Fra knipsekasser til milliardindustri
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Bondevik II
Utgiver: Kultur- og kirkedepartementet
Tale/innlegg | Dato: 06.11.2002
Kultur- og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland
Fra knipsekasser til milliardindustri
Dagbladet, 6. november 2002
Regjeringen tar nå ansvar for å
rydde opp i automatmarkedet, som har blitt et samfunnsproblem.
Samtidig ønsker regjeringen å sikre inntektene til de ideelle
organisasjonene.
Regjeringen foreslår at antallet automater som kan gi
gevinst skal reduseres vesentlig, og at slike automater bare skal
stilles opp av Norsk Tipping AS. De ca 19 000 gevinstautomatene som
i dag er oppstilt, eies i stor grad av private selskap som stiller
automatene opp på vegne av en ideell organisasjon. Enerett for
Norsk Tipping betyr en opprydning i forholdene rundt oppstilling av
automater. Organisasjonenes inntekter sikres samtidig ved at disse
blir overskuddsmottakere fra Norsk Tipping AS på linje med idrett
og kultur.
Tallet på automater i Norge er høyt sammenlignet med andre land, sett i forhold til folketallet. Automatene står dessuten oppstilt bl.a i butikker, kiosker og kjøpesentre. Denne plasseringen medvirker til at reglene for spillhastighet og gevinster er liberale.
En rekke brudd på forutsetningene for oppstilling av gevinstautomater er påvist. Dette i form av uregistrert omsetning, ulovlig funksjonsmåte og ulovlig kjøp av lønnsomme oppstillingsplasser. Å kontrollere og håndheve automatenes reelle funksjon er vanskelig. Motstand fra automataktørene har gjort det komplisert å stramme inn på reglene. Å håndheve 18 årsgrensen for spill på gevinstautomater er også vanskelig. Dagens regler sikrer dessuten i for liten grad at overskuddet fra automatene går til de ideelle organisasjonene.
Gevinstautomater skaper
spilleavhengighet. Slik skiller de seg fra andre lovlige pengespill
i Norge. Behandlingsinstitusjoner rapporterer om økende
etterspørsel. En undersøkelse blant 74 personer som mottok slik
behandling ved stiftelsen Renåvangens behandlingssenter i perioden
1997 – 2000 viser at over 90 prosent av behandlingsmottakerne anså
seg meget avhengige av spill på automater. Dette sammenfaller med
erfaringer fra Blå Kors Senter i Oslo som i de senere år har gitt
behandling til 228 spilleavhengige, hvorav over 90 prosent har
oppgitt å ha problemer med gevinstautomater. Begge undersøkelsene
tyder på at gevinstautomatene er det spill de spilleavhengige selv
anser seg klart mest avhengig av. Denne tendensen samsvarer med
internasjonale undersøkelser om problematisk spilleadferd.
Enerett for Norsk Tipping betyr statlig monopol for
gevinstautomater. Dette samsvarer ikke med tendensen til nedbygging
av slike monopoler. Automatmarkedet er imidlertid ikke ment å være
et vanlig konkurransemarked. Pengespill er i utgangspunktet forbudt
i Norge, og kan bare tilbys etter tillatelse. Men dagens regler har
gitt en økende konkurranse mellom ulike ideelle organisasjoner og
mellom de ulike private aktører om de beste kundene og de beste
oppstillingsstedene. Behovet for kontroll øker dermed, og gjør
regulering og kontroll vanskelig og uforholdsmessig
ressurskrevende. Av slike grunner er andre større pengespill i
Norge regulert gjennom statlig kontrollerte monopolordninger. All
erfaring til nå tilsier at spilleautomater heller ikke bør
oppstilles i et konkurransebasert marked. Behovet for særskilt
regulering av pengespill er også akseptert innenfor
EU/EØS-regelverket. Både Sverige og Finland har statlige
monopolordninger for drift av gevinstautomater.
Enerett for Norsk Tipping vil bety
at antallet automater kan begrenses fra ca 19 000 til ca. 10 000
uten at overskuddet fra automatvirksomheten reduseres nevneverdig.
Samtidig betyr forslaget ca 800 årsverk hos automatoperatørene
gradvis faller bort. Jeg vil likevel understreke at reglene for
lotterivirksomhet ikke er gitt for å sikre arbeidsplasser i
næringslivet, men for å sikre inntekter til frivillig virksomhet.
Enerett for Norsk Tipping vil gi en direkte politisk styring
med automatvirksomheten på samme måte som for Norsk Tipping sine
øvrige spill. Det forutsettes blant annet at alle automatene
oppstilles i kontrollerbare lokaler som storkiosker, spillekafeer,
serveringssteder og spillehaller. Oppstilling i dagligvarebutikker
og kjøpesentra etter dagens mønster vil dermed bortfalle.
Forslaget betyr at de ideelle organisasjoner fra 2006 blir overskuddsmottakere fra Norsk Tippings spilleoverskudd på linje med idrett og kultur. Dette vil på en bedre måte trygge organisasjonenes inntekter mot svingninger i automatmarkedet. Organisasjonene vil totalt sett få opprettholdt inntektene fra dagens gevinstautomater ved at de sikres en fast andel av Norsk Tippings overskudd i årene framover. I perioden fra 2004 – 2005 vil alle organisasjoner som hadde automater i 2001 og som mister slik oppstillingstillatelse i løpet av overgangsperioden sikres kompensasjon for sitt inntektsbortfall. Dette vil skje gjennom en midlertidig omdisponering av Norsk Tippings fond. Samtidig foreslås det at inntil 0,5 prosent av spilleoverskuddet skal avsettes til forskning, informasjon, forebygging og behandling i forhold til spilleavhengighet.
Erfaringer fra Canada og Sverige viser at en enerettsmodell på non-profittbasis gir effektiviseringsgevinster i forhold til en konkurransemodell. Dette kommer de frivillige organisasjonene til gode. Jeg mener derfor vi bør benytte anledningen nå til å velge en sikker og varig løsning på problemene med automater, særlig når løsningen også støttes av de mest berørte overskuddsmottakerne. Forslaget er nå sendt på høring til berørte parter, med høringsfrist 6.12.2002. Jeg tar sikte på at forslaget kan oversendes til Stortinget så snart som mulig etter nyttår.