Kjære musikere og markedsførere,

Kultur og økonomi forholder seg til hverandre på en ytterst komplisert måte. Relasjonen har også en lang og variert historie. I det som ofte regnes som vår kulturs vugge - det gamle Hellas - ble kunst og kultur sett på som et offentlig anliggende i bystatene. Det var viktige offentlige, politiske og sosiale begivenheter knyttet til f.eks. teaterfestivalene og utsmykking av det offentlige rom. I teatret kom også musikken inn, selv om vi i dag ikke helt vet hvordan og hva slags musikk. Senere ble kirken en avgjørende oppdragsgiver for både komponister, billedkunstnere og arkitekter, en rolle som i renessansen og barokken ble delt med fyrster, konger og keisere.

I en periode på mange hundre år stod de aller fleste komponister i et avhengighetsforhold til fyrster, geistlige eller mesener fra nærings- og handelslivet. Mesenenes begrunnelse for å støtte kultur var enten personlig entusiasme eller ofte ønsket om å skape seg et navn som velgjører og samfunnsstøtte for på den måten skaffe seg et slags evig liv. Vår tids sponsorvirksomhet har nok tatt nye retninger, men har allikevel begrunnelser som er gamle og allmennmenneskelige.

I eldre tid gav fyrstene ofte sine kunstsamlinger til folket og stiftet et museum eller galleri. Også i vår tid stifter velstående forretningsmenn eller kunsthandlere sine egne museer. Eksemplene fra Oslo-området er overbevisende; Henie-Onstad Kunstsenter, Astrup Fearnley Museum for Moderne Kunst, og Haaken Christensens nybygg på Høvikodden. En annen variant av fenomenet viser for eksempel Vigelandmuseet, Munchmuseet og Stenersenmuseet, der en testamentarisk gave fører til et museum eiet og drevet i kommunal regi.

Kunstnernes økonomiske forhold, har i de senere årene gjennomgått en radikal endring. Dette gjelder ikke minst komponister og musikere. Fra å ha hatt inntekter fra konserter, musikkforlag, plateselskaper og for offentlig fremføring i media, har vi fått en situasjon der folk flest kan kopiere og laste ned musikk fra internett, uten at komponister, forlag og musikere får inntekter av det. Mer enn noen gang er det nødvendig å utvikle og beskytte opphavsretten i en digital tidsalder. En velfungerende opphavsrett er en forutsetning for et mangfoldig skapende og utøvende kunstmiljø. Åndsverkloven er ett av våre aller viktigste kulturpolitiske redskap.

"Klassisk musikk marked i stagnasjon?", er derfor - dessverre - et uhyre velvalgt tema som berører konferansen. Vi har sett at store og veletablerte plateforretninger må legge ned sin virksomhet, og at utvalget hos de gjenværende blir preget av markedet og av kjedebutikkenes posisjon.

Det er imidlertid mye positivt å peke på i musikklivet i Norge, Sverige og resten av Norden. Vi har musikere og sangere i verdensklasse, og orkestre som kan måle seg med de beste. I Norge har vi musikk- og kulturskoler, en korpstradisjon og regionale musikere som fører til en stor og god rekruttering til nær sagt alle deler av musikklivet, og situasjonen er ikke mye annerledes i Sverige. Den flora av festivaler som inkluderer musikk, fra blues og kammermusikk til jazz- og samtidsmusikkfestivaler, forteller om en bred interesse for musikk.

Økonomien er et vanskelig kapittel. Hvis vi nevner forlagsbransjens gamle slagord "børs og katedral" får vi et holdepunkt for hva som kan være gangbar økonomi i kulturelle satsninger. Mange må fri til børsen for å berge katedralen. Men selv med sideblikk til børsen og et kjøpekraftig eller stort publikum, skjer det ofte at økonomien ikke kommer i mål. Noen lykkes i å skaffe private sponsorer, og får bedret økonomi gjennom disse, men mange søker forgjeves etter langvarige sponsorkontrakter. Dette er ikke et enkelt sakskompleks, og problemstillinger knyttet til kultursponsing fortjener avgjort større oppmerksomhet, både innenfor næringslivet og kulturlivet. Begge parter trenger å se muligheter og begrensninger som et vellykket samarbeid innebærer. Statens ansvar er å sørge for at bredde og mangfold i kulturuttrykk får arenaer som gjør dem tilgjengelige for folk over hele landet. Derfor er det nødvendig med en statlig medfinansiering for å realisere mange av prosjektene.

SommerAkademi Voksenåsen har i år valgt å sette søkelyset på nettopp musikk , management og markedsføring. At studenter på høyt nivå bevisstgjøres om disse aktuelle temaene, er gledelig, og det skal også bli interessant å se dem i et nordisk perspektiv. Det er fjerde år akademiet er i virksomhet, og temaene har vært filosofi, politikk, markedsføring og kulturøkonomi.

Foruten å skape faglig kontakt mellom Norge og Sverige og resten av Norden, bringer også akademiet sammen to grupper studenter som vanligvis ikke treffes. Musikkstudenter og økonomistudenter får her anledning til å møtes til diskusjon og fordypelse i en uke, og det kan skapes bånd og forbindelseslinjer som senere kommer den enkelte til gode.

Nivået har alltid vært det aller høyeste på SommerAkademi Voksenåsen, og de rundt 100 deltagerne får det privilegium å kunne kombinere førsteklasses undervisning på to ulike, men svært interessante felt. Og verden er nå engang slik at uansett hva vi engasjerer oss i, vil økonomi være en del av det. Det er også min klare erfaring fra livet som statssekretær i Kultur- og kirkedepartementet, med en fortid i musikklivet. Budsjett og økonomi er basis for nærmest alt vi driver med. Ideer og prosjekter er utmerket, men skal de realiseres må det økonomiske virkemidler til.

Det er en glede for meg å åpne årets SommerAkademi, som bygger på en idé om nordisk fellesskap. I en uke skal dere få belyst - og kanskje komme med noen løsninger på - samspillet mellom musikk og økonomi i våre land i fremtiden. Resultatet imøteses med interesse. Lykke til med alt som ligger foran!