Jeg takker for invitasjonen til å være med på Norges Musikkorps Forbunds landsmøte, og benytter samtidig anledningen til å hilse til landsmøtet fra statsråd Velgerd Svarstad Haugland.

Et rikt kulturliv karakteriseres bl.a. av at et stort antall aktører gis muligheter til å ytre seg, utvikle seg, la seg utfordre – i det hele tatt delta i prosesser av menneskelig og mellommenneskelig art. I Norge smykker vi oss gjerne med - og gleder oss over – at vi har et rikt kulturliv, et kulturliv som ivaretar slike verdier som åpenhet, dristighet og engasjement, og som har rom for enhver som vil være med, uavhengig av bosted og bakgrunn.

I mange sammenhenger deles kulturlivet i Norge i to hovedsektorer: det profesjonelle kulturlivet og fritidskulturlivet. Ikke minst vi som steller med kulturpolitikk og -forvaltning er flinke til å definere grenser mellom forskjellige områder. Men jeg vil innlede denne hilsen til NMFs landsmøte med å understreke at rikdommen og dynamikken i kulturlivet er avhengig av samarbeid mellom de forskjellige sektorene, og avhengig av at aktørene i de enkelte sektorene forstår hvordan deres virksomhet og deres rolle er en forutsetning for de andres virksomhet og rolleutøvelse.

La meg være konkret. Den virksomheten som foregår rundt om i NMFs medlemskorps, blir gjerne karakterisert som en sektor av fritidsmusikklivet i Norge. Grunnet til at det kalles fritidsmusikkliv, er naturligvis at de aller fleste musikerne i korpsene er ubetalte, enten fordi de er barn, eller fordi de er voksne med andre yrker enn musikk; voksne som har valgt å la musikkutøvelse være en del av livet sitt – fordi de finner det meningsfullt. Men samtidig som korpsene utgjør en arena der barn og amatører kan engasjere seg i aktiviteter som er givende for dem, er en aktiv korpsbevegelse en av de viktigste forutsetningene for et bredt profesjonelt musikkliv. For det er bl.a. i korpsene at musikalske frø såes i barnesinn. Og noen av de frøene skal utvikle seg slik at unge mennesker får den vilje, den drivkraft, og det faglige fundament som kreves for å satse på musikk som yrke. Her taler jeg også av personlig erfaring, både fra korps og profesjonell karriere.

I korpsene legges også grunnlaget for å kunne glede seg over det som det profesjonelle musikklivet har å by på i form av komposisjoner og framførelser. For det er ikke minst i korpsene at en rekke unge mennesker og voksne blir tatt ved hånden, av dirigenter og instruktører – og av de musikkstykkene de blir kjent med – og ledet inn i musikkens store og mangfoldige verden – en verden som man aldri blir ferdig med å utforske om man bare har nysgjerrighet nok og ser verdien i å la seg utfordre. Altså, i korpsene legges grunnlag både for profesjonelle skapere og utøvere av musikk, og for et lyttende publikum med forutsetninger for å forstå, forundres, oppleve og glede seg over et vell av kunstskatter.

NMF arbeider på to plan – la meg kalle det et makroplan og et mikroplan.

På makroplanet dreier arbeidet seg om den organisasjonsmessige infrastrukturen for musikkorpsbevegelsen i Norge – i hele Norge. Det er på dette planet NMF skal jobbe for å sikre alle korps gode rammevilkår, bidra til en utvidelse og styrking av repertoaret for korps, utvikle kompetansen blant korpsledere, instruktører og dirigenter, skape politisk og opinionsmessig forståelse for verdien og viktigheten av korpsarbeidet, og mye mer. Dette arbeidet er viktig for det enkelte korps fordi det legger grunnlag for høy kvalitet i deres arbeid. Men det er viktig også at for samfunnet fordi et aktivt organisasjonsarbeid er en forutsetning for et levende demokrati. På dette planet er nemlig dere og andre organisasjoner et viktig korrektiv til politiske systemer og institusjoner. For det er nettopp i dynamikken mellom et samfunns institusjoner og de organisasjoner menneskene i samfunnet velger å danne på grunnlag av verdisyn, interesser og engasjement, at demokratiet praktiseres og samfunnet utvikler seg. Store ord kanskje, men jeg mener det er viktig av og til å ta fram det ideologiske grunnlaget for det man holder på med. Dere vil forstå at det ikke er uten grunn at den nåværende regjering legger sterk vekt på å gi frivillige organisasjoner så gode betingelser som mulig.

Så er det mikroplanet. Mikroplanet i korpsbevegelsen er den enkelte musiker og det den enkelte musiker gjør som korpsdeltaker. Det lille barnet som nettopp har fått et horn i hendene. Og den godt voksne som jobber med å mestre tubastemmen sin og samspillet med de andre så godt som mulig, og helst enda litt bedre. Om makroplanet er viktig, er mikroplanet ikke mindre viktig. Og om det er viktig at det blir tatt gode og kloke avgjørelser på makroplan, er ikke det mindre viktig på mikroplan. For det er på mikroplan – i arbeidet for og med den enkelte musiker - at grunnlaget blir lagt – eller ikke lagt - for at musikk skal bli noe mer enn en aktivitet; at musikk skal bli et unikt uttrykk som ikke kan oversettes til noe annet enn musikk. Det er på dette planet det må investeres rett. I de beste metoder, i de beste arbeidsformer, og – ikke minst – i den beste musikk.

På begge plan arbeider NMF i det som med et moteord kalles kontekster – sammenhenger – der det arbeidet dere gjør, både er avhengig av, og påvirker arbeid som andre gjør. La meg ta mikronivået som utgangspunkt denne gangen: den enkelte musiker – barn eller voksen. For det den enkelte musiker er med på og opplever i korpset, er ett element – stort eller lite – i en helhetlig tilværelse for hver enkelt korpsmusiker. For de unge, de som ennå er i skole- eller studiesituasjon, er den opplæringen som skjer i korpset, en del av en større opplæringsprosess som ellers omfatter f. eks. allmennskolen og kulturskolen. Den voksne korpsmusiker må skape meningsfulle helheter i forhold til andre fritidsaktiviteter, yrke og familieliv. Jeg kan ikke dokumentere at man blir et bedre menneske av å sysle med musikk. Men uansett vil musikken være med å skape innhold og mening i den enkeltes liv.

Det er to grunner til at jeg trekker dette fram. For det første er det viktig at korpsbevegelsen og det enkelte korps bidrar til at opplæringsprosessene for barn og ungdom blir så helhetlige som mulig. Samarbeid, kontakt, dialog og smidighet er naturlige stikkord for dette. For det andre er enhver fritidsaktivitet – også innenfor musikk – nødt til å ta hensyn til at de enkelte deltakernes engasjement vil variere. Noen kan og vil bruke mye tid, andre mindre. Det er ikke alltid lett for et korps å jobbe målrettet når situasjonen er slik, men tar man ikke tilstrekkelig høyde for dette vil noe av fritidsaktivitetens viktigste verdi – deltakergleden og entusiasmen – kunne forsvinne. Jeg er fullt klar over at korpsbevegelsen, i likhet med mange andre organisasjoner basert på frivillighet, har arbeidet i en viss motbakke når det gjelder rekruttering. Det er gjort mange studier av hva som er årsakene til dette. Uten å gå nærmere inn på de samfunnsstrukturelle endringene som synes å finne sted i vår tid, og som kan begrunne hvorfor stadig færre mennesker synes å ville binde seg i faste, forpliktende organisasjonstilknytninger, vil jeg gjerne utfordre dere til stadig å vurdere hvordan korpsaktiviteter kan gjøres attraktive for mennesker med forskjellig plass i sine liv til å delta i en slik viktig aktivitet. Jeg vet at det har vært arbeidet med dette og at rekrutteringssituasjonen heldigvis er i ferd med å snu, men arbeidet må fortsette.

NMF er en stor organisasjon, en velorganisert og veldrevet organisasjon, og en organisasjon med en allsidig agenda. Makronivå og mikronivå, hele landet og det enkelte korps, kompetanseutvikling i stort og den enkelte musikers glede over å få musisere i det små. Alt dette og mye mer angår dere. Får jeg lov til å hilse landsmøtet 2002 med den dobbeltstemmen jeg nå en gang har for tiden, kulturpolitikerstemmen og musikerstemmen: I alt det viktige dere gjør, i all støyen dere fra tid til annen må lage for å bli hørt, i alle debatter om organisasjonsformer og penger og strukturer og ordninger: ikke glem å lytte. For lytting - den bevisste lytting - er en helt grunnleggende forutsetning for at musikk skal få mening for oss. Vi som har erfart det, vet at som belønning for intens lytting, årelang lytting, tålmodig lytting, oppdager vi stadig nye rom både i musikken og i oss selv; rom vi ikke visste var der, men som det er spennende å oppdage, og som det er en stor glede å komme tilbake til gang etter gang. Lytt, kjære korpsvenner, vær på leting, utnytt musikkens mangfold, ta for dere. Men være kresne! Bare det beste i musikk er godt nok!

Lykke til med landsmøtet!