Det er med stor glede jeg kan åpne den aller første europeiske filmarvuken, Cinedays 2002, her i Filmens Hus. Over hele Europa feires i disse dager den europeiske filmen med filmfremvisninger, filmverksteder og festivitas på 250 kinoer, i mer enn 200 byer i 24 land.

Det er flott at Norsk filminstitutt har invitert norske barn og unge til spennende dager med aktiviteter knyttet til både det å se og oppleve, til det å forstå og til det å skape film.

Her vises filmer som gikk på kino i Norge for mange år siden, filmer som ga store opplevelser for mange den gangen og som kan glede oss like mye i dag. I forbindelse med Cinedays tilbyr også filminstituttet gratis omvising i filmmuseet, filmmanusverksted, videokonkurranse på Internett og mye mer.

Film formidler kunnskap om verden og livet, film rører ved følelser og stimulerer fantasien. Magien i filmen har i mer enn 100 år fascinert og fengslet mennesker i alle aldrer. Film er i dag uten tvil et av de mest populære kulturuttrykk blant barn og unge. I Norge og i Europa ellers er det nok slik at den amerikanske filmen har hatt stor plass - for stor plass vil mange si. For samtidig vet vi at det blir laget veldig mange fine filmer også i Europa – filmer som mange flere hadde fortjent å se. Under Cinedays blir europeiske og ikke minst norske filmskatter løftet fram for nye seere, noe som er svært gledelig. At tilbudet har vært populært, viser etterspørselen – billetter til alle fremvisningene ble revet bort i løpet av noen få dager.

Norsk filminstitutt har valgt å knytte Cinedays til andre spennende filmprosjekter som instituttet driver for barn og unge. Dette gjelder særlig Amandus filmfestival for unge filmskapere, som er et årlig arrangement på Lillehammer. Og det gjelder mzoon, medieverksted på Internett. Der kan unge ta ulike film- og mediekurs, skrive meningene sine om film og vise egne filmer. Cinedays er også et tilbud som kan brukes under paraplyen Den kulturelle skolesekken, et prosjekt som Kultur- og kirkedepartementet har tatt initiativet til sammen med Utdannings- og forskingsdepartementet.

Det er en stor ære for meg å kunne klippe over den usynlige snoren når Ivo Caprinos spillefilmdebut fra 1959 – Ugler i mosen – nå for aller første gang skal vises i nyrestaurert versjon. Mange kjenner Ivo Caprino som mannen bak Flåklypa Grand Prix, Karius og Baktus, Askeladden og de gode hjelperne og en mengde andre fantasirike animasjonsfilmer. Ivo Caprino og filmene hans har hatt uendelig mye å si for flere generasjoner filmelskere – de er virkelig en del av den norske eventyrtradisjonen.

Ugler i mosen er en film som utspiller seg i landet mellom fantasi og virkelighet – og jeg er sikker på at Cinedays-dagene vil ta opp den samme tråden og gi oss mange flere magiske øyeblikk fra filmhistorien. Jeg erklærer herved den europeiske filmarvuken for åpnet.