Det er en stor glede for meg å være med på julegildet i Mediebedriftenes Landsforening, som uten tvil er en av de mest sentrale med- og motspillerne som Kultur- og kirkedepartementet har på mediefeltet.

Det kjennes godt; finne ro og harmoni – også i trygghet, slik verten sa det innledningsvis. For jeg kan betro dere at det ikke alltid er RO dere bidrar med for oss og vårt arbeid!

En vis mann sa engang at en tale skal ha en god begynnelse og en god avslutning, men først og fremst skal de to være så nær hverandre som mulig. Jeg skal i hvertfall klare ett av disse kravene.

I selskapstaler hører òg de store ordene og de store overskriftsbildene hjemme. Jeg vil derfor starte med å nevne tre prinsipp som kan forklare hvorfor ytringsfrihet er et så grunnleggende prinsipp og politisk mål:

• For det første: Sannheten – i den grad vi kan si at den finnes – kan bare vinnes gjennom fri utveksling av meninger og ideer.
• For det andre: Mennesker trenger andre mennesker og deres perspektiv og argument for å kunne forbedre sine egne tanker om seg selv og andre.
• Og for det tredje: En demokratisk samfunnsform er basert på prosedyrer for valg av representanter og flertallsavgjørelser. Forut for dette må det skje en utveksling av meninger mellom myndige mennesker.

Hovedpoenget er etter min mening dette: Vår samfunnsform kan bare fungere sammen med både en rett og en mulighet til fri utveksling av informasjon, meninger og ideer.

Det er selvsagt også på dette grunnlaget at pressestøtten hviler. Jeg regner med at dere har registerert at pressestøtten også har overlevd budsjettforliket med FrP. Og selvsagt regner jeg med at gallupen for KrF kommer som en kjærkommen julehilsen.

I tidligere tider var det gjerne virksomhet i lag og organisasjoner, sladder over nabogjerdet eller den politiske diskusjonen på stamkafeen som ga folk informasjon, meninger og næring for tanken. Denne formen for kommunikasjon vil selvsagt aldri bli helt borte. Selv har jeg bodd i en bygd i Indre Østfold i 13 år. Der lever sladderen som nyhetsformidler i beste velgående og Skiptvet dramatiske boltrer seg i gode poeng til bygderevyen. Dette er bygden på sitt verste og beste! Likevel kan vi ikke komme bort fra at i vår moderne verden er det som oftest massemediene som er hovedkilden til nyhet, informasjon, nye impulser og nye tanker. Utviklingen av kommunikasjonsteknologien har på den ene siden gjort hvert hjørne av kloden tilgjengelig for de fleste. Samtidig har det ført til at tilgangen til informasjon i dag er nærmest grenseløs.

George Bernhard Shaw sa en gang at "aviser er ute av stand til å skille mellom ett sykkeluhell og en sivilisasjons sammenbrudd". Noen ganger er vi selvsagt helt enig. Bare tenk på hva som blir fremstilt som tragedie og katastrofe. "Tragisk uten melk i kjøleskapet" – ordene blir med jevne mellomrom brukt opp – fordi nyheter skal selge. Det er en viktig utfordring nettopp å skille mellom det vesentlige og det uvesentlige i denne kaotiske verden med raskt skiftende nyheter. Like viktig som å bringe informasjon frem til leserne, lytterne og seerne, er det å velge bort det uvesentlige. Som bruker av media er vi raske til å henge oss opp i småting. Denne redigeringsfunksjonen tror jeg bare blir viktigere etter hvert som tilgangen til informasjon øker. Som dere skjønner har jeg troen på at det redigerte mediaproduktet, ikke minst avisene har en fremtid. Etter min mening har mediebransjen og staten i alle fall til dels de samme målene: Vi ønsker alle å utvikle og ta vare på en sterk og uavhengig presse som kan opplyse oss, glede oss og ergre oss og bringe oss nærmere hverandre. Felles mål er vel det beste utgangspunktet for et godt samarbeid, og jeg håper vi kan føre dette videre.

Maten vi fikk her på julegildet smakte fortreffelig. Det gode kraftige krydderet i kombinasjon med fyldig god vin og søt dessert vil jeg bare nevne også for å assosiere til deres medievirkelighet; surt, søtt, fyldig, krydret. Vi ønsker å ha ulik sammensetning av presse og media. Jeg vil gjerne avslutte med å si God Jul, men siden det kan oppfattes som et løfte våger jeg ikke. Ved denne anledning vil jeg heller avslutte med et litterært sitat. Det er hentet fra Hamsun sin SULT – jeg synes det var den rette boken å sitere ved julegildet. I Gyldendals vakre praktbindsutgave av SULT står det på side 68;

Takk for maten!