Kjære medlemmer av Nordiska Handikappolitiska Rådet.

Det en stor glede for meg å kunne være vertskap ved denne middagen for Nordiske Handikappolitiska Rådet her i Regjeringens representasjonsvilla.

Den norske regjering ønsker å prioritere arbeidet med å gjøre funksjonshemmede mest mulig likestilt med andre mennesker i samfunnet. Kultur- og kirkedepartementets overordnede mål er "Kultur for alle", å bringe kultur av god kvalitet frem til flest mulig mennesker over hele landet. Vi ser at det er et forbedringspotensial på feltet, og vi ønsker at en forbedring skal skje. Arbeid for funksjonshemmede er viktig, og det passer godt med mitt eget partis program. Feltet vil bli omtalt i den nye kulturmeldingen vi for tiden arbeider med, og som vil foreligge neste år.

Det er sagt at man kan måle et samfunns kvalitet ut fra hvordan det behandler sine svake grupper. Det er et egnet utgangspunkt for en evaluering.

I mitt departement har vi en lang tradisjon for arbeid for funksjonshemmede, særlig knyttet til idrett og arbeid med fysisk tilgjengelighet til anlegg og bygninger. "Idrett for alle" er et innarbeidet slagord, som også har gitt navn til Norges Idrettsforbunds prosjekt som har som mål at særforbundene skal ta ansvar for å gi et tilbud til funksjonshemmede gjennom sine lokale lag. Departementet støtter prosjektet gjennom tildeling av spillemidler og gir i år 5 millioner kroner til dette arbeidet.

Jeg vil også gjerne nevne noen områder fra det tradisjonelle kulturområdet der det skjer en innsats som vi mener det er viktig å støtte opp om.

Produksjon av studielitteratur og folkebiblioteklitteratur til blinde og synshemmede har de siste årene vært for liten i forhold til behovet. For å sikre tilstrekkelig produksjon i 2003 har Kultur- og kirkedepartementet foreslått en økning på nærmere 18 prosent i bevilgningene til Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek. Dersom Stortinget slutter seg til dette, blir den samlede bevilgning til institusjonen nær 36 millioner kroner. Retten til utdannelse er et viktig prinsipp i vårt samfunn, og studielitteratur er derfor sterkt prioritert. Litteraturen generelt er et vindu mot verden, den er en kilde til opplevelse, erkjennelse og fantasiflukt, til selvinnsikt og til estetisk nytelse. Verdenslitteraturens klassikere er grunnstener for kommunikasjon og symbolbruk internasjonalt, og vår egen nasjonale litteratur er et sentralt utgangspunkt for nasjonal forståelse og identitet.

Lyd- og blindeskriftbiblioteket har også ansvar for den viktige produksjonen av lydbøker. Lydboken befinner seg i skjæringsfeltet mellom sosial-, utdannings- og kulturpolitikk, og løsninger for å forbedre tilbudet bør forankres i alle tre sektorene. For å øke kvaliteten på innlesningene, opprettet Norges Blindeforbund for ti år siden en pris for beste lydbokinnleser. Kulturminister Valgerd Svarstad Haugland delte i år ut den 10. lydbokinnleserprisen, og forsikret om at hun ville arbeide videre med utfordringene på dette feltet, med sikte på å finne frem til løsninger som kan sikre tilbudet av lydbøker.

Departementet gir årlig støtte til tegnspråktolkning av teaterforestillinger og til tegnspråkteater. Et prøveprosjekt er evaluert og viser at det er kunstnerisk og publikumsmessig grunnlag for et tegnspråkteater. Det norske Tegnspråktkeater ble etablert fast i år og får 6,7 millioner kroner i støtte. Det er knyttet til Riksteatret og skal være et turneteater. Jeg deltok selv på Døves kulturdager i 2001, og opplevde en meget overbevisende forestilling med tegnspråkteater.

Mange funksjonshemmede trenger en hjelpende hånd ved deltakelse på forskjellige kulturtilbud. En ordning som gir ledsageren til en funksjonshemmet med dokumentert behov for hjelp, gratis billett til arrangement, har lenge eksistert. Kultur- og kirkedepartementet har fra i fjor satt som betingelse for tilskudd til aktuelle institusjoner at ledsagerordningen praktiseres. I år er ledsagerordningen gjennomført i de aller fleste kommuner. Dette er en enkel, men effektiv ordning, som det kun er gode erfaringer med.

Jeg vil også nevne at NRK har etablert en egen "tolkekanal". Tolkekanalen kan enten mottas via en egen TV- mottaker ved siden av hovedmottakeren, eller man kan benytte TV- apparat med "bilde i bilde" funksjon, som gjør det mulig å se tolke- og hovedkanalen samtidig på samme skjerm.

Å ha en eller flere funksjonshemninger er en utfordring og en prøvelse, også i vår tid da hjelpemidler er et prioritert felt. Kulturopplevelser virker, viser det seg, både forebyggende og hjelpende i en rekke tilfeller. Prosjektet "Kultur gir Helse" har vist at kultur er viktig i en vanskelig livssituasjon. Kultur gir mennesker mer å leve for, bedrer evnen til engasjement og identifisering, og gir mange optimisme og økt livslyst. Arbeidet med å øke bruken av kultur som middel til å bedre utsatte gruppers livssituasjon, vil videreføres, og vil bli omtalt i den kommende kulturmeldingen.

Til slutt: Viktige stikkord i vår felles menneskelige tilværelse er uavhengighet, deltakelse, omsorg, selvutfoldelse og verdighet. Kulturaktivitet er et viktig svar på de fleste av disse stikkordene, og vi må legge til rette for at alle får tilgang til kulturtilbudene.

En middagstale er verken tid eller sted for å gi en fullgod oversikt over den innsats og det arbeid som gjøres, men jeg håper å ha gitt dere noen smakebiter av viktige aktiviteter på feltet i Norge i dag.

Vi har imidlertid fortsatt store oppgaver og utfordringer å ta fatt i.

Takk for oppmerksomheten.