Sangdansen/folkedansbevegelsens 100 årsjubileum
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Bondevik II
Utgiver: Kultur- og kirkedepartementet
Tale/innlegg | Dato: 16.11.2002
Statssekretær Berit Øksnes Gjerløw
Sangdansen/folkedansbevegelsens 100 årsjubileum
Noregs Ungdomslags Sangdansseminar,
Nordal Brunsgt., Oslo, 16. november 2002
Kjære arrangører, seminardeltakere og andre frammøtte.
La meg først få takke for at jeg ble invitert til å være med på denne festen. Jeg har gledet meg til komme, til å møte mange som er interessert i temaet sangdans, og særlig folk fra Noregs Ungdomslag. Jeg har gledet meg til å treffe ildsjeler!
Sangdansen har 100-årsjubileum i år, og dette markeres med et seminar i Oslo. Noregs Ungdomslag er den største folkedansorganisasjonen i landet, og for noen år tilbake feiret dere selv 100-årsjubileum (1996). Det er et levende folkemusikk- og dansemiljø i Norge, og det er det organiserte folkedans- og folkemusikklivet som i hovedsak skal ha æren for det.
Det var den frilynte ungdomsbevegelsen som manifesterte seg ute i bygdene i Sør-Norge rundt 1870-80-årene som var forgjengeren for Noregs Ungdomslag. Ungdomsbevegelsen var aktiv i nasjonsbyggingsprosessen i Norge særlig mot slutten 1800-tallet, og et viktig slagord var: "Ut or unionane!" Med det markerte de avstand både til den politiske unionen med Sverige og til de kulturelle båndene til Danmark.
Selv om det mest var målsaka som sto i sentrum den gangen, ble sangdansen og folkedansen etterhvert en av hovedaktivitetene i organisasjonen. Hulda Garborg var en viktig inspirasjonskilde og en viktig drivkraft de første årene, og hun hentet inspirasjon til sangdansen fra Færøyene.
Sangdansen og folkedansen kan sies å ha vært med på å knytte bånd mellom de norske bygdene, der både dansen og sangen har understreket og forsterket samholdet. Gjennom samholdet ble de ulike bygdehistoriene vevd sammen og sangdansen ble løftet fram nærmest som et nasjonalt ikon. På selve nasjonaldagen i åra fram mot 1905, sto Hulda Garborg i bresjen for danseoppvisning på Norsk Folkemuseum. Nasjonen feiret seg selv i en orgie av nasjonale symboler, der sangen, dansen og folkedraktene var innhyllet i de nasjonale fargene.
For å være litt aktuell: I bygården som nå er i ferd med å innredes på Folkemuseet – det såkalte Wesselsgateprosjektet – skal det 28. november i år åpnes en leilighet fra 1905 – og prosjektet kalles "et norsk hjem fra en ny tid", og det rommer en fortelling om et ektepar som sympatiserte med de motkulturelle kreftene i samfunnet i den aktuelle perioden. Det skulle for øvrig ikke forundre meg om disse to var medlemmer av Noregs Ungdomslag!
Ungdomslaga i Kristiania – senere Oslo – har hatt en viktig funksjon for bondeungdom som kom til byen. Slik var det på begynnelsen av 1900-tallet og slik er det fremdeles - et trygt tilholdssted der nye medlemmer alltid er velkommen, der de er sammen om aktiviteter og slik sett bringer tradisjonen videre. Noregs Ungdomslag tar med seg de gamle tradisjonene inn i framtiden, og er med det med på å opprettholde og videreføre et levende kulturuttrykk – et kulturuttrykk som også bidrar til å åpne kommunikasjonslinjer til folk utenfor våre landegrenser.
Det er sagt om Hulda Garborg at hun var et bindeledd i den moderne norske historien – fra den gryende nasjonalismen, over det moderne gjennombruddet og fram til dagens globale tenkning – og det samme kan vel sies om sangdansen/folkedansen!
Takk for oppmerksomheten.