Kjære landsmøtedeltakere

"Kunst og kultur har en egenverdi og er av avgjørende betydning for utviklingen av den enkeltes personlighet og livskvalitet. Kulturell utfoldelse motvirker fremmedfrykt og bidrar til å skape trygghet i omgang med andre. Regjeringen vil bygge på den kristne og humanistiske kulturarv som et felles grunnlag for vårt samfunn.

Gjennom en aktiv kulturpolitikk er det et hovedmål å sikre flest mulig tilgang til et bredt tilbud av høy kvalitet. Kulturpolitikken må legge forholdene til rette for et vidt spekter av aktivitet, opplevelse, erfaring og erkjennelse. Den må stimulere til at både brede og smale grupper kan utøve og oppleve kunst og kultur. For å sikre dette er det særlig viktig å ivareta ikke-kommersielle aktiviteter og uttrykk."

Denne innledningen fra Kultur- og kirkedepartementets budsjettproposisjon for 2003 ligger til grunn også for de kulturpolitiske tanker som presenteres i den nye kulturmeldingen som snart legges fram fra Regjeringen. I kulturmeldingen blir også museumsfeltet gitt bred omtale. Vi fastholder samtidig abm-perspektivet, og behandler derfor museene innenfor en kontekst som også omfatter arkiv og bibliotek. Det er grunn til å understreke at det er abm-meldingen som Stortinget behandlet i 2000, som fremdeles vil være det grunnleggende referansedokumentet for den statlige politikken på arkiv,- bibliotek- og museumsfeltet i årene framover. Formålet med omtalen i kulturmeldingen er derfor først og fremst å oppsummere de viktigste tiltakene fra abm-meldingen, å informere om status i oppfølgingsarbeidet og å gi noen signaler om innholdet i den videre prosessen. Arbeidet med museumsreformen vil naturlig nok være et sentralt tema.

Grunnlaget for den videre utviklingen av museumssektoren ligger altså i ABM-meldingen, i Stortingets behandling av denne og statsbudsjettene for 2001, 2002 og 2003. Jeg vil benytte denne anledningen til igjen å minne om den vektlegginga ABM-meldingen har av museenes rolle som samfunnsinstitusjoner.

Sammen med arkiv og bibliotek forvalter museene hoveddelen av samfunnets kollektive hukommelse. Museene samler, bevarer, forsker i og formidler kunnskap om natur og kulturminner slik at kontinuitet og endring, sammenhenger og forskjeller blir ivaretatt. I formålsparagrafen til det internasjonale museumsforbundet (ICOM) heter det at museene skal tjene samfunnet og dets utvikling. Dette innebærer at de enkelte museenes mål og arbeidsinnsats må relateres til samfunnets behov, noe som forutsetter at museene har bred samfunnsorientering og gjør bevisste valg.

Museene spiller en viktig rolle som arenaer for kunnskap og opplevelser, for styrking av sosialt og demokratisk engasjement, for gjenspeiling av samfunnets mangfold, og som kilde til kritisk refleksjon og skapende innsikt. Jeg siterer fra ABM-meldingen: "Skal musea fungera som gode samfunnsinstitusjonar, må dei søkja dialog med omverda. Dette inneber at musea ikkje berre skal generera og formidla kunnskap, men at dei òg skal ha evne til å overraska og utfordra brukarane både emosjonelt og intellektuelt.".

Museumssektoren står således foran store utfordringer i tilrettelegging av kunnskap og opplevelser, der museene samtidig bør være viktige aktører i regional utvikling, i framtidig utvikling av tettsteder, reiseliv og næringsaktivitet. Målet må være, som i kulturlivet ellers, å sikre flest mulig tilgang til et bredt tilbud av høy kvalitet.

Hovedtiltaket i ABM-meldingen er å legge til rette for en faglig kvalitetsreform gjennom omfattende restrukturering av det norske museumslandskapet, en prosess dere kjenner som Museumsreformen. Museumsreformen forankres i en bevaring og styrking av lokalt engasjement og deltakelse i kulturvernet, styrking av faglig kompetanse på regionalt nivå og utvikling av nasjonale nettverk. Reformen er planlagt over en femårsperiode 2002 - 2006, med tilførsel av betydelige driftsmidler fra staten som ledd i utvikling av sektoren.

ABM-utvikling, som den operative aktøren på statlig side, rapporterer om en omfattende prosess. Museumssektoren er nå inne i en periode som langt på vei er en strukturrevolusjon, som et virkemiddel i et nødvendig hamskifte for å bedre museenes kvalitet inn i en ny tid. I dette arbeidet er det et nært samarbeid mellom ABM-utvikling og museene, kommunene og fylkeskommunene, med en hovedforankring i nær dialog med fylkeskommunene. Reformens dynamikk ser ut til å fungere, og et landskap av konsoliderte museumsenheter er i ferd med å avtegne seg over hele landet. Et interessant trekk i reformen er hvordan den har ført til fornyet vitalitet og dialog, både om samorganisering, samarbeid og museenes rolle. Prosessen har også medført økt offentlig interesse for sektorens innhold og utfordringer.

Regjeringen vil gi honnør til alle de museene som har gått aktivt inn i reformarbeidet og bidratt til konstruktiv debatt og forslag til løsninger, og har vist vilje til å ta imot de store utfordringene som ligger i Museumsreformen.

Det står likevel ennå mye arbeid igjen, og en del prosesser er ikke like entydige i innhold og utsikt til gjennomføring. Enkelte av prosessene som er stimulerte gjennom tildeling av friske statlige midler, er utydelige og mangler dynamikk. Fra og med 2004 vil det derfor være nødvendig i større grad fra statlig side å prioritere prosesser med innhold og framdrift, og være mer tilbakeholden der det foreløpig ikke er særlig substansielt innhold å vise til.

Reformen legger opp til en betydelig styrking av museenes driftsmidler. En erfaring i arbeidet til nå er at midler til drift i større grad bør koordineres og suppleres med tilførsel av investeringsmidler. ABM-meldingen viste til behovet for bedre bevaringsforhold og magasinløsninger, og mange steder er det nå en positiv satsing på fellestiltak og fellesmagasiner. I kjølvannet av reformarbeidet melder det seg også behov for fysiske tilpasninger i forhold til nye møteplasser og formidlingstiltak, og det melder seg behov for bygningsmessige tiltak i forhold til administrative og museumsfaglige oppgaver.

Det vil bli vurdert hvordan den statlige investeringsplanen for kulturbygg etter hvert kan tilpasses dette behovet. Videre vil det bli vurdert om dagens ordning med tilskudd til sikringstiltak i regi av ABM-utvikling kan utvides til å gjelde etterslep innen dokumentasjon og bevaring mer generelt, for eksempel med tanke på innredning, forbedring av klima- og lysforhold, håndtering av skadedyr, elektronisk dokumentasjon og fotografering av gjenstander. Dette vil i så fall inngå som en del av de prosjekt- og tiltaksmidlene som ABM-utvikling forvalter.

Museumsreformen legger nå grunnlaget for mer bærekraftige institusjoner over hele landet, med styrking av fagmiljøer og utvikling av kompetanse. Samtidig vil reformen sikre kontinuitet og stimulere rekrutteringen til museene.

En slik styrket struktur vil på en langt bedre måte kunne ta tak i sentrale oppgaver, og statlige prosjektmidler vil få en mer effektiv utnyttelse enn tidligere. I ABM-meldingen er det skissert betydelige prosjektmidler til ABM-sektoren. Midlene vil være sentrale for aktiviteten i de nasjonale museumsnettverkene, blant annet for å ivareta de ulike satsingsområdene:

• den flerkulturelle utfordringen
• samtid og nær fortid
• kystkultur
• industri og sørvisnæringer
• økologi og miljøvern
• handlingsbåren kunnskap, håndverk
• magasin og bevaring
• informasjons- og kommunikasjonsteknologi i dokumentasjon og formidling

Alt dette vil fremdeles være prioritert i den statlige museumspolitikken, men vektleggingen og prioriteringene mellom de ulike områdene vil stadig måtte vurderes. Gjennom den aktive rollen ABM-utvikling er tiltenkt i det nasjonale museumnettverket legges det til rette for en bedre overordnet samordning og supplering av disse satsingene.

På det flerkulturelle området er det mye å gripe fatt i. Det er viktig å se på konsekvensene av en kulturpolitikk som har vært preget av hensynet til å bygge en nasjonal felleskultur. Den tid er forbi. Vi trenger å bygge opp institusjoner som er villige til å ta denne utfordringen, vi trenger langsiktige visjoner og strategier, og vi trenger kompetente miljøer som setter tiltak ut i livet.

Sametinget er godt i gang med konsolidering av museumsstrukturen i samisk område. Målet er en styrket, samordnet og helhetlig samisk museumsvirksomhet tuftet på samenes forutsetninger som folk og urfolk. Det ligger store faglige og organisatoriske utfordringer i den samiske museumsreformen, og det vil være behov for en generell styrking av de samiske museene. Men utfordringene ligger ikke bare i Sametinget og de samiske museene. Samisk kulturarv og samiske kulturminner, materielle som immaterielle, er en ressurs ikke bare for de samiske områdene, men for hele landet. Spesielt er dette en utfordring i formidlingssammenheng. Det påligger ikke samiske områder eller samiske institusjoner alene å formidle samisk kultur. Generelt er det mangel på kunnskap om samisk kultur og historie i hele landet, og behovet for informasjon og formidling er derfor stort.

Det er ellers en særlig utfordring både forvaltningsmessig og faglig å få til en best mulig koordinering mellom museene og den offentlige kulturminneforvaltningen. Sterke faglige museumsenheter som et resultat av Museumsreformen, vil være viktige samarbeidsparter for det framtidige kulturminnevernet, og gjennom etableringen av ABM-utvikling som en tverrsektoriell og departementsovergripende institusjon er det på sentralt administrativt nivå lagt til rette for en mer systematisk samordning mellom kulturminnevern og museumdrift.

Innledningsvis pekte jeg på tilgjengelighet for flest mulig til tilbud av høy kvalitet som et viktig kulturpolitisk poeng. Barrierer for tilgjengelighet kan være både fysiske, kulturelle, økonomiske, sosiale og holdningsskapte. Enhver utvikling innen museumssektoren må skje med grunnlag i mål om inkludering og aktiv deltakelse fra alle. Aktiv deltakelse forutsetter både bruk av universell utforming av tjenester og produkter og tilrettelegging for den enkelte som virkemiddel for å bryte ned barrierer.

Er museene flinke nok til å tilrettelegge sine samlinger for brukerne? Hvilke hindringer ligger i veien? Fysiske omgivelser kan være en hindring. Dette kan karakteriseres som et overgrep overfor allerede utsatte grupper i samfunnet. Som kjent er 2003 utpekt som Funksjonshemmedes år, og en økt bevisstgjøring på dette området er på sin plass også i museene. ABM-utvikling og Sosial- og helsedirektoratet har gått sammen om å arrangere en konferanse senere i høst som vil sette søkelys på funksjonshemmedes tilgang til kulturarven, og jeg vil oppfordre dere til å benytte denne anledningen til å få økt kunnskap og inspirasjon på feltet.

Dere kjenner alle til de forsøkene med gratis adgang til museer som er gjort i Sverige og i andre land, og også i Norge. Gratis adgang kan nettopp være et virkemiddel i å skape tilgjengelighet for mange ulike grupper. Begrunnelsen bak de forsøkene som er gjort ligger i at kulturarven og kunnskapskildene skal være lett tilgjengelig, slik at enkeltindividet kan settes i stand til å være deltaker i et levende demokrati. Også i et læringsperspektiv, særlig i kravet til livslang læring, er det om å gjøre at museene er lett tilgjengelige. Det bør nå lages en samlet analyse av de ulike erfaringer som er gjort med gratis adgang til museer i inn- og utland, og vi ønsker å prøve ut ulike modeller med gratis adgang ved utvalgte institusjoner, kombinert med systematiske publikumsundersøkelser og evalueringer.

Avslutningsvis vil jeg peke på de utfordringer og muligheter for museene som ligger i den store kulturpolitiske satsingen Den kulturelle skolesekken, som har som sitt fremste mål å gi barn i grunnskolen en kulturell kapital og en kulturell kompetanse som vil gjøre dem i bedre stand til å møte utfordringene i samfunnet. Utviklingen av Den kulturelle skolesekken i årene framover innebærer at de ulike kunst- og kulturfeltene må arbeide målrettet med hvordan kunst og kultur på best mulig måte kan formidles til elevene i grunnskolen, og hvordan det kan skapes forståelse for og glede ved kunsten og kulturen hos barn og unge. I denne satsingen vil det være viktig å utvikle møteplasser og nettverk for et utvidet samarbeid mellom skole og kultur, samtidig som det må arbeides for å nå felles mål for satsingen.

I årene som kommer vil ressursene til Den kulturelle skolesekken være av et slikt omfang at det vil være mulig å nå alle barn i grunnskolen, samtidig som det vil være mulig å utvikle samarbeidstiltak mellom skole og kultur av høy kvalitet.

Kunnskap om og innblikk i nasjonale og lokale tradisjoner, historie, naturvitenskapelige tradisjoner og kulturelle og religiøse variasjoner rundt om i verden er viktige og sentrale elementer i utviklingen av Denkulturelle skolesekken. Museer over hele landet er samarbeidspartnere for skoleverket, og museene bør i sterkere grad enn hittil utnytte det potensiale som ligger i samarbeid med kulturminneforvaltningen, arkiver, historielag og andre.

Tyve museer er gjennom tildeling over statsbudsjettet i 2003 gitt et særlig ansvar for å utvikle gode samarbeidsmodeller med skoleverket, og gjennom utlysning av skolesekkmidler fra ABM-utvikling vil flere institusjoner gis muligheter til å delta i dette utviklingsarbeidet. Vær oppmerksom på at søknadsfristen for midler i 2003 er i midten av september!

Jeg vil igjen understreke at ABM-meldingen fortsatt vil være retningsgivende for kommende års prioriteringer på museumsfeltet. For Regjeringen vil det være viktig å følge opp og gjennomføre de føringene og de tiltakene som er skissert der, så langt det lar seg gjøre innenfor kommende års budsjetter. Men utviklingen på museumssektoren kan naturligvis ikke ses løsrevet fra utviklingstrekk og rammevilkår i den overordnede nasjonale kulturpolitikken.

Jeg ønsker dere alle et givende og lærerikt landsmøte.