordelingen (RBO), en del av forskningskomponenten, beregnes etter relativ resultatoppnåelse. For universitetene og de vitenskapelige høgskolene er dette målt som hovedfags-, profesjons-, master- og doktorgradskandidater, regnskapsførte inntekter fra EU og NFR og antall førstestillinger. Tilsvarende beregnes RBO for de statlige høgskolene etter relativ resultatoppnåelse målt som avlagte vekttall, regnskapsførte oppdragsinntekter og antall førstestillinger.
Det datagrunnlaget som er presentert i denne tekniske dokumentasjonen har betydning for fordelingen av den enkelte institusjons ramme på de tre hovedkomponentene i finansieringssystemet i utgangsåret. Dataene har ikke betydning for den enkelte institusjons budsjettramme i 2002. Institusjonene vil i eget skriv bli bedt om å rapportere inn eventuelle feil i datagrunnlaget.
Data som ligger til grunn i modellen er i hovedsak hentet ut fra Databasen for statistikk om høgre utdanning (DBH) ved Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste (NSD). Dataene er rapportert inn og kvalitetssikret av universiteter og høgskoler. Departementet har i tillegg til data som er rapportert til DBH, lagt inn data rapportert manuelt til departementet. Dette omfatter data om utvekslingsstudenter og vekttall for enkelte profesjonsutdanninger ved høgskolene. For nærmere omtale av dataspesifikasjonene vises det til omtale av de ulike komponentene i finansieringssystemet nedenfor. Departementet vil justere rapporteringskrav og rutiner slik at data som inngår i beregningsgrunnlaget for institusjonenes budsjettrammer i størst mulig grad genereres direkte fra institusjonenes studieadministrative systemer og legges inn i DBH. Departementet vil komme tilbake til dette i forbindelse med budsjettrundskrivet for 2003.
Institusjonene rapporterer student-, økonomi og personaldata for foregående år til DBH i februar måned. Disse rapportene oversendes departementet sammen med budsjettforslagene for kommende budsjettår innen 1. mars. På bakgrunn av dette vil resultatoppnåelsen to år tilbake ligge til grunn for beregning av den resultatbaserte finansieringen (RBF) og den resultatbaserte omfordelingen (RBO) i de årlige statsbudsjettene.
1 UNDERVISNINGSKOMPONENTEN
1.1 Oversikt over kategorier og stykkpriser i undervisningskomponenten
For å fange opp grunnleggende forskjeller mellom undervisningstilbudene i sektoren er data for avlagte vekttall i undervisningskomponenten fordelt på 6 ulike utdanningskategorier. Det er fastsatt en fast pris per 20-vekttallsenhet innenfor de ulike kategoriene i tråd med vektingen nedenfor. Prisen for 2002 fremgår av tabellen. Den prisen som gjelder for de enkelte kategorier ved uttelling i RBF utgjør 40 pst. av den sats som legges til grunn ved opprettelse eller nedleggelse av studieplasser. De resterende 60 pst. blir ved opprettelse og nedleggelse av studieplasser knyttet til basisbevilgningen.
Kategorier |
Studium |
Vekt |
Pris |
Kategori A: |
Kliniske studium o.a. |
4 |
96 000 |
Kategori B: |
Utøvende musikkutdanning, arkitektur- og designutdanninger o.a. |
3 |
72 000 |
Kategori C: |
Realfag på høyere grads nivå o.a. |
2 |
48 000 |
Kategori D: |
Samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag på høyere grads nivå, enkelte kostnadskrevende helsefag- og faglærerutdanninger, samt praktiske mediefag. |
1,5 |
36 000 |
Kategori E: |
Helsefag-, lærer- og realfagsutdanninger på lavere grads nivå. |
1,25 |
30 000 |
Kategori F: |
Teorifag og sosialfaglige utdanninger på lavere grads nivå. |
1 |
24 000 |
Utvekslingsstudenter : |
Fast og lik pris på inn- og utreisende studenter. |
5 000 |
I arbeidet med å fordele avlagte vekttall på kategoriene ovenfor er det foretatt en gjennomgang av samtlige studier. Nedenfor følger en oversikt som viser hvordan de ulike studiene er fordelt på kategorier. Det er tatt utgangspunkt i registrerte studier i 2000 ved fordeling av vekttall. Departementet vil vurdere plassering av studier i forbindelse med innføringen av ny gradstruktur i sektoren.
Kategorier |
Studium |
Kategori A |
Profesjonsstudiet i medisin og odontologi, cand.med.vet., kunstakademiet (NTNU), film- og fjernsynsutdanning (HiL) og grunnutdanning i figurteater. |
Kategori B |
Sivilarkitekt- og sivilindustridesignstudiet, utøvende musikkutdanning, grunnutdanning i produktdesign, årsenhet i formgivning og produktutvikling, grunnutdanning i animasjon, hovedfag i formingsfag, hovedfag duodji, profesjonsstudiet i psykologi og farmasi, samt grunnutdanning i ortopediingeniør. |
Kategori C |
Realfag på høyere grads nivå, cand.agric, desentralisert første år av cand.agric, fiskerikandidatstudiet og 2-årig sivilingeniørutdanning. |
Kategori D |
Humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag på høyere grads nivå, hovedfag i idrett, sivilingeniørstudiet, profesjonsstudiet på juss, 2-årig siviløkonomutdanning og sivilbibliotekarutdanning. Grunnutdanning i fysioterapi, mensendieck, bioingeniør, ergoterapi, radiografi, audiografi, døvetolk, reseptar, tannteknikk og tannpleie. Faglærerutdanning i musikk, dans og drama, formgivning, kunst og håndverk, fotojournalist, visuell kommunikasjon, medieteknikk, programproduksjon for fjernsyn og video, samt årsstudium i film- og fjernsynsproduksjon. |
Kategori E |
Sykepleier-, vernepleier-, allmennlærer-, førskolelærer-, yrkesfaglærer, journalist-, ingeniør-, maritim-, siviløkonom, dyrepleier-, og faglærerutdanning i praktisk estetiske fag, samt faglærerutdanning i kroppsøving. Grunnutdanning i skogbruk , utmark og naturforvaltning, samt realfag, idrettsfag og fiskerifag på lavere grads nivå. Videreutdanning i sykepleie, stråleterapi, jordmor, helsesøster og tegnspråk. |
Kategori F |
Humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag på lavere grads nivå, revisor- sosionom-, barnevernspedagog-, og bibliotekar utdanning, samt ex.phil og diverse videreutdanninger. |
1.2 Dataspesifikasjoner
Nedenfor følger en spesifikasjon av hvilke data som inngår i beregningsgrunnlaget for undervisningskomponenten i statsbudsjettet for 2002. Data for uteksaminerte kandidater er foreløpig holdt utenfor beregning av undervisningskomponenten, bl.a. som følge av mangelfull rapportering av cand.mag. kandidater og overgang til ny grasstruktur. Det tas sikte på å utvide den resultatbaserte finansieringen, RBF, med uttelling for kandidatsproduksjon når ny gradsstruktur i universitets- og høgskolesektoren er innført.
Vekttall |
Omfatter eksamensdata ved egenfinansierte studenter omregnet til 20 vekttallsenheter, jf. tabell 8.1.5 i F-56-2000. Manuelt rapporterte vekttall ved høgskolene inngår også i grunnlaget, jf. departementets brev av 10. mai 2001. Dataene omfatter kun nye vekttall avlagt av personer med studierett ved institusjonen, dvs. at vekttall ved gjentak og vekttall avlagt av privatister ikke inngår i beregningsgrunnlaget. Vekttall avlagt av doktorgradskandidater er holdt utenfor. |
Utvekslingsstudenter |
Omfatter alle inn- og utreisende utvekslingsstudenter som er omfattet av en utvekslingsavtale eller utvekslingsprogram, med varighet på tre måneder eller mer. Studenter under kvoteprogrammet er også inkludert. For institusjoner som ikke har rapportert inn data manuelt i henhold til departementets brev av 4. september 2001, er DBH-data benyttet med korreksjon for gjennomsnittlig opphold under tre måneder i sektoren. |
1.3 Vekttallsproduksjon fordelt på kategorier og utvekslingsstudenter i 2000
Tabellene nedenfor viser avlagte 20-vekttallsenheter i 2000 fordelt på utdanningskategorier. Innrapporterte vekttall er korrigert i henhold til tabellen under punkt 1.4. Enkelte institusjoner hadde manglende rapportering på utvekslingsstudenter. Dette ble håndtert med en teknisk justering av data. De som ikke har rapportert hvor mange av utvekslingsstudentene som har et opphold på minst tre måneders varighet, har rapportert totalt antall utvekslingsstudenter. Rapportert antall er multiplisert med 0,75 for å få et rimeligere uttrykk for det antallet som har hatt opphold på minst tre måneder. Utgangsposisjonen når det gjelder utvekslingsstudenter vil bli korrigert når fullstendig rapportering foreligger.
Universiteter:
Institusjon |
Vekttall kategori A |
Vekttall kategori B |
Vekttall kategori C |
Vekttall kategori D |
Vekttall kategori E |
Vekttall kategori F |
Sum utvekslings- studenter |
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet |
473 |
493 |
286 |
5 478 |
836 |
3 617 |
1 190 |
Universitetet i Bergen |
965 |
311 |
377 |
1 897 |
1 022 |
4 287 |
1 015 |
Universitetet i Oslo |
1 567 |
674 |
449 |
4 106 |
1 892 |
7 866 |
1 175 |
Universitetet i Tromsø |
391 |
209 |
275 |
638 |
423 |
1 288 |
225 |
Totalt |
3 396 |
1 687 |
1 386 |
12 119 |
4 174 |
17 058 |
3 605 |
Vitenskapelige høgskoler:
Institusjon |
Vekttall kategori A |
Vekttall kategori B |
Vekttall kategori C |
Vekttall kategori D |
Vekttall kategori E |
Vekttall kategori F |
Sum utvekslings- studenter |
Arkitekthøgskolen i Oslo |
- |
200 |
- |
- |
- |
0 |
59 |
Norges handelshøgskole |
- |
- |
- |
330 |
1 447 |
103 |
276 |
Norges idrettshøgskole |
- |
1 |
- |
102 |
335 |
0 |
44 |
Norges Landbrukshøgskole |
- |
79 |
1 534 |
- |
- |
41 |
102 |
Norges musikkhøgskole |
- |
330 |
- |
- |
21 |
0 |
43 |
Norges Veterinærhøgskole |
264 |
- |
- |
- |
8 |
1 |
15 |
Totalt |
264 |
610 |
1 534 |
432 |
1 810 |
145 |
538 |
Statlige høgskoler:
Institusjon |
Vekttall kategori A |
Vekttall kategori B |
Vekttall kategori C |
Vekttall kategori D |
Vekttall kategori E |
Vekttall kategori F |
Sum utvekslings- studenter |
Høgskolen i Agder |
- |
88 |
110 |
272 |
2 651 |
1 611 |
283 |
Høgskolen i Akershus |
- |
- |
- |
98 |
984 |
641 |
5 |
Høgskolen i Bergen |
- |
- |
- |
502 |
2 727 |
499 |
100 |
Høgskolen i Bodø |
- |
- |
- |
85 |
1 498 |
939 |
86 |
Høgskolen i Buskerud |
- |
- |
- |
211 |
831 |
510 |
21 |
Høgskolen i Finnmark |
- |
- |
4 |
95 |
544 |
461 |
50 |
Høgskolen i Gjøvik |
- |
- |
- |
- |
997 |
60 |
6 |
Høgskolen i Harstad |
- |
- |
- |
- |
343 |
344 |
23 |
Høgskolen i Hedmark |
- |
- |
- |
479 |
2 229 |
514 |
55 |
Høgskolen i Lillehammer |
72 |
- |
- |
44 |
97 |
1 280 |
41 |
Høgskolen i Molde |
- |
- |
- |
269 |
253 |
505 |
48 |
Høgskolen i Narvik |
- |
- |
78 |
41 |
451 |
169 |
74 |
Høgskolen i Nesna |
- |
- |
- |
104 |
487 |
69 |
18 |
Høgskolen i Nord-Trøndelag |
- |
- |
- |
263 |
1 497 |
462 |
22 |
Høgskolen i Oslo |
- |
40 |
- |
1 116 |
3 086 |
2 704 |
286 |
Høgskolen i Sogn og Fjordane |
- |
- |
- |
114 |
1 207 |
593 |
17 |
Høgskolen i Stavanger |
- |
- |
67 |
293 |
2 201 |
1 919 |
90 |
Høgskolen Stord/Haugesund |
- |
- |
- |
3 |
1 332 |
217 |
28 |
Høgskolen i Sør-Trøndelag |
- |
- |
- |
901 |
2 322 |
1 485 |
89 |
Høgskolen i Telemark |
- |
34 |
63 |
470 |
2 032 |
982 |
77 |
Høgskolen i Tromsø |
- |
56 |
- |
335 |
1 157 |
273 |
59 |
Høgskolen i Vestfold |
- |
- |
- |
77 |
1 714 |
267 |
70 |
Høgskolen i Volda |
- |
17 |
- |
77 |
930 |
713 |
138 |
Høgskolen i Østfold |
- |
- |
2 |
247 |
1 834 |
496 |
127 |
Høgskolen i Ålesund |
- |
- |
- |
73 |
790 |
74 |
37 |
Samisk høgskole |
- |
- |
- |
- |
93 1> |
- |
- |
Totalt |
72 |
235 |
324 |
6 170 |
34 289 |
17 786 |
1 849 |
1 Samisk høgskole rapporterte ikke inn avlagte vekttall for 2000. Vekttallsproduksjonen for 2000 er derfor beregnet ved å multiplisere antall registrerte studenter høsten 2000 ved Samisk høgskole med gjennomsnittlig vektallsproduksjon for statlige høgskoler.
1.4 Korreksjon av vekttallsproduksjonen i 2000
Vekttallsproduksjonen i 2000 er utgangspunktet for å fastsette utgangsposisjonen for ordningen med resultatbasert finansiering (RBF), jf St. prp.nr 1 (2001-2002). Ved fastsettelsen av utgangsposisjonen er imidlertid vekttallsproduksjonen i 2000 korrigert for under-/overoppfyllelse av måltallet i 2000. Det er satt et tak på 2 pst. korrigering opp eller ned. Dette er en engangskorreksjon i forbindelse med overgangen til nytt finansieringssystem. Korreksjonen gjøres i de to laveste kategoriene E og F. Hvis institusjonen ikke har vektallsproduksjon i disse kategoriene, korrigeres vekttall produsert i den laveste kategorien.
Nedenfor gjengis en oversikt over korrigeringene (korrigeringene er innarbeidet i oversikten under pkt. 1.3):
Institusjon |
Student-måltall 2000 |
Registrerte studenter 2000 |
Mål-oppfyllelse i pst. |
Antall studenter korr. for 2 pst. |
Gjennom-snittlig vektalls-produksjon |
Omregnet til 20-vektalls-enheter |
Kategori E |
Kategori F |
Universitetet i Oslo |
32 845 |
31 837 |
97 |
-657 |
10,7 |
-353 |
71 |
282 |
Universitetet i Bergen |
16 553 |
16 679 |
101 |
126 |
11,4 |
72 |
-14 |
-57 |
NTNU |
17 649 |
19 908 |
113 |
353 |
12,3 |
217 |
-43 |
-174 |
Universitetet i Tromsø |
6 570 |
6 240 |
95 |
-131 |
11,0 |
-72 |
14 |
58 |
Norges handelshøgskole |
2 585 |
2 790 |
108 |
52 |
15,1 |
39 |
-37 |
-2 |
Arkitekthøgskolen i Oslo 1> |
325 |
348 |
107 |
7 |
15,1 |
5 |
||
Norges idrettshøgskole |
630 |
751 |
119 |
13 |
15,1 |
9 |
-10 |
0 |
Norges musikkhøgskole |
465 |
487 |
105 |
9 |
15,1 |
7 |
-7 |
0 |
Høgskolen i Agder |
6 099 |
6 222 |
102 |
123 |
15,6 |
96 |
-63 |
-33 |
Høgskolen i Akershus |
1 970 |
2 006 |
102 |
36 |
17,5 |
32 |
-21 |
-11 |
Høgskolen i Bergen |
4 676 |
4 699 |
100 |
61 |
16,0 |
49 |
-32 |
-17 |
Høgskolen i Bodø |
3 258 |
3 643 |
112 |
65 |
14,1 |
46 |
-30 |
-16 |
Høgskolen i Buskerud |
1 941 |
2 017 |
104 |
39 |
15,8 |
31 |
-20 |
-10 |
Høgskolen i Finnmark |
1 922 |
1 640 |
85 |
-38 |
13,1 |
-25 |
17 |
9 |
Høgskolen i Gjøvik |
1 372 |
1 300 |
95 |
-27 |
15,9 |
-22 |
14 |
7 |
Høgskolen i Harstad |
1 154 |
1 015 |
88 |
-23 |
13,7 |
-16 |
10 |
5 |
Høgskolen i Hedmark |
3 787 |
3 907 |
103 |
76 |
16,8 |
64 |
-42 |
-22 |
Høgskolen i Lillehammer |
1 880 |
1 909 |
102 |
31 |
16,0 |
25 |
-16 |
-8 |
Høgskolen i Molde |
1 404 |
1 424 |
101 |
20 |
14,6 |
15 |
-10 |
-5 |
Høgskolen i Narvik |
882 |
1 041 |
118 |
18 |
14,4 |
13 |
-8 |
-4 |
Høgskolen i Nesna |
937 |
950 |
101 |
13 |
14,1 |
9 |
-6 |
-3 |
Høgskolen i Nord-Trøndelag |
2 995 |
2 597 |
87 |
-60 |
16,7 |
-50 |
33 |
17 |
Høgskolen i Oslo |
8 237 |
7 870 |
96 |
-165 |
17,3 |
-143 |
94 |
48 |
Høgskolen i Sogn og Fjordane |
2 463 |
2 296 |
93 |
-49 |
16,3 |
-40 |
26 |
14 |
Høgskolen i Stavanger |
6 177 |
5 948 |
96 |
-124 |
14,7 |
-91 |
60 |
31 |
Høgskolen Stord/Haugesund |
2 041 |
2 091 |
102 |
41 |
15,1 |
31 |
-20 |
-10 |
Høgskolen i Sør-Trøndelag |
5 526 |
5 630 |
102 |
104 |
16,8 |
87 |
-58 |
-30 |
Høgskolen i Telemark |
4 287 |
3 869 |
90 |
-86 |
18,1 |
-78 |
51 |
26 |
Høgskolen i Tromsø |
2 325 |
2 233 |
96 |
-47 |
16,1 |
-37 |
25 |
13 |
Høgskolen i Vestfold |
2 642 |
2 773 |
105 |
53 |
15,1 |
40 |
-26 |
-14 |
Høgskolen i Volda |
2 176 |
2 345 |
108 |
44 |
15,1 |
33 |
-22 |
-11 |
Høgskolen i Østfold |
3 581 |
3 709 |
104 |
72 |
14,2 |
51 |
-34 |
-17 |
Høgskolen i Ålesund |
1 217 |
1 177 |
97 |
-24 |
15,6 |
-19 |
13 |
6 |
Samisk høgskole |
165 |
117 |
71 |
-3 |
15,5 |
-3 |
3 |
|
Norges landbrukshøgskole |
2 515 |
2 429 |
97 |
-50 |
15,1 |
-38 |
38 |
|
Norges veterinærhøgskole |
410 |
432 |
105 |
8 |
15,1 |
6 |
-6 |
0 |
Sum totalt |
155 661 |
156 329 |
-123 |
-11 |
-56 |
72 |
1
Arktiekthøgskolen har ingen vekttallsproduksjon i kategori E eller F. Laveste kategori for produserte vekttall er kategori B. Denne kategorien er korrigert med -5.
De institusjonene som hadde manglende måloppnåelse i 2000 vil altså få en økning i resultatkravet. Tilsvarende vil institusjoner som overoppfylte måltallet i 2000 få en reduksjon i resultatkravet.
Endringene er fordelt mellom kategoriene ut fra andelen faktisk produserte vekttall i kategori E og F ved de ulike institusjonskategoriene:
Institusjonstype |
Kategori E |
Kategori F |
Universiteter |
20 pst. |
80 pst. |
Vitenskapelige høgskoler |
94 pst. |
6 pst. |
Statlige høgskoler |
66 pst. |
34 pst. |
1.5 Korreksjon av resultatkrav som følge av endringer i aktivitetsnivået
Som følge av endringer i studentmåltall i 2000, 2001 og 2002 vil resultatkravene, dvs. kravene til vektallsproduksjon for å opprettholde bevilgningsnivået gjennom RBF, måtte korrigeres for årene 2001, 2002 og 2003 som en teknisk innfasing av det nye finansieringssystemet.. Resultatkravene vil bli korrigert i forhold til netto måltallsendring omregnet til vekttall på grunnlag av gjennomsnittlig vektallsproduksjon ved den aktuelle institusjonen. Ved korreksjon av resultatkravene legges det til grunn at netto måltallsendring først får konsekvenser for vekttallsproduksjonen i påfølgende kalenderår. Dette har sammenheng med at det er 20-vekttallsenheter som legges til grunn for beregningene, jf. omtale av dataspesifikasjoner tidligere. Studieplassendringer i 2000, 2001 og 2002 vil som følge av ovennevnte gi konsekvenser for resultatkravene i henholdsvis 2001, 2002 og 2003. Etter dette vil innfasingen være fullført fordi alle senere endringer i studiekapasitet vil være gjort i henhold til mekanismene i det nye finansieringssystemet. Tabellene nedenfor viser korreksjoner av resultatkravene for 2001 og 2002. Virkningen av studieplassendringene i 2002 vil bli presentert i tildelingsbrevet, etter at Stortinget har behandlet statsbudsjettet for 2002
Universitetene:
Korreksjon for studieplassendringer i resultatkrav for 2001:
Institusjon |
Endringer kategori A |
Endringer kategori B |
Endringer kategori C |
Endringer kategori D |
Endringer kategori E |
Endringer kategori F |
Sum alle kategorier |
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet |
24,6 |
9,8 |
43,0 |
38,1 |
-219,8 |
-181 | |
Universitetet i Bergen |
17,1 |
9,1 |
-95,7 |
-257,4 |
-327 | ||
Universitetet i Oslo |
8,1 |
-146,1 |
-303,4 |
-441 | |||
Universitetet i Tromsø |
8,2 |
3,8 |
-26,9 |
-82,9 |
-98 | ||
Totalt |
57,9 |
22,8 |
43,0 |
-306,7 |
-863,5 |
-1 047 |
Korreksjon for studieplassendringer i resultatkrav for 2002:
Institusjon |
Endringer kategori A |
Endringer kategori B |
Endringer kategori C |
Endringer kategori D |
Endringer kategori E |
Endringer kategori F |
Sum alle kategorier |
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet |
24,6 |
9,8 |
58,3 |
-20,9 |
-121,0 |
-49,1 | |
Universitetet i Bergen |
17,1 |
9,1 |
-62,6 |
-169,7 |
-206,2 | ||
Universitetet i Oslo |
24,2 |
12,9 |
-84,8 |
-180,4 |
-228,2 | ||
Universitetet i Tromsø |
8,2 |
3,8 |
-25,8 |
-80,2 |
-93,9 | ||
Totalt |
74,0 |
35,7 |
58,3 |
-194,2 |
-194,2 |
-557,4 |
Vitenskapelige høgskoler:
Korreksjon for studieplassendringer i resultatkrav for 2001:
Institusjon |
Endringer kategori A |
Endringer kategori B |
Endringer kategori C |
Endringer kategori D |
Endringer kategori E |
Endringer kategori F |
Sum alle kategorier |
Arkitekthøgskolen i Oslo |
|||||||
Norges handelshøgskole |
|||||||
Norges idrettshøgskole |
|||||||
Norges Landbrukshøgskole |
-22,6 |
-22,6 | |||||
Norges musikkhøgskole |
|||||||
Norges Veterinærhøgskole |
|||||||
Totalt |
-22,6 |
-22,6 |
Korreksjon for studieplassendringer i resultatkrav for 2002:
Institusjon |
Endringer kategori A |
Endringer kategori B |
Endringer kategori C |
Endringer kategori D |
Endringer kategori E |
Endringer kategori F |
Sum alle kategorier |
Arkitekthøgskolen i Oslo |
|||||||
Norges handelshøgskole |
|||||||
Norges idrettshøgskole |
|||||||
Norges Landbrukshøgskole |
-20,3 |
-20,3 | |||||
Norges musikkhøgskole |
|||||||
Norges Veterinærhøgskole |
|||||||
Totalt |
-20,3 |
-20,3 |
Statlige høgskoler:
Korreksjon for studieplassendringer i resultatkrav for 2001:
Institusjon |
Endringer kategori A |
Endringer kategori B |
Endringer kategori C |
Endringer kategori D |
Endringer kategori E |
Endringer kategori F |
Sum alle kategorier |
Høgskolen i Agder |
- | ||||||
Høgskolen i Akershus |
-26,3 |
-26 | |||||
Høgskolen i Bergen |
1,6 |
2 | |||||
Høgskolen i Bodø |
-21,2 |
-21 | |||||
Høgskolen i Buskerud |
11,9 |
12 | |||||
Høgskolen i Finnmark |
-3,3 |
-3 | |||||
Høgskolen i Gjøvik |
-8,0 |
-8 | |||||
Høgskolen i Harstad |
27,4 |
27 | |||||
Høgskolen i Hedmark |
4,2 |
4 | |||||
Høgskolen i Lillehammer |
-24,0 |
-24 | |||||
Høgskolen i Molde |
3,7 |
4 | |||||
Høgskolen i Narvik |
- | ||||||
Høgskolen i Nesna |
-7,1 |
-7 | |||||
Høgskolen i Nord-Trøndelag |
-25,1 |
-25 | |||||
Høgskolen i Oslo |
32,0 |
- |
32 | ||||
Høgskolen i Sogn og Fjordane |
8,2 |
8 | |||||
Høgskolen i Stavanger |
-3,7 |
-4 | |||||
Høgskolen Stord/Haugesund |
-3,8 |
-4 | |||||
Høgskolen i Sør-Trøndelag |
50,4 |
81,5 |
132 | ||||
Høgskolen i Telemark |
-9,1 |
-9 | |||||
Høgskolen i Tromsø |
4,8 |
24,2 |
29 | ||||
Høgskolen i Vestfold |
-3,8 |
-4 | |||||
Høgskolen i Volda |
-11,3 |
-11 | |||||
Høgskolen i Østfold |
-3,6 |
-4 | |||||
Høgskolen i Ålesund |
-7,8 |
-8 | |||||
Samisk høgskole |
- | ||||||
Totalt |
87,2 |
30,1 |
-25,3 |
92 |
Korreksjon for studieplassendringer i resultatkrav 2002:
Institusjon |
Endringer kategori A |
Endringer kategori B |
Endringer kategori C |
Endringer kategori D |
Endringer kategori E |
Endringer kategori F |
Sum alle kategorier |
Høgskolen i Agder |
15,6 |
16 | |||||
Høgskolen i Akershus |
4,4 |
4 | |||||
Høgskolen i Bergen |
-24,0 |
-24 | |||||
Høgskolen i Bodø |
-11,3 |
-11 | |||||
Høgskolen i Buskerud |
15,8 |
39,5 |
55 | ||||
Høgskolen i Finnmark |
-19,7 |
-22,9 |
-43 | ||||
Høgskolen i Gjøvik |
15,9 |
16 | |||||
Høgskolen i Harstad |
3,4 |
3 | |||||
Høgskolen i Hedmark |
-50,4 |
-50 | |||||
Høgskolen i Lillehammer |
-24,0 |
-24 | |||||
Høgskolen i Molde |
-11,0 |
-11 | |||||
Høgskolen i Narvik |
- | ||||||
Høgskolen i Nesna |
-15,5 |
-16 | |||||
Høgskolen i Nord-Trøndelag |
-16,7 |
-17 | |||||
Høgskolen i Oslo |
26,0 |
35,5 |
61 | ||||
Høgskolen i Sogn og Fjordane |
-32,6 |
-33 | |||||
Høgskolen i Stavanger |
-6,6 |
-7 | |||||
Høgskolen Stord/Haugesund |
-21,1 |
-21 | |||||
Høgskolen i Sør-Trøndelag |
58,8 |
25,2 |
25,2 |
109 | |||
Høgskolen i Telemark |
-20,4 |
-20,4 |
-41 | ||||
Høgskolen i Tromsø |
-26,6 |
-27 | |||||
Høgskolen i Vestfold |
5,3 |
5 | |||||
Høgskolen i Volda |
-11,3 |
-11 | |||||
Høgskolen i Østfold |
- | ||||||
Høgskolen i Ålesund |
-31,2 |
-31 | |||||
Samisk høgskole |
- | ||||||
Totalt |
100,6 |
-153,5 |
-42,1 |
-95 |
Faktisk utgangsposisjon for 2002 er presentert i St.prp. nr. 1 (2001-2002) for hver institusjon.
2 FORSKNINGSKOMPONENTEN
2.1 Oversikt over satser i forskningskomponenten
Forskningskomponenten består av en beregningsmodell for resultatbasert omfordeling (RBO) av forskningsmidler og strategiske forskningsmidler.
- Resultatbasert omfordeling (RBO) av forskningsmidler
Den resultatbaserte omfordelingen av forskningsmidler innebærer at institusjonene innenfor en institusjonskategori konkurrerer med hverandre om uttelling etter relativ resultatoppnåelse. Det er satt av 10 pst. av netto budsjettramme til omfordeling gjennom RBO for universitetene, 10 pst. av netto budsjettramme til omfordeling på de vitenskapelige høgskolene og 5 pst. av netto budsjettramme til omfordeling på de statlige høgskolene. Hver institusjonskategori behandles for seg. For å unngå tilfeldige utslag og store endringer i budsjettnivå, vil resultater fra de tre siste rapporteringsår legges til grunn for beregningene.
For universitetene og de vitenskapelige høgskolene gis det uttelling etter følgende kriterier med tilhørende vekter:
Vekt universiteter |
Vekt vitenskapelige høgskoler | |
Doktorgradskandidater |
0,3 |
0,3 |
Hovedfags-, master-, og profesjonskandidater |
0,1 |
0,1 |
EU-tildeling |
0,03 |
0,016 |
NFR-tildeling |
0,17 |
0,184 |
Førstestillinger |
0,4 |
0,4 |
For statlige høgskolene gis det uttelling etter følgende kriterier med tilhørende vekter:
Vekt statlige høgskoler | |
Førstestillinger |
0,4 |
Eksternt finansiert virksomhet |
0,2 |
Vekttall |
0,4 |
- Strategiske forskningsmidler
De strategiske forskningsmidlene består av følgende komponenter.
- Rekrutteringsstillinger
- Vitenskapelig utstyr
- Øvrige strategiske forskningsmidler
I den strategiske forskningskomponenten er det lagt opp til å synliggjøre ressursinnsatsen knyttet til rekrutteringsstillinger ved universiteter og høgskoler. Dette omfatter stillinger som er opprettet over rekrutteringsstipendprogrammet, samt stillinger som er opprettet over institusjonenes grunnbudsjetter. Fordi hensikten er å synliggjøre faktisk ressursinnsats knyttet til rekrutteringsstillingene er stillingene lagt inn med nye satser, jf omtale i St. prp.nr 1 (2001-2002). Satsene fremkommer av tabellen nedenfor:
Stipendiater |
Postdoktorstillinger | |
Universiteter |
484 000 |
562 000 |
Vitenskapelige høgskoler |
453 000 |
523 000 |
Statlige høgskoler |
453 000 |
523 000 |
Det opereres med differensierte satser for universitetene og for høgskolene. Dette skyldes at universitetene som nettobudsjetterte institusjoner foretar direkte innbetaling av pensjonsinnskudd i 2002.
Tabellene nedenfor viser hvor mange stipendiat og postdoktorstillinger som ligger til grunn for beregning av den strategiske forskningsbevilgningen :
Universitetene:
Stipendiater |
Postdoktor |
Beløp | |
Universitetet i Oslo |
460 |
85 |
270 410 000 |
Universitetet i Bergen |
261 |
43 |
150 490 000 |
NTNU |
284 |
45 |
162 746 000 |
Universitetet i Tromsø |
153 |
22 |
86 416 000 |
Vitenskapelige høgskoler:
Stipendiater |
Postdoktor |
Beløp | |
Norges handelshøgskole |
49 |
6 |
25 335 000 |
Arkitekthøgskolen i Oslo |
8 |
3 624 000 | |
Norges idrettshøgskole |
23 |
1 |
10 942 000 |
Norges musikkhøgskole |
8 |
3 624 000 | |
Norges landbrukshøgskole |
47 |
3 |
22 860 000 |
Norges veterinærhøgskole |
12 |
3 |
7 005 000 |
Statlige høgskoler:
Stipendiater |
Postdoktor |
Beløp | |
Samisk høgskole |
4 |
1 812 000 | |
Høgskolen i Agder |
11 |
3 |
6 552 000 |
Høgskolen i Akershus |
3 |
1 359 000 | |
Høgskolen i Bergen |
8 |
3 624 000 | |
Høgskolen i Bodø |
15,5 |
2 |
8 067 500 |
Høgskolen i Buskerud |
7,5 |
3 397 500 | |
Høgskolen i Finnmark |
1 |
453 000 | |
Høgskolen i Gjøvik |
4 |
1 812 000 | |
Høgskolen i Harstad |
2 |
906 000 | |
Høgskolen i Hedmark |
6 |
2 718 000 | |
Høgskolen i Lillehammer |
7,5 |
3 397 500 | |
Høgskolen i Molde |
4 |
1 812 000 | |
Høgskolen i Narvik |
5,5 |
2 491 500 | |
Høgskolen i Nesna |
3,5 |
1 585 500 | |
Høgskolen i Nord-Trøndelag |
7 |
3 171 000 | |
Høgskolen i Oslo |
8,5 |
3 850 500 | |
Høgskolen i Sogn og Fjordane |
2,5 |
1 132 500 | |
Høgskolen i Stavanger |
13 |
3 |
7 458 000 |
Høgskolen i Stord/Haugesund |
4 |
1 812 000 | |
Høgskolen i Sør-Trøndelag |
6 |
2 718 000 | |
Høgskolen i Telemark |
10 |
4 530 000 | |
Høgskolen i Tromsø |
2 |
906 000 | |
Høgskolen i Vestfold |
6 |
2 718 000 | |
Høgskolen i Volda |
6 |
2 718 000 | |
Høgskolen i Østfold |
4,5 |
2 038 500 | |
Høgskolen i Ålesund |
3,5 |
1 585 500 | |
Til senere tildeling |
42,5 |
19 479 000 |
2.2 Dataspesifikasjon
Nedenfor følger en nærmere spesifikasjon av data som inngår i beregningsgrunnlaget for den resultatbaserte omfordelingsmodellen (RBO).
Hovedfags-, master- og profesjonskandidater |
Data omfatter studenter som har fullført og bestått et hovedfagsstudium, en mastergradsutdanning eller en vitnesmålsgivende profesjonsutdanning, jf tabell 8.1.7 i rundskriv F-56-2000. |
Doktorgradskandidater |
Omfatter studenter som har fullført og bestått en doktorgrad ved institusjonen. Disputastidspunktet er tellingstidspunktet for rapportering. Det rapporteres etter kalenderår. |
Vekttall |
Omfatter sum av egenfinansierte vekttall avlagt av personer med studierett, jf punkt 1.2 ovenfor. |
EU-tildeling |
Brutto oppdragsinntekter fra EU, jf tabell 8.4.1 i F-56-2000. |
NFR-tildeling |
Brutto oppdragsinntekter fra EU, jf tabell 8.4.1 i F-56-2000. |
Eksternt finansiert virksomhet |
Omfatter brutto oppdragsinntekter regnskapsført på inntektspost 01, jf tabell 8.4.1 i F-56-2000. Data omfatter inntekter fra EU og NFR. |
Førstestillinger |
Med ansatte i førstestillinger menes antall ansatte i stillingskategorien førstelektor/førsteamanuensis, professor og høgskoledosent. |
2.3 Oversikt over verdier per institusjon som gir uttelling RBO
Universitetene:
Institusjon |
Doktorgrads-kandidater |
Hovedfag- og masterkandidater (inkl. profesjonskand.) |
EU- tildeling (i 1000 kr) |
NFR -tildeling (i 1000 kr) |
Førstestillinger |
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet |
193 |
1 720 |
18 192 |
164 177 |
830 |
Universitetet i Bergen |
129 |
1 039 |
29 417 |
135 625 |
753 |
Universitetet i Oslo |
241 |
2 281 |
49 421 |
195 906 |
1 161 |
Universitetet i Tromsø |
53 |
404 |
6 163 |
76 144 |
412 |
Totalt |
616 |
5 444 |
103 193 |
571 852 |
3 156 |
Vitenskapelige høgskoler:
Institusjon |
Doktorgrads-kandidater |
Hovedfag- og masterkandidater (inkl. profesjonskand.) |
EU- tildeling (i 1000 kr) |
NFR –tildeling (i 1000 kr) |
Førstestillinger |
Arkitekthøgskolen i Oslo |
2 |
53 |
67 |
967 |
27 |
Norges handelshøgskole |
13 |
482 |
1 739 |
1 769 |
94 |
Norges idrettshøgskole |
3 |
38 |
- |
2 756 |
32 |
Norges Landbrukshøgskole |
34 |
387 |
2 990 |
53 531 |
202 |
Norges musikkhøgskole |
- |
91 |
- |
- |
62 |
Norges Veterinærhøgskole |
7 |
55 |
3 349 |
28 235 |
83 |
Totalt |
60 |
1 105 |
8 145 |
87 257 |
500 |
Statlige høgskoler:
Institusjon |
Eksternt finansiert virksomhet (i 1000 kr) 1> |
Førstestillinger |
Antall 20-vektallsenheter 2000 |
Høgskolen i Agder |
16 116 |
154 |
4 829 |
Høgskolen i Akershus |
2 874 |
26 |
1 755 |
Høgskolen i Bergen |
8 801 |
73 |
3 777 |
Høgskolen i Bodø |
12 048 |
55 |
2 568 |
Høgskolen i Buskerud |
14 728 |
45 |
1 582 |
Høgskolen i Finnmark |
11 841 |
34 |
1 079 |
Høgskolen i Gjøvik |
3 298 |
20 |
1 036 |
Høgskolen i Harstad |
1 637 |
6 |
672 |
Høgskolen i Hedmark |
9 461 |
44 |
3 286 |
Høgskolen i Lillehammer |
20 299 |
60 |
1 517 |
Høgskolen i Molde |
1 363 |
21 |
1 043 |
Høgskolen i Narvik |
6 680 |
34 |
750 |
Høgskolen i Nesna |
919 |
12 |
669 |
Høgskolen i Nord-Trøndelag |
8 724 |
49 |
2 172 |
Høgskolen i Oslo |
18 386 |
150 |
6 803 |
Høgskolen i Sogn og Fjordane |
8 829 |
39 |
1 874 |
Høgskolen i Stavanger |
25 970 |
154 |
4 389 |
Høgskolen Stord/Haugesund |
28 577 |
26 |
1 582 |
Høgskolen i Sør-Trøndelag |
7 115 |
77 |
4 796 |
Høgskolen i Telemark |
14 976 |
87 |
3 503 |
Høgskolen i Tromsø |
7 199 |
22 |
1 783 |
Høgskolen i Vestfold |
19 421 |
36 |
2 098 |
Høgskolen i Volda |
3 407 |
43 |
1 770 |
Høgskolen i Østfold |
9 775 |
62 |
2 630 |
Høgskolen i Ålesund |
2 897 |
13 |
918 |
Samisk høgskole |
2 905 |
6 |
90 |
Totalt |
268 243 |
1 349 |
58 973 |
1
Inkluderer inntektsposten 01
3 BASISKOMPONENTEN
Basiskomponenten i 2002 vil være den delen av institusjonens budsjettramme når undervisningskomponenten og forskningskomponenten er trukket fra. Basiskomponenten bevilges som en ramme uten nærmere spesifikasjon, slik at institusjonene selv skal få større frihet i å disponere midlene. Det tas sikte på at basisbevilgningen skal være stabil og hovedsakelig reguleres på bakgrunn av faktisk aktivitetsendring.