Kjære festivaldeltakere,

Det er en glede for meg å få anledning til å åpne Nordisk Filmpolitisk Forum. Det er prisverdig at Den norske filmfestivalen, i samarbeid med Norsk filminstitutt, har fulgt oppfordringen fra fjorårets konferanse i Stockholm, og viderefører arbeidet med å samle nordiske representanter fra bransjeorganisasjoner, offentlige organer og produsenter.

Å gjøre vår egen kultur til en felles sak i Norden og ikke minst sørge for at våre uttrykk blir satt pris på i utlandet, er viktig. Det handler om å se den nordiske filmkulturen i et større internasjonalt perspektiv og gi våre filmskapere anledning til å måle krefter både med hverandre og med filmskapere fra andre land i Europa og verden for øvrig. Dette er også en innfallsvinkels som vil stå sentralt i Kulturmeldingen. Her vil en gjennomgangstanke være å skape møteplasser mellom det norske og det utenlandske, å se vårt hjemlige kulturliv som del av en større sammenheng. Nordisk Filmpolitisk Forum er en slik arena.

Den nordiske fellskapstanken står sterkt i vår felles historie. Vi ser på hverandre som deler av et større bilde, som alle bidrar til det felles tankegodset. Det er slik vi liker å se det, og dette ligger til grunn for en rekke utmerkede tiltak som fremmer den nordiske kulturen, ikke minst Nordisk Råds ulike kulturpriser. I forlengelsen av dette skulle man tro at Norden burde være et selvsagt hjemmemarked for filmene som produseres i regionen. Når tallenes tale kommer på bordet, viser det seg likevel at det ikke er så enkelt. To større nordiske arrangement har allerede satt dette på dagsorden: Nordisk Filmpolitisk Forum i regi av Svenska Filminstitutet våren 2002 og Nordisk Film og den internationella marknaden som ble arrangert i Helsinki i forbindelse med Nordisk Ministerråds 50 års jubileum høsten 2002. Da ble også filmprisen delt ut for første gang.

Bildet er komplekst og utfordringene mange. Norden er mer sårbar enn de store filmproduserende land i Europa i forhold til den kommersielle amerikanske dominansen i kinobildet. Alle de nordiske lands regjeringer har film på dagsorden, og søker med offentlige støtteordninger å sikre og utvikle den nasjonale produksjonen. I tillegg har vi nordiske støtteordninger som skal stimulere til økt utbredelse av film i og utover regionen.

Vi lever i en global verden, og vil gjerne ha tilgang til mangfoldet, slik vi gjerne vil bidra til mangfoldet. Vi tror og mener at det er markeder for våre filmer hos våre naboer, og i regioner og kulturer vi sjelden møter og som sjelden ser våre kunstuttrykk. Derfor er distribusjon et like sentralt tema som produksjon. Film skal lages for et publikum.

Det blir spennende å se hvor arbeidet med digital distribusjon fører. Rettighetsproblematikken kan komplisere arbeidet noe, men her vil det måtte finnes løsninger i samarbeid med rettighetsorganisasjonene.

Jeg ser at språk også vil være et sentralt tema. Det er å håpe at den nordiske filmen får beholde sine språkvalører. Språket er en del av kulturen, og engelsk som fellesnordisk språk bør definitivt ikke være målet for arbeidet. Dette forhindrer ikke at nordiske filmer kan bli laget i andre språkdrakter, særlig fordi vi vil komme til å se en rekke co-produksjoner på kino og i fjernsyn, og co-produksjoner krysser både landegrenser og språk. Imidlertid er det viktig å være seg bevisst hva språket betyr for et folk.

Det er all grunn til å tro at konferansen vil måtte berøre de fleste problematiske temaene. Et arrangement som dette er med å holde den viktige debatten i live, også slik at målet må være å legge på bordet konkrete forslag og mulige modeller når konferansedagen er omme.

Med dette som optimistisk bakteppe erklærer jeg Nordisk filmfaglig og filmpolitisk forum 2003 for åpnet.