Kjære Publikum!
Det er en glede for meg å åpne de 33. Internasjonale Kirkefestspill i Kristiansand. Det er en moden festival i sin beste alder som tar vare på sitt beste av erfaringene, samtidig som den tar opp i seg nye impulser og utvider sin arena.

Vi er inne i en spennende tid for Norge som kulturnasjon: Neste år markerer vi 100 år siden unionen med Sverige ble oppløst. Det er en naturlig anledning til å spørre oss selv hvor vi står og hvilke visjoner vi har for fremtiden.

Når jeg tar et blikk utover Festival-Norge ser jeg bildet av en relativt ung og sterk kulturnasjon. Vår identitet styrkes gjennom møtet med impulser fra en stor verden som stadig rykker oss nærmere. Det kan virke som en selvmotsigelse at identiteten forsterkes gjennom møtet med nye impulser. Imidlertid er det nettopp slik: Gjennom møtet med det ukjente får vi en mulighet til bedre å forstå hvem vi er og får et grunnlag for å bekjempe stagnasjon.

En dynamisk kultur er stadig i forandring og i dialog med nye impulser.

En viktig side ved de mange ulike festivalene, er dugnadsinnsatsen som ligger bak. Og da tenker jeg ikke bare på de ubetalte ukes-, måneds- og årsverk som mange av dere bidrar med. Jeg tenker også på eierforholdet som skapes til nye kulturuttrykk, nettopp ved å ta del i arbeidsfellesskapet – ikke bare være tilhører.

En vesentlig del av kulturen er kunsten og musikken. Musikk har evnen til å engasjere oss i alle generasjoner og samfunnslag. De fleste av oss har et sterkt forhold til hva vi liker og ikke liker. Tenker vi etter er det ganske utrolig hvor sterkt følelsesmessig engasjement vi kan utvise når vi lytter til eller diskuterer musikk. Musikken som fenomen er utvilsomt et tvingende sterkt uttrykk som angår de fleste av oss. Derfor bør vi spille, skape og lytte mer - fordi det gir livet enda mer verdi.

Som redskap til erkjennelse har musikken – ikke minst i kirken, sitt naturlige hjem. Det er en stor glede at Domkirken i Kristiansand tar musikken og kunsten på alvor under Kirkefestspillene: Kombinasjonen av gammelt og nytt, fremmed og kjent, og ikke minst nye kunstformer som dans og performance, viser en kirke og et festspill som våger å konfrontere sin egen tid på en nyskapende og dristig måte.

Kristiansand er en by i kulturell vekst. Kirkefestspillene bidrar sterkt til denne veksten ved å skape dialog med omverdenen og utfordre grensene våre. Festspillene setter Kristiansand på kartet som festival- og kulturby gjennom møtet mellom det lokale, nasjonale og internasjonale. Det er jo faktisk slik at det er det lokale som skaper grobunn for det internasjonale - det er først når vi våger å være oss selv at vi kan møte verden med åpenhet og integritet. Dialogen mellom lokale ressurser og impulser utenfra kan skape synergier langt utover festspill-uken. Når den siste tilreisende festspill-musiker har reist, ligger det igjen viktige bilder og fellesopplevelser i mange sinn. Kunstnerisk og menneskelig vekst vil drive kunsten og kulturen i Kristiansand og Norge videre til nye utfordringer og opplevelser!

Årets program står for en mangfoldig men likefullt tydelig profil:

Det byr på gjenkjennelse og utfordring. Det er inviterende i sin stil og sjanger-bredde.

Det favner like vidt som danseforestillingen ”The Net of Pas de deux”- nemlig livet og døden.

Programmet tydeliggjør kirken som en felles kulturarena der vi søker sterke kunstneriske opplevelser og derigjennom også dypere erkjennelse.

Jeg ønsker publikum mange gode opplevelser og en strålende festspill-uke!