Kjære alle venner av kunst!

Det er egentlig litt av en begivenhet vi er vitne til her i dag. For nå er det ikke lenger bare fysiske offentlige rom som kan utsmykkes! Fra og med i dag vil alle besøkende på regjeringens og departementenes hjemmesider – ”odin” - ha mulighet til å ta en digital kunstpause i det virtuelle rommet som vi kaller for internett.

Utsmykkingsfondet for offentlige bygg har, i samarbeid med Statens forvaltningstjeneste, gjennomført et pilotprosjekt med utsmykking på internett. Prosjektet er støttet av Norsk kulturråd. Resultatet av prosjektet er ” Tegnemaskin 1-12”, utført av kunstneren Marius Watz. Marius Watz er kjent internasjonalt for sitt arbeid med datagenerert visuell form. For tiden er han bosatt i Berlin, hvor han arbeider som kunstner og underviser ved Universität der Künste.

Dette er virkelig et spennende prosjekt. Jeg har lest at utsmykkingsfondets kunstneriske konsulent Atle Barcley sammenligner kunstneren Watz med en biotekniker og beskriver verket som ” tegninger som gror”. I Marius Watz tegnemaskin blir ikke bildet til gjennom blyant og papir, men det blir utformet indirekte gjennom programvaren i datamaskinen. De som er filosofisk anlagt spør seg kanskje da om hvem som er kunstneren her, og hva som er kunstverket:

• Er det programvaren i hjernen på datamaskinen - eller det bildet som tegnes - som er kunstverket?
• Har datamaskinen tatt menneskets plass som kunstner? og videre:
• Må kunst nødvendigvis være et bestandig, varig sluttprodukt?
• Hvor er rommet bildet vises i?

Det som er sikkert, er at teknologien som kunstneren benytter seg av, blir stadig mer intelligent. Kanskje opplever vi nettopp i vår tid at bildet nyorienteres - slik det skjedde i renessansen: Den gangen revolusjonerte teknologien det kunstneriske uttrykket i bildet (blant annet ved lineærperspektivet og oljebaserte farger) og gjorde det mulig å gjenskape et svært troverdig bilde av livet på jorden. I vår tid går vi et skritt videre med intelligente instrumenter og virtuelle rom. Hvor dette fører oss, vet vi ikke nå. Men sikkert er det at det gir oss mulighet for et nytt visuelt formspråk som vi kan utforske. For Utsmykkingsfondet har det vært spennende å presentere dette pilotprosjektet som kanskje er med på å utfordre vår forståelse av rom, kunstens karakter og de tradisjonelle grensene mellom kunst, arkitektur og design.

Men ikke minst er prosjektet viktig fordi det gir publikum rask enkel og billig tilgang til utfordrende kunst. Kunst som stiller viktige og grunnleggende spørsmål.

Med dette erklærer jeg den digitale utsmykkingen på ODIN for åpnet.