Den kulturelle skolesekken

Vi går inn i det tredje året med Den kulturelle skolesekken som et nasjonalt tiltak. På disse tre årene har det skjedd mye, både når det gjelder rammene og innholdet i tiltaket.

I 2001 ble det fordelt vel 23 millioner, i 2002 vel 12 millioner. I 2003 kom spillemidlene og vi kunne fordele 60 millioner i tillegg til de 12 vi hadde på eget budsjett. I år har vi som dere nok har registrert, fordelt 120 millioner. I tillegg er de 10 millionene til utvalgte museer på KKDs budsjett videreført. Som dere vet, er vi i en opptrappingsfase fram til neste år, og fra 2005 vil 180 millioner i spillemidler stå til disposisjon for Den kulturelle skolesekken hvert år. Dette er en rask opptrapping, og det kreves mye av alle som er aktører i tiltaket for at vi skal nå målsettingen, som er et rikholdig profesjonelt kunst- og kulturtilbud til alle grunnskoleelevene.

Fylkeskommunene har ganske nylig mottatt årets fordelingsbrev fra oss. Der legger vi de føringene vi mener er fornuftige for bruken av disse midlene, med utgangspunkt i Stortingets innstilling og vedtak etter behandlingen av St.meld. nr. 38 i fjor høst. Stortinget fattet bl.a. tre romertallsvedtak, som har hatt direkte konsekvenser for vårt videre arbeid med tiltaket og for innholdet i det fordelingsbrevet dere nylig har mottatt. Jeg vil derfor fortelle litt om denne prosessen og de vurderingene og valgene vi har gjort.

Det første vedtaket sier at det skal gjennomføres en evaluering av Den kulturelle skolesekken våren 2006. Dette mener vi er et godt valgt tidspunkt, fem år etter starten som nasjonalt tiltak. Det vil være en viktig milepæl for Den kulturelle skolesekken og gi oss viktige svar for veien videre. Dette tidspunktet har vært medvirkende til at den fordelingsordningen vi legger opp til nå, skal fungere i tre år framover. Den vil da inngå i evalueringen i 2006, og vi vil kunne vurdere hva som har vært vellykket og hva som eventuelt bør justeres eller legges om.

Det andre romertallsvedtaket innbyr til noe mer tolkning og har avstedkommet diskusjoner, ikke bare i departementet, men også i fylkeskommuner og kommuner, har jeg forstått. I vedtaket står det at ”Stortinget ber Regjeringen sørge for at mest mulig av de tildelte midlene kommer barna til gode gjennom kulturoppleveleser, og vil derfor øke andelen av midlene som går til lokale tiltak til 70 prosent i 2004 og 80 prosent i 2005. Midlene skal gå uavkortet til tiltak i kommunene”.

Slik jeg ser det, er alle tiltak i Den kulturelle skolesekken lokale, de foregår i kommunene, på den enkelte skole, for den enkelte klasse og elev. Noen har forstått vedtaket som om midlene skal forvaltes av kommunene. Men det står altså ikke ”til kommunene”, men ”til tiltak i kommunene”. Men etter flertallsmerknadene i innstillingen for øvrig er fylkeskommunene tiltenkt en viktig rolle i arbeidet med å administrere ordningen. Stortingskomiteen viser også til fylkeskommunens rolle når det gjelder å bistå de kommunene som ikke har utviklet Den kulturelle skolesekken, og også når det gjelder kompetansehevende tiltak. Dette er viktige og sentrale oppgaver og innebærer et betydelig engasjement.

Et viktig aspekt ved fylkeskommunene er også det nettverket de utgjør for formidlingsordninger som Rikskonsertene, Riksutstillinger og Norsk Scenekunstbruk, for å nevne de viktigste i denne sammenhengen. I vårt langstrakte land ville disse aktørene hatt store utfordringer, i hvert fall gedigne sekretariater, hvis de skulle forholdt seg direkte til alle kommuner, for ikke å si alle skoler.

Det viktigste argumentet for fylkeskommunens sentrale rolle i Den kulturelle skolesekken er selvfølgelig at dere har den kompetansen som kreves for å ivareta målsettingene for dette tiltaket, både kunst- og kulturfaglig og administrativt.

I tilbakemeldinger til både sekretariatet og departementet har det vært signaler om at en del kommuner ønsker seg en mer aktiv rolle i Den kulturelle skolesekken. Denne aktive rollen innebærer også mulighet til å forvalte midler. Spesielt har en gruppe store kommuner som kaller seg ”storbynettverket” ønsket å få direkte tildeling fra Den kulturelle skolesekken for å bygge opp egne kulturtilbud til sine grunnskoler.

Dette har vært noe av bakgrunnen når vi har vurdert fordelingsordningen. Det grunnleggende har imidlertid vært å holde fast på målsettingene for Den kulturelle skolesekken, der høy kvalitet, bredde og det å nå alle, står sentralt.

Vi ønsker at denne fordelingsordningen skal gi fleksibilitet og mulighet for regionale og lokale tilpasninger. Ved å be fylkeskommunen viderefordele minst en tredel tilkommunene, ønsker vi at kommunene skal komme på banen. Det er blant suksessmålene for Den kulturelle skolesekken at den skal være lokalt forankret. Ikke minst tror vi at kommunene vil ha en viktig rolle når det gjelder å forankre tiltaket på skolene. Kommunene er skoleeiere og har naturlig et nærmere forhold til skolene enn fylkeskommunen.

Videre ber vi fylkeskommunen bruke minst en tredel til regionale formidlingsordninger. Det er ut fra de gode erfaringene vi har med denne typen formidling, den har gitt tilbud av høy kvalitet til svært mange. Den kulturelle skolesekken er da også en videreføring av de kulturtilbudene flere fylker begynte å bygge opp for sine skoler i siste halvdel av 1990-tallet. Det ville vært historieløst å se bort fra dette i videreutviklingen av skolesekken.

Det inngår også i fordelingsordningen at kommuner eller samarbeidende kommuner med mer enn 30 000 innbyggere fra og med neste år skal kunne få utløst sin andel av fylkets midler. Dette vil kreve en kompetanse i disse kommunene som er på linje med den fylkeskommunen har i forvaltningen av skolesekken. Disse kommunene skal produsere og formidle et bredt anlagt tilbud av høy profesjonell kvalitet til sine grunnskoler. Vi har ønsket å bruke litt ekstra tid på vilkårene for disse kommunene, og vil komme tilbake med disse i mai, som vi skriver i brevet.

Det er et signal om fylkeskommunens overordnede ansvar når midlene til disse kommunene ikke fordeles direkte, men gjennom fylkeskommunen. Fordi dette er en relativt stor endring, ønsker vi imidlertid å følge prosessen ved å behandle søknadene fra disse kommunene i styringsgruppa for Den kulturelle skolesekken, i hvert fall dette første året. Vi forventer at disse kommunene deltar i regionale nettverk i regi av fylkeskommunen. Videre vil vi også påse at de sentrale institusjonene eller andre felleseide ressurser som måtte være lokalisert i disse kommunene, ikke beslaglegges til bruk bare her, men at de skal kunne være tilgjengelige for hele regionen.

Med denne fordelingsordningen har vi ønsket å bidra til at kommunene og fylkeskommunene utfyller hverandre i Den kulturelle skolesekken. Det vil antakelig være naturlig at kommunene fokuserer på lokal kulturarv og benytter de lokale profesjonelle kunstnerne, selv om de selvfølgelig står fritt til å hente inn tilbud fra hvor de måtte ønske. Fylkeskommunen vil på sin side ha mulighet til å produsere og formidle mer kostbare produksjoner fra regionale eller sentrale aktører gjennom turnéordninger og de stordriftsfordelene det gir. Fylkeskommunene vil også være den naturlige aktøren hvis det skal lyses ut nyskapingsmidler til kunstnere og kulturaktører. Men her skal det altså være rom for fleksibilitet og tilpasning til lokale og regionale forhold.

En av de viktigste oppgavene vi ønsker at fylkeskommunen skal ivareta, er å bygge og ivareta nettverk, for utveksling av erfaring og kompetanse, der alle kommunene og andre aktuelle aktører er deltakere.. Vi vet at både erfaring og kompetanse på kulturfeltet er ulikt fordelt i kommunene, og nettverk er en god måte å ta tak i dette på, både i skolesektoren og på kulturfeltet. Jeg vet at mange av dere allerede har etablert slike nettverk.

Som dere vet, har Stortinget sagt at midlene til Den kulturelle skolesekken ikke skal gå til administrasjon og kompetanseheving. Vi kan derfor verken pålegge dere å administrere eller drive kompetanseheving, men vi oppfordrer selvfølgelig sterkt til det. Vi har ikke fått signaler om at fylkeskommunene ikke ønsker å administrere Den kulturelle skolesekken. Og kompetansehevende tiltak er en svært viktig faktor for å nå målsettingene. Kunstnerne og lærerne er nøkkelpersoner i gjennomføringen, og uten at vi klarer å engasjere disse og sørge for at de har den nødvendige kompetansen, kommer vi ikke langt. Vi oppfordrer også jevnlig Utdannings- og forskningsdepartementet, som er vår samarbeidspartner i dette tiltaket, til å prioritere kompetanseheving av lærere og skoleledere når det gjelder kunst- og kulturformidling. Vi mener at formidling til barn og unge bør bli tematisert i større grad ved de ulike kunstutdanningene.

Selv om 120 millioner er mye penger, er det ikke mer enn knapt 200 kroner pr. elev. (Vi har nå passert 620 000 grunnskoleelever.) Skal vi nå målsettingene for Den kulturelle skolesekken, kreves det derfor samarbeid og spleiselag, der andre aktører deltar med sine ressurser.

Som vi skriver i fordelingsbrevet, ønsker vi å fortsette satsingen på vitensentrene. I andre land er vitensenter en velutviklet formidlingsform, men i Norge har denne pedagogikken i liten grad blitt anvendt. De norske vitensentrene er i en etablerings- og utviklingsfase, og de har et betydelig potensial i Den kulturelle skolesekken. Vitensentrene setter teknologi og vitenskap inn i en kulturhistorisk sammenheng, og de benytter en interaktiv formidlingsform som har vist seg å engasjere elevene. Vitensentrene vil både ta imot besøk, reise rundt på skolene med mobile enheter og ha informasjon og interaktive eksperimenter tilgjengelig på Internett. Vitensentrene skal altså utvikles lokalt og regionalt, med skoleklasser som den viktigste målgruppen. De seks vitensentrene vil ha et formidlingsansvar i sin region og skal til sammen dekke hele landet.

Når det gjelder de sentrale prosjektmidlene, har det også skjedd store endringer det siste året. Den viktigste årsaken er det nevnte romertallsvedtaket, som jo tilsier en tilsvarende nedtrapping av de sentrale midlene som opptrapping av de lokale; fra 40 prosent i fjor, til 30 prosent i år og 20 prosent fra og med neste år. Beløpet har dermed minket fra det som i fjor så ut til å bli 48 millioner i år og 72 millioner neste år, til å bli stående fast på 36 millioner fra og med i år. I tillegg fikk også Stortingets tredje romertallsvedtak følger for denne andelen. Der sies det at Rikskonsertenes skolekonsertordning skal utvides med midler fra den sentrale ordningen. Det koster omkring 19 millioner å innlemme de 46 ventelistekommunene til Rikskonsertene i skolekonsertordningen, noe Rikskonsertene er klar til å gjøre fra høsten av. Når ytterligere 3 millioner vil gå fra de sentrale midlene til å følge opp de flerårige prosjektene som ble tildelt prosjektmidler i fjor, står vi igjen med 14 millioner til sentrale satsinger. For oss ble det tydelig at vi måtte spisse bruken av disse midlene. Vi har valgt å satse på film, scenekunst og visuell kunst. Film la vi opp til en særskilt satsing på i stortingsmeldingen, noe Stortinget understreket i innstillingen. Når det gjelder scenekunst og visuell kunst, har vi fått innspill om at det er på disse områdene regionene i størst grad ønsker tilbud utenfra, og her har vi gode sentrale aktører.

I fjor ble disse midlene lyst bredt ut, med det resultat at vi fikk ti ganger flere søknader enn vi klarte å innfri, tilsvarende ti ganger det beløpet vi hadde til disposisjon. I fjor var det 24 millioner. Dette førte til mye arbeid og en del frustrasjon på begge sider av bordet. I år ønsker vi derfor å forvalte disse prosjektmidlene på en annen og mer målrettet måte. I stedet for å lyse dem bredt ut, har vi spurt noen fagmiljø om å forvalte dem som øremerkede prosjektmidler. De vil få klare føringer for at midlene skal gå til produksjoner og formidling til elevene.

På scenekunstfeltet skal Norsk kulturråd lyse ut 3 millioner til fri scenekunst spesielt myntet på produksjoner til bruk i Den kulturelle skolesekken. Norsk Scenekunstbruk får 3 millioner til å formidle disse og andre produksjoner på turné ut til skolene. Scenekunstbrukets tilbud og kompetanse har vært etterspurt i flere fylker, og de vil nå få mulighet til å bli landsdekkende med sin virksomhet.

På området visuell kunst har vi ønsket å dele satsingen, både tematisk og når det gjelder aktører. Norsk Form skal bidra med satsing på arkitektur og design, felter som til nå har vært lite prioritert både sentralt og regionalt. Riksutstillinger skal få utvide sitt formidlingsnettverk ”kunstarena skole” til flere fylker. Fire kunstmuseer har også fått en andel av denne potten. Dette er hovedsakelig for å følge opp den vellykkede tildelingen vi har over vårt eget budsjett, der 20 museer får tildelt midler for å utvikle skolesekkprosjekter. På en nettverkssamling for disse museene like før påske, så vi at denne satsingen har båret frukt. Det skjer en systematisk og kreativ utvikling av formidling til barn og unge på disse museene.

Norsk filminstitutt har fått i oppdrag å forvalte prosjektmidlene til film på 3 millioner. Mye tyder på at en stor del av disse vil bli kanalisert til regionene gjennom en støtteordning.

Disse sentrale aktørene vil altså være kompetansesentre og initiativtakere overfor fylkeskommuner og kommuner, og vi oppfordrer til et godt samarbeid med disse.

På grunn av spissingen av de sentrale prosjektmidlene, er det to av fjorårets kategorier som ikke lenger er omfattet av disse midlene. Det er litteratur og kulturarv. Som dere kanskje har sett, har dette vært oppe i media, og jeg har sagt at jeg stoler på fylkeskommunene. Vår vurdering er at dere har både kompetanse, institusjoner og infrastruktur til å lage gode formidlingsopplegg både for litteratur og kulturarv. Fylkesbibliotekene, skolebibliotekene, Norsk forfattersentrum og Foreningen !les vil være aktuelle samarbeidspartnere for litteraturformidling og leselystprosjekter. I en tid med Harry Potter og Ringenes Herre, er det i utgangspunktet gode kår for lesestimulering blant unge. Når det gjelder kulturarv, er de nevnte museene godt i gang, og her vil det være både kompetanse og inspirasjon å hente. Når både kommunene og fylkeskommunene kan ivareta disse områdene, har jeg full tillit til at elevene får gode tilbud.