Frivillighet for barn og ungdom
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Bondevik II
Utgiver: Kultur- og kirkedepartementet
Hilsen ved Barne-og ungdomstinget i LNU, 22 april 2005 i Sørmarka
Pressemelding | Dato: 22.04.2005 | Sist oppdatert: 24.10.2006
- Vi er opptatt av at barn og unge skal få større innflytelse i hverdagen, i skolen, i nærmiljøet, i fritidstilbudene og i utformingen av samfunnet vårt, sa statssekretær Berit Øksnes Gjerløw i sin hilsen til LNU sitt Barne-og ungdomsting i Sørmarka i dag.( 22.04.05)
Statssekretær Berit Øksnes Gjerløw
Frivillighet for barn og ungdom
Hilsen ved Barne-og ungdomstinget i LNU, 22 april2005i Sørmarka
Det er en glede for meg å være tilstede på LNU sitt årlige Barne- og ungdomsting. Deltakelse og innflytelse fra barn og ungdom er noe vi i regjeringen tar på alvor. Det er viktig at barn og unge får reelle muligheter til å påvirke politikkutviklingen, både lokalt, regionalt og sentralt. Å være med i en frivillig organisasjon, slik dere er, er med på å øke påvirkningsmulighetene.
Frivillighet er et prioritert området for regjeringen, og det er et ønske fra regjeringen i økende grad å legge forholdene tilrette for frivillig virksomhet.
For første gang har frivillighetsområdet fått sin egen Frivillighetsminister. For å bedre samordningen av den statlige politikken har Kultur- og kirkedepartementet fått et koordinerende ansvar overfor frivillighetsfeltet fra 1. januar 2005. Hensikten er å øke oppmerksomheten og betydningen av frivillig innsats. Sektoransvaret knyttet til frivillighet ligger fortsatt i det enkelte departement.
Hvorfor trenger vi frivillig sektor?
Frivillig aktivitet er en kraft som er helt nødvendig for å skape et godt samfunn; Et samfunn som er bygd opp nedenfra gjennom familien, nærmiljø, lokalsamfunn og frivillig sektor. Ulike former for frivillighet er helt sentralt for at samfunnet skal fungere.
Verken det offentlige eller markedet klarer å løse alle oppgavene alene. Det er i dette rommet, mellom det offentlige og markedet at frivillige organisasjoner og sammenslutninger har en viktig rolle. Noen ganger som alternativ til, og andre ganger som et supplement til det offentlige og private.
På individplan utgjør frivillig aktivitet en arena for personlig engasjement, aktiv deltakelse og felleskap med andre. Ingen sysselsetter så mange som frivilligheten. De frivillige organisasjonene betyr mye for å opprettholde levende og trygge lokalsamfunn. Staten er opptatt av å legge tilrette for økt lokalt engasjement.
Statens rolle og betydningen av frivillig sektor
I dagens samfunn er det kanskje viktigere enn noensinne å styrke organisasjonene på deres egne premisser. Derfor bør statens oppgave først og fremst være tilretteleggende; utformingen av virksomheten bør medlemmene selv ta hånd om.
Det er gitt seks prinsipielle begrunnelser for at de frivillige organisasjonene er viktige samfunnsaktører. Begrunnelsene er fortsatt allmenngyldige og er også med å vise hvorfor organisasjonene berettiger økonomisk støtte fra staten.
De frivillige organisasjonene er viktige samfunnsaktører i kraft av det arbeidet utfører. Mange av de velferdsordningene som i dag blir drevet av det offentlige startet som frivillig aktivitet. Uten organisasjonenes innsats ville ikke velferdssamfunnet hatt den utforming som det har i dag.
De frivillige organisasjonene er viktige som demokratiske aktører. Organisasjonene målbærer og kanaliserer politiske, moralske, økonomiske og kulturelle impulser fra befolkningen og inn i det offentlige rom. Som demokratiske aktører gir organisasjonene trening i å delta i felles beslutningsprosesser. Organisasjonene utgjør også et beskyttende lag mellom stat og marked på den ene siden, og enkeltindividet på den andre. Om organisasjonene blir svekket, kan mulighetene for statlige feilgrep øke.
De frivillige organisasjonene er bygget opp om ulike formål samtidig som de skaper et interessefellesskap hvor deltakelse og sosialt samvær er en viktig del av fellesskapet. På denne måten er organisasjonene rammer for meningsfylte og identitetskapende fellesskap. Opplevelse av tilhørighet og bånd til andre mennesker er forutsetninger for å bli formet som et sosialt vesen og for å få en identitet. Mange steder er det de frivillige organisasjoner som skaper møteplassene som eksisterer utenom jobb og skole.
Frivillige organisasjoner bidrar til et samfunnsmessig mangfold. Folk med ulik bakgrunn, interesser og verdier samles for å drive aktiviteter på egne premisser. Organisasjonene evner å skape tillit i samfunnet. Frivillighet bidrar til å fremme toleranse, og bygge ned fordommer. Fordommer bunner ofte i manglende kjennskap til hva mennesker fra andre kulturer, aldersgruppe eller samfunnslag står for. Å gjøre ting sammen styrker fellesskapsfølelsen, og kan bidra til å redusere fremmedgjøring og mistro. Når du først er medlem i en organisasjon er du medlem på lik linje med andre.
Organisasjonene er en arena for kunnskapsformidling og læring. I organisasjonene får folk mulighet til å dyrke sine interesser, ta fatt på det de brenner for, det som er lystbetont. I tillegg lærer folk seg å jobbe sammen for en felles målsetting. Slik blir de en ressurs ved å være med i frivillige organisasjoner.
Det ligger også en egenverdi i at folk ønsker å gjøre en innsats for andre. Det at folk gir av tiden sin og engasjementet sitt til andre eller en sak de brenner for er viktig for hele samfunnet.
Regjeringen vil stimulere og støtte opp under det særegne og viktige bidraget fra frivillighetsområdet. Myndighetene trenger krefter som kan utfylle, utfordre, korrigere og påvirke. Vi har lange tradisjoner for et samarbeid mellom det offentlige og de frivillige organisasjonene. Dette vil være minst like viktig i fremtiden.
Derfor vil regjeringen vil stimulere til økt frivillig innsats gjennom å:
- sikre et enklere frivillig-Norge. Vi vil se på mulige løsninger for å redusere ordninger som medfører unødig byråkrati, og bidra til at organisasjonene får arbeide mer med organisasjonens formål.
- det arbeides videre med en varig løsning for momskompensasjon. Stortinget har bedt regjeringen foreta en gjennomgang av momskompensasjons-ordningen for frivillige organisasjoner og komme tilbake til Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett med eventuelle forslag som sikrer at intensjonene med ordningen blir ivaretatt.
- for 2005 er skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner økt til 12 000 kroner. Dette er i tråd med regjeringens mål om tiltak for å styrke de frivillige organisasjonene( Sem-erklæringen)
- arbeide videre med forslaget om et frivillighetsregister.
Her vil vi blant annet se på hva som ligger i forståelsen av begrepene frivillig virke og frivillig organisasjon. Et frivillighetregister bør fungere i forhold til organisasjonenes behov og i forhold til offentlige ordninger
- lansere en nettside med informasjon om frivillighetsområdet.
Hensikten vil være å bidra til økt informasjon om frivillighetsområdet og synliggjøre omfanget og betydningen av frivillig innsats
- utvikle arenaer for dialog mellom staten og frivillige organisasjoner. Et nytt interessepolitisk organ er under etablering. Organisasjonenes interessepolitiske arbeid, nettverksbygging og erfaringsutveksling må ivaretas av organisasjonene selv. Regjeringen har derfor besluttet å skille denne delen av virksomheten ut fra statsforvaltningen. For å bidra til at de frivillige organisasjonene fortsatt skal ha et samarbeidsorgan er det bevilget et tilskudd på 1,4 millioner kroner til et sekretariat for organisasjonens interessepolitiske arbeid.
- å videreføre og utvikle arbeidet med frivillighetssentralene.
Fra nyttår fikk Kultur - og kirkedepartementet overført ordningen med frivillighetssentraler fra Arbeids - og sosialdepartementet. Frivillighetssentralenes formål er å legge tilrette for økt lokalt engasjement og frivillig innsats. Frivillighetssentralene har gjort det lettere for folk å engasjere seg i frivillige virke, og har rekruttert nye frivillige.
Det er et ønske at frivillighetssentralene skal være lokale kraftsenter for frivillig virke, og på sikt utvikle seg til å favne bredde og mangfold i lokalt frivillig virke.
Departementet oppretter 10 nye frivillighetssentraler i 2005
Frivillige Barne-og ungdomsorganisasjoner
Midler til Frifond er samlet under Kultur- og kirkedepartementets fra 2005.
Bevilgning over statsbudsjettet i 2005 er på 15 mill. kroner. Spillemidler til Frifond vil bli om lag 120 mill og totale midler til Frifond i 2005 blir 135 mill. kroner mot 122 mill. i 2004 (hvorav 90 mill var spillemidler) .
Departementet har signalisert at en etter forslag fra LNU tar sikte på å foreta justeringer i Frifond i forbindelse med tildeling i 2005 av spillemidler. Departementet vil gi Norsk Musikkråd på vegne av de tre paraplyorganisasjonene, ansvaret for den samlede tildeling av midler til frittstående lag og aktiviteter.
Takk for oppmerksomheten!