2,3 millioner nordmenn gikk i fjor på kino og så historier på norsk, fortalt av norske filmskapere, med basis i en norsk virkelighet. Det tilsvarer hver femte kinobillett og representerer det høyeste besøket på nærmere 30 år. Samtidig oppnår norske filmer stadig oftere internasjonal anerkjennelse.

Det er altså grundig dokumentert at norsk film for tiden en suksess. Jeg ser derfor liten grunn til å dvele mer med det her. Det er heller ikke tvil om at omleggingen av støttesystemet i 2001 har vært en suksess. Slik det fremstår i dag, har reformen hatt en oppsiktsvekkende positiv virkning både økonomisk og kvalitetsmessig (kunstnerisk). Samlingen av forvaltningen og tydeliggjøringen av virkemidlene har gitt et kraftig løft for bransjen, som igjen har levert resultater som overgår selv de mest optimistiske prognoser.

Tidligere har det ofte vært slik at de årene det har gått bra på kino for norske filmer, har enkeltfilmer stått for brorparten av besøket. Slik var det ikke i 2003. Det utrolige var da at hele 10 av 18 filmer hadde et besøk på over 100.000. Resultatene tyder på en grunnleggende endring, både når det gjelder filmenes evne til å kommunisere med publikum og folks generelle oppfatning av norsk film.

Det er imidlertid viktig at vi nå ikke lar dette bli en sovepute. Vi er nødt til å se fremover. Hva skal til for å forsterke den positive utviklingen? Hvordan bygge en enda mer slagkraftig film- og tv-bransje? Hvordan utnytte bransjens samlede kreative potensial best mulig, også mht kjønn, alder, kulturell og sosial bakgrunn? For det er her utfordringen ligger. Hvordan forsterke en suksess?

Hvert år brukes det i verden over 150 milliarder kroner på filmproduksjon. Film og andre audiovisuelle produksjoner får en stadig større betydning i folks hverdag. Intet annet kulturuttrykk har større betydning for den oppvoksende generasjonen enn historier fortalt med levende bilder. I en slik virkelighet blir gode norske alternativer stadig viktigere.

Den norske filmbransjens viktigste ressurs er dens kunstneriske og kreative potensial. Nøkkelen til fortsatt suksess ligger i å dyrke frem og pleie dette potensialet. Og den norske filmen har i dag et fantastisk utgangspunkt for videre kunstnerisk vekst. Tilliten man er i ferd med å etablere hos publikum, er ikke bare viktig av økonomiske årsaker, men også som grunnlag for å kunne utfordre filmspråket og gi rom for å gå nye veier. Man kan etter hvert våge mer.

Suksess for den nasjonale filmen fordrer et visst produksjonsvolum. I våre naboland har et høyt antall filmer vist seg å være en viktig forutsetning for kvalitet, popularitet og mangfold. Med høyere volum og økte muligheter frigjøres energi, kontinuiteten styrker profesjonaliteten og flere stemmer sørger for større bredde i sjanger, uttrykk og tematikk. Høyt volum vil også gjøre det enklere å ta sjanser, gi rom for dem som vil utforske filmmediets muligheter og satse på dristige og kunstnerisk ambisiøse prosjekter som ikke uten videre kan forventes å oppnå stor kommersiell suksess.

Hva er så Regjeringens mål for norsk film?

Det langsiktige hovedmålet for filmområdet slik det er nedfelt i de årlige budsjettproposisjonene, er å "sikre et godt og mangfoldig norsk audiovisuelt tilbud". Herunder er det nedfelt fem resultatmål:

1. Oppnå bred publikumsoppslutning om norske audiovisuelle produksjoner
2. Ivareta idé-, talent- og kompetanseutvikling
3. Sikre barn og unge tilgang til audiovisuelle produksjoner
4. Sikre et profesjonelt og sterkt produksjonsmiljø og kostnadseffektive produksjoner
5. Bevare, formidle og profilere norske audiovisuelle produksjoner

Norsk filmfond vil derfor i perioden 2004 til 2006 fokusere på å oppnå et enda større publikum gjennom økte krav til kvalitet, et høyere ambisjonsnivå i hele bransjen, mer film og fjernsyn for hver statlig krone, mer privat kapital gjennom flere seriøse investorer og høyere inntjening på prosjektene i alle markeder. I tillegg vil det bli lagt sterkere vekt på å integrere film- og fjernsynsbransjen og ytterligere vitalisere de regionale produksjonsmiljøene.

Med dette som bakteppe vil Regjeringen innen 1. mars legge fram for Stortinget en egen sak som vurderer enkelte av de økonomiske rammebetingelsene for norsk filmpolitikk. Her vil vi komme mer inn på det overordnede formålet og begrunnelsen for filmstøtten. Stortinget har særlig bedt om en gjennomgang av følgende tre områder:

• produksjonsstøtten, slik at man i størst mulig grad tiltrekker seg private til å investere i film,
• avgrensning og tilbakeføring av billettstøtten,
• skatte- og momsregimet for produksjon av film.

Det er for tidlig å foregripe hva som vil stå i dette dokumentet. Men skal vi møte den norske filmens utfordringer og muligheter best mulig og sikre et stabilt høyt produksjonsvolum, er det nødvendig å se de ulike økonomiske rammebetingelsene for produksjon av film i sammenheng. Etter hva jeg vet, har det vært dialog mellom fondet og produsentene for å forsøke å finne gode løsninger innenfor støttesystemet for å nå de overordnede målene i enda større grad. Imidlertid blir det opp til Stortinget å avgjøre den endelige innretningen i forhold til de ordningene som meldingen vil omfatte, på bakgrunn av det Regjeringen legger fram.

Det er ressurstilgangen som definerer i hvilken grad vi kan sikre et høyt nasjonalt produksjonsvolum. Selv om denne i stor grad defineres av de årlige bevilgningene til filmproduksjon, er det også andre faktorer som spiller inn. Meldingen vil ikke inneholde løfter eller forslag om økte bevilgninger, fordi dette er noe som hører hjemme i forbindelse med de årlige budsjettforslagene.

Det er i dag bred politisk enighet om en fortsatt filmpolitisk satsing i tråd med omleggingen som ble foretatt i 2001. Departementet har tidligere varslet at vi vil sette i gang en evaluering av hele filmpolitikken i løpet av 2005. Da blir det viktig å fremholde vår utrykkelige ambisjon om en stadig forbedring av rammevilkårene for norsk filmproduksjon. Vi må sikre en fortsatt fordeling av midler som vil komme både filmskapere og publikum til gode. Filmbransjen har levert resultater ingen kunne drømme om. Dette skyldes vitalitet, pågangsmot og fortellerglede. Så er det opp til myndighetene å sikre rammevilkår som gjør at den positive utviklingen kan fortsette. Da er vi avhenging av en god og konstruktiv dialog, som jeg håper vil fortsette, både i dag og videre framover. Jeg ser fram til seminaret, vil lytte til de innspill som kommer nå - i en meget viktig fase for norsk film.