Kultur- og kirkedepartementet krever at Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité gir toppidretten gode økonomiske arbeidsbetingelser også i 2004.

- Jeg er kritisk til at Idrettsstyret velger å gjøre toppidrettssatsningen til den store taperen. De har fått en betydelig økning i sine bevilgninger i 2004, sier kultur- og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland.

- NIF har fått større offentlige overføringer til alle sine formål de siste årene, og også til toppidretten. Jeg aksepterer ikke at NIFs styre skyver toppidretten foran seg, sier hun.

Dette er de nakne fakta om bevilgningene til NIF:

• Tildelingen til toppidretten ble økt fra 47,5 mill. kr i 2003 til 55 mill. kr i 2004, som er en økning på 17 prosent.

• NIF ble i 2004 tildelt totalt 340 millioner kroner. Dette var en økning på 25 mill. kroner til barn og ungdom, 7,5 mill. kroner til toppidretten og 2 mill. kroner i særforbundenes grunnstøtte.

Oversiktstabell:

Alle tall i millioner kroner

*) De øremerkede midlene finansieres nå gjennom poster utenfor NIFs budsjett

NIFs økonomi

Den økonomiske situasjonen skyldes blant annet at Norges Idrettsforbund drar med seg tidligere års underskudd. NIF har i tillegg hatt en sterk økning i sine administrative kostnader.

I forbindelse med endringen av tippenøkkelen understreket Stortinget at ”en betydelig del av den totale økningen av midlene skal gå til lokal aktivitet for barn og unge”.

NIF har ved flere anledninger framholdt at ikke en krone av de økte midlene skal gå til administrative utgifter.

Detaljstyring?

NIF hevder at departementet driver med detaljstyring. Budsjettstrukturen er et resultat av Riksrevisjonens undersøkelse av NIFs forvaltning av tippemidlene.

Stortinget har pålagt departementet å tydeliggjøre de overordnede politiske målsetningene av spillemidlene.

- Det er vårt konstitusjonelle ansvar å føre kontroll med bruken av midlene, sier kulturministeren.

Se også tildelingsbrevet fra Kultur- og kirkedepartementet til Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité