Kjære venner.

Takk for invitasjonen til denne spennende markeringen av at Depotbiblioteket er i ferd med å ta i bruk nye og moderne løsninger for å møte dagens og morgendagens utfordringer.

I Stortingsmelding 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving sies det bl.a. at en av de mer generelle og langsiktige utfordringer for et moderne Nasjonalbibliotek, er utviklingen av depotbiblioteket ved avdelingen i Rana. På den måten vil fjernlånsfunksjonene mellom bibliotekene kunne effektiviseres, og de digitale bibliotektjenester videreutvikles med det siktemål å kunne tilby bedre og enklere tilgang til de samlingene ved Nasjonalbiblioteket som er egnet er for digital formidling.

Det vi i dag er med på, er første skritt i det å virkeliggjøre ordene fra ABM-meldingen. Det er bare 6 eller 7 andre bibliotek i verden som har tatt skrittet fullt ut og satset på automatlager, og av disse er anlegget her i Rana det mest fremtidsrettede. Ingen andre bibliotek i Nord-Europa har gjennomført en slik utbygging. Når det første nordiske anlegget nå åpner i Mo i Rana, er dette ikke tilfeldig. Rana-samfunnet er bygd opp rundt industri og teknikk, og denne tenkningen preger selvsagt også andre sektorer av samfunnet enn kun de som driver industriproduksjon. Automatlageret er et barn av industri og kultur - to viktige begreper i dannelsen av den identiteten som preger Nasjonalbiblioteket i Rana.

"Kulturell egentrygghet" er et begrep som brukes i sammenhenger der en diskuterer kulturarv og historie som forutsetninger for dagens samfunn. For å kunne bygge en trygg kulturell identitet, er våre ABM-institusjoner viktige reservoarer å øse av – både for enkeltindivider og for samfunnet. For at dette skal kunne la seg gjøre, må vi imidlertid legge til rette for at den store kunnskaps- og opplevelseskapitalen som befinner seg i kulturinstitusjonenes magasiner, kan utnyttes som et fellesgode. Alt for ofte blir de store samlingene utnyttet for dårlig, med den følge at bare spesielt interesserte får full tilgang til skattene. Både automatlageret ved Depotbiblioteket, og det digitale sikringsmagasinet som Nasjonalbiblioteket bygger opp her i Rana, er viktige bidrag til at våre felles ressurser kan utnyttes bedre, til glede både for nåtiden og for fremtiden.

Innen biblioteksektoren er Nasjonalbiblioteket flaggskipet. Når Nasjonalbiblioteket nå legger til rette for å utvikle fjernlånsarbeidet i Depotbiblioteket, er dette et viktig signal om at brukerne tas på alvor. I mye av det arbeidet som utføres i Nasjonalbiblioteket, ligger det en innebygget spenning mellom bevaringsutfordringer og formidlingsmuligheter. Alle materialtyper skal tas vare på, samtidig som publikum etter hvert lærer seg at det teknisk er mulig å få tilgang til de fleste dokumenttyper i digitalisert utgave. Brukerne blir heldigvis mer krevende, og biblioteket må svare med å gi bedre og mer effektive tjenester. Utbyggingen av automatlageret er et skritt i riktig retning når det gjelder å sikre befolkningen tilgang til fysiske eksemplarer av det materialet som finnes i bibliotekene. Neste skritt vil være å formidle en større del av biblioteksamlingene i digital form, noe Nasjonalbiblioteket og de andre store kulturinstitusjonene må legge til rette for – i nært samarbeid med ABM-Utvikling - statens senter for Arkiv, bibliotek og museum.

Jeg gratulerer Nasjonalbiblioteket med dette flotte nye bygget, og ønsker lykke til i arbeidet med å utvikle Nasjonalbiblioteket videre som en av våre viktigste nasjonale kulturinstitusjoner.