Statssekretær Berit Øksnes Gjerløw

Innvandring og religion – nye utfordringer

Kommunal- og regionaldepartementets seminar: Innvandring og religion, 15. juni 2004

Takk for vakker åpning – det er godt å starte dagen i en liten meditasjonsstund.

Veldig positivt å få en slik anledning til få møte ledere av trossamfunn fra innvandrermiljøer, for å få en mulighet til dialog med representanter for ulike kulturelle og religiøse grupper.

For 100 år siden var det i Norge 50 000 mennesker som sto utenfor Den norske kirke, mens det ved overgangen til år 2000 var 600 000 som sto utenfor statskirken, og de siste 25 årene har vi fått omlag 80 trossamfunn med innvandringsbakgrunn.

Trosmangfold har flere dimensjoner som blant annet toleranse på den ene siden og rettigheter og plikter som gjelder for både den private og offentlige sfære på den andre siden, og dette er nedfelt både i internasjonale konvensjoner og i norsk lov og i grunnloven.

I et åpent, mangfoldig samfunn stilles det krav til gjensidig toleranse og respekt. Vi har mange eksempler på at forskjeller i verdier, tradisjoner eller levemåter kan skape konflikter mellom minoritet og majoritet. Slike konflikter vil være preget av makt­forskjellene i samfunnet. I Norge har vi lang erfaring med verdikonflikter og hvordan de kan håndteres, for eksempel når det gjelder kjønnsroller, barneoppdragelse, samlivsformer eller alkoholpolitikk. Verdikonflikter er ikke i første omgang skapt av innvandring.

Norge er forpliktet gjennom flere internasjonale konvensjoner til å ivareta religionsfrihet:

Europarådets konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene m.v.

FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter

FNs internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter

Kjernen i religionsfrihet, slik den uttrykkes i disse dokumentene, er at annerledes tenkende skal respekteres. Men retten til fri religionsutøvelse innebærer ikke at alle handlinger som er religiøst motivert eller påvirket av religiøs overbevisning, må være tillatt. Religionsfriheten fritar heller ikke den enkelte fra sine samfunnsplikter. Begrensninger i retten til religionsfrihet kan derfor skje kun når dette har hjemmel i lov, og er innskrenket til det som i et demokratisk samfunn er nødvendig av hensyn til andre interesser.

Religionsfrihet er en grunnleggende rettighet i vårt samfunn, og er da også nedfelt i Grunnloven. I Grunnloven § 2 heter det: ”Alle indvaanere af Riket have fri Religonsøvelse.”

Dette er ytterligere utdypet i lov om trudomssamfunn og ymist anna, som ble vedtatt i 1969. Iht § 1 i denne loven har alle rett til å drive religiøs virksomhet alene eller sammen med andre og å etablere tros­samfunn når rett og sømmelighet ikke blir krenket.

Dette er en helt spesiell lov i internasjonal sammenheng, fordi den dessuten gir trossamfunn utenfor Den norske kirken det samme offentlige støtten pr. medlem som Dnk. Dette er en helt unik ordning, som vi er svært stolte av. Dette er en ordning som vi ønsker å bevare. Har aldri gitt etter for press i forhold til å avspise tilskudd eller lignende.

Religionsfrihet er et overordnet prinsipp, og er en sentral problemstilling blant annet i forbindelse med spørsmålet om hvilke krav som skal stilles til religiøse ledere. Lov om trudomssamfunn forholder seg ikke til religiøse ledere, men trossamfunnsloven stiller krav til prest eller forstander. Med prest eller forstander menes den eller de personer som utfører de offentligrettslige gjøremål i trossamfunnet. Fylkesmannen skal påse at han eller hun har tilstrekkelig kunnskaper i norsk og om norske forhold til å kunne utøve disse oppgavene, da særlig vigsel. Loven er ikke til hinder for at de offentlige funksjoner og den religiøse betjening i trossamfunnet legges til forskjellige personer.

Mange av krav og innspill til trossamfunn er preget av krav til religiøse ledere.

Spørsmålet om det skal stilles krav til religiøse ledere reiser flere spørsmål. Vi må først ta stilling til hvem som skal defineres som religiøs leder. Så langt jeg kan se vil dette kunne variere fra menighet til menighet, og det vil i mange tilfelle være uklart hvem som faller innenfor definisjonen. Det hadde vært nyttig å høre hvordan dette fungerer i deres menigheter.

Organisasjonsfriheten for trossamfunn innebærer at samfunnet selv bestemmer hvordan det skal være organisert. Det forutsettes at trossamfunn har utstrakt selvstyre. Krav om norsk­kunnskaper o.l. til religiøse ledere og andre typer sjelesørgere vil kunne stride mot prinsippet om religions­frihet.

Utover at det avkreves en generell økonomirapport for bruk av tilskudd til tros­samfunn skal ikke fylkesmannen føre særskilt tilsyn med tros- og livssynssamfunns interne virksomhet. Dette har igjen sin begrunnelse i religionsfriheten. Det er viktig for oss å ikke bry oss med indre anliggender i trossamfunn.

Det er kun ved straffbare handlinger myndighetene har lagt opp til å gripe inn overfor trossamfunn. Tro kan ikke rettferdiggjøre handlinger som strider mot norsk lov og grunnleggende menneske­rettig­heter. Storsamfunnet er avhengig av alle slutter opp om et felles lovverk.

Regjeringen arrangerte for et par år siden en dialogkonferanse mellom innvandrere og myndighetene. Da tok flere unge deltakere med innvandrerbakgrunn opp spørsmålet om demokrati innefor det enkelte trossamfunnet. De ønsket at myndighetene skulle gripe inn overfor trossamfunn for å bidra til at trossamfunnene etterlever demokratiske spilleregler. Jeg ønsker å gjenta det jeg sa da: Det vil ikke være aktuelt å blande seg inn i hvordan det enkelte trossamfunn organiserer seg.

Kultur- og kirkedepartementet ser Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn som en viktig dialogpartner i disse spørsmålene. En av Samarbeidsrådets viktigste oppgaver er å skape muligheter for dialog over tros- og livssynsgrenser. Det framgår også av formålsparagrafen der det står: Gjennom dialog å fremme gjensidig forståelse og respekt mellom tros- og livssynssamfunn. I Samarbeids­rådet blir det fokusert både på dialog som prosess med sikte på bedre forståelse av hverandres verdier, og på dialog som verktøy til å løse felles utfordringer i et flerreligiøst samfunn.

Jeg vil benytte anledningen til å informere om konferansen ”Statens verdigrunnlag – felles verdier – menneskerettigheter - tradisjon”, som arrangeres 16. september. Konferansen arrangeres av Samarbeidsrådet og Norges Kristne Råd i fellesskap. Kultur- og kirkedepartementet ser den som en viktig begivenhet og har støttet konferansen økonomisk. Og jeg håper flere av dere som er her i dag vil delta på konferansen i september.

Til slutt vil jeg gjenta: Innenfor rammene av norsk lov og grunnleggende menneskerettigheter har alle innbyggere, uansett opprinnelse, rett til å hevde sine verdier, følge kulturelle tradisjoner og praktisere sin tro. Det hadde vært nyttig å få høre fra deltakerne på seminaret om de opplever hindre i dag for å utøve sin religion.

demokrati innefor det enkelte trossamfunnet. De ønsket at myndighetene skulle gripe inn overfor trossamfunn for å bidra til at trossamfunnene etterlever demokratiske spilleregler. Jeg ønsker å gjenta det jeg sa da: Det vil ikke være aktuelt å blande seg inn i hvordan det enkelte trossamfunn organiserer seg.

Kultur- og kirkedepartementet ser Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn som en viktig dialogpartner i disse spørsmålene. En av Samarbeidsrådets viktigste oppgaver er å skape muligheter for dialog over tros- og livssynsgrenser. Det framgår også av formålsparagrafen der det står: Gjennom dialog å fremme gjensidig forståelse og respekt mellom tros- og livssynssamfunn. I Samarbeids­rådet blir det fokusert både på dialog som prosess med sikte på bedre forståelse av hverandres verdier, og på dialog som verktøy til å løse felles utfordringer i et flerreligiøst samfunn.

Jeg vil benytte anledningen til å informere om konferansen ”Statens verdigrunnlag – felles verdier – menneskerettigheter - tradisjon”, som arrangeres 16. september. Konferansen arrangeres av Samarbeidsrådet og Norges Kristne Råd i fellesskap. Kultur- og kirkedepartementet ser den som en viktig begivenhet og har støttet konferansen økonomisk. Og jeg håper flere av dere som er her i dag vil delta på konferansen i september.

Til slutt vil jeg gjenta: Innenfor rammene av norsk lov og grunnleggende menneskerettigheter har alle innbyggere, uansett opprinnelse, rett til å hevde sine verdier, følge kulturelle tradisjoner og praktisere sin tro. Det hadde vært nyttig å få høre fra deltakerne på seminaret om de opplever hindre i dag for å utøve sin religion.