Samferdselsdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet har i dag på nytt kunngjort konsesjon til å drive og bygge et digitalt bakkenett for fjernsyn i Norge.

- Konsesjonen skal sikre et landsdekkende digitalt TV-tilbud, hvor allmennkringkasterne får en fremtredende plass, sier kultur- og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland.

- Bakkenettet vil gi økt konkurranse i kringkastingsmarkedet og større valgfrihet for TV-seerne, sier samferdselsminister Torild Skogsholm.

Konsesjonen ble første gang kunngjort i 2002. Norges Televisjon as (NTV) var da eneste søker. Under prosessen med fastsettelsen av de endelige konsesjonsvilkårene søkte NTV i februar 2005 om å få utvidet konsesjonsperioden, fra tolv til femten år. Den 7. mars i år ble andre aktører invitert til å melde eventuell interesse for å søke på konsesjonen med de nye vilkårene. Telenor Broadcast Holding AS meldte sin interesse innen fristen. Samferdselsdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet vurderte det da slik at hele konsesjonen måtte lyses ut på nytt.

Digitalt bakkenett – for hele befolkningen
Et digitalt bakkenett gjør det mulig å motta digitale fjernsynssendinger via vanlige antenner uten å måtte koble seg til et kabelnett/bredbånd eller kjøpe parabolantenne.

Regjeringen har som mål at hele befolkningen skal ha tilgang til et grunnleggende tilbud av digitale fjernsynssendinger. Den som blir tildelt konsesjonen må derfor forplikte seg til å bygge ut den delen av bakkenettet der NRK1, NRK2 og TV2 skal sende, slik at det blir landsdekkende.

Konsesjonæren får disponere frekvenser som gir mulighet for distribusjon av anslagsvis 15 – 36 digitale fjernsynskanaler avhengig av hvilke teknologiske løsninger som blir valgt. Kultur- og kirkedepartementet vil reservere plass i nettet for allmennkringkasterne NRK og TV2 som i dag sender i det analoge bakkenettet, lokalfjernsyn og ikke-kommersielle kringkastere. I tillegg vil det kunne bli fastsatt formidlingsplikt for andre kanaler som oppfyller klart definerte allmenne hensyn. Etter at de analoge kringkastingssignalene er skrudd av, vil den kommende konsesjonæren disponere hovedmengden av frekvensressursene i 470 – 790 MHz-båndet.
Kapasiteten i nettet skal i hovedsak brukes til fjernsyn, men deler kan også brukes til for eksempel tele- og datatjenester.

Tildelingskriterier
Konsesjonen skal tildeles på bakgrunn av en "skjønnhetskonkurranse" der flere forhold skal vektlegges, blant annet:

• Søkernes opplegg for utbyggingsgrad og utbyggingstakt
• Finansieringsgrunnlag
• Planlagt innhold
• Strategi for å gjøre dekodere tilgjengelig for publikum
• Kostnader for publikum
• Tekniske løsninger
• Konkurransemessige virkninger

Søknadsfristen er 30. september 2005 kl. 14.00. Konsesjonsperioden er 15 år.

Fullstendig utlysning på norsk og engelsk finnes på nettsidene til Post- og teletilsynet.

Konsesjonen vil være hjemlet i to regelverk, i ekomloven og kringkastingsloven.

Kunngjøring av frekvenstillatelse og konsesjon for elektronisk kommunikasjonsnett basert på DTT-teknologi