La meg først takke for invitasjonen hit til Haugesund, til konferanse om Skolesekken. Det er en glede å se hvordan lokale initiativer skaper inspirerende og konstruktive møteplasser. Det er nettopp gjennom slike faglige fellesskap, opplevelser, samtaler, og utveksling av ideer, at vi kan legge et godt grunnlag for det videre arbeidet med det store nasjonale prosjektet Den kulturelle skolesekken.

Bakgrunnen for Skolesekken er troen på at kunst og kultur er en viktig del av livet, ja faktisk en slik grunnleggende verdi at en god skole plikter å gi barna del i kunstopplevelser og en undervisning som gir kulturell kompetanse.

Når det er sagt, er det selvfølgelig mange måter å tilnærme seg denne oppgaven på. To viktige stikkord for Skolesekken er lokal forankring og kulturelt mangfold. Det er ulike forutsetninger i vårt langstrakte land, og det skal derfor utvikles mange variasjoner over temaet Den kulturelle skolesekken. Lokale tilpasninger gir kommuner og skoler et eierforhold til sin kulturelle skolesekk.

Samtidig er det helt klart at dagens unge står overfor en flerkulturell virkelighet som gjør at forrige generasjons forståelse av hva det er ”å være norsk” må utfordres. Det er viktig at barna lærer om sin egen kulturarv, om lokalhistorie og lokale kulturtradisjoner. Men vi må også løfte blikket og ta inn det som kan virke både nytt og fremmed. Vi utdanner tross alt barna for fremtiden, og den blir utvilsomt både internasjonal og flerkulturell. Dette er også et hovedperspektiv i Regjeringens kulturmelding.

Nå er det heldigvis slik at det ikke trenger være noen motsetning mellom det lokale og det litt større perspektivet. Flere av produksjonene som tilbys elevene her i Rogaland bruker en lokal forankring som utgangspunkt for å formidle noe om andre kulturer. Forestillingen Masinandraina – Solens Øye – omhandler Fartein Valen og hans forhold til Madagaskar, og i konserten Oljeeventyret får barna møte både norske oljedykkere og en arabisk oljesjeik. Som disse forestillingene viser, er lokal forankring på ingen måte uforenelig med mangfold og en flerkulturell orientering, snarere tvert imot.

Jeg har merket meg at den lokale forankringen av Skolesekken oppleves som svært viktig for kommunene. I tilbakemeldinger til både sekretariatet og departementet er det gitt signaler om at kommunene ønsker seg en mer aktiv rolle i Den kulturelle skolesekken, inkludert muligheten til å forvalte midler. Spesielt har en gruppe store kommuner som kaller seg ”storbynettverket” ønsket å få direkte tildeling fra Den kulturelle skolesekken for å bygge opp egne kulturtilbud til sine grunnskoler.

På bakgrunn av dette sendte vi i vår ut et likelydende brev til alle kommuner om muligheten for å få midler til oppbygging av egne tilbud i skolesekken. Denne ordningen tilbys primært til kommuner med mer enn 30 000 innbyggere, men samarbeidende kommuner som til sammen utgjør dette innbyggertallet, kan også benytte seg av muligheten. Jeg har fått signaler om at enkelte kommuner her i Rogaland er interessert i å benytte seg av dette, og jeg vil derfor si noen ord om ordningen, som i første omgang vil vare i to år, fra og med neste års fordeling. Kommunene som ønsker å delta i denne ordningen, må påta seg et større ansvar for den lokale gjennomføringen av Skolesekken, med de utfordringer det bringer. Som skoleeier har kommunene direkte kontakt med skolene, og kan gi skolesekken en solid lokal forankring. Vi vet imidlertid at det vil kreve mer for de fleste kommunene å bygge opp et profesjonelt tilbud i Skolesekken enn det i dag gjør for fylkeskommunene, som har flere ressurser og stordriftsfordeler.

Som jeg allerede har understreket, skal imidlertid Skolesekken ha rom for fleksibilitet og tilpasning til lokale og regionale forhold. Derfor vil vi at de kommunene som ønsker å påta seg dette ansvaret, skal få muligheten. For at vi skal kunne følge opp prøveordningen og sikre høy kvalitet på tilbudene, må kommunene som vil delta, sende inn en plan til styringsgruppen for Den kulturelle skolesekken innen utgangen av året.

Når det går midler både til fylkeskommuner og kommuner, stilles det større krav til koordinering og konstruktivt samarbeid. Jeg vil oppfordre til fleksibilitet og åpenhet for kombinasjonsløsninger så langt det lar seg gjøre, for å skape et best mulig tilbud for elevene. Dobbeltarbeid er ingen tjent med, så det gjelder å samarbeide i nettverk og gjøre nytte av hverandres ressurser. Rogaland er et fylke som består av noen store kommuner og byer, og mange småkommuner. Da er det spesielt viktig at institusjonene i byene ikke ”monopoliseres” for grunnskoleelevene i byen, men lar sine ressurser komme alle barna i fylket til gode.

I det hele tatt er samarbeid et viktig nøkkelord i arbeidet med Den kulturelle skolesekken. Som programmet for denne konferansen så riktig påpeker, skal Skolesekken både være en møteplass mellom skole og kulturliv og et samarbeidsprosjekt mellom fylke og kommune, lærere og kulturarbeidere. Det er avgjørende at vi klarer å etablere gode samarbeidsformer på tvers av ulike forvaltningsnivåer, og at skole og kulturliv finner sammen for å skape et best mulig tilbud til skolebarna. I dette arbeidet må alle gode krefter spille på lag og alle ressurser samordnes. Mange steder vil f.eks. den kommunale musikk- og kulturskolen også være en viktig aktør.

God kunst- og kulturformidling er avhengig av både kunstfaglig og barnefaglig kompetanse. Lærerne har en svært verdifull barne- og ungdomsfaglig kompetanse, og kunstnere og kulturarbeidere har en tilsvarende kulturfaglig kompetanse. Sammen kan pedagoger, kunstnere og kulturarbeidere fylle Skolesekken med et innhold av høy kvalitet, både faglig og formidlingsmessig, men det krever respekt for hverandres kunnskap og kvaliteter, og en åpenhet for å lære av hverandre.

Dessverre har det lenge eksistert en fordom om at kunst for barn er mindre viktig og prestisjefylt, enn kunst for voksne. Å skape kunst for barn har ikke gitt kunstnere særlig status. Det har heller ikke alltid blitt stilt like strenge krav til kvalitet når det er barn som er målgruppen. Dette er en misforstått tilnærming til kunstformidling rettet mot barn, og en undervurdering både av kunstnere som jobber med barn og av barnas egen opplevelse av kunst.

De som jobber med kunst- og kulturformidling til barn, vet at nysgjerrighet, åpenhet, evnen til innlevelse og et ønske om å delta aktivt selv, gjør at barn tidlig kan utvikle en god forståelse for kunst og kultur. Det er ikke slik at barn bare kan forholde seg til kunst som er ”enkel” og ”ufarlig”. Gjennom Skolesekken skal barn møte ulike kunst- og kulturuttrykk som ikke bare underholder og fryder, men som også utfordrer og skaper undring. Vi må ikke være redde for å la barna møte kulturuttrykk som kan virke fremmede og uvante. Kanskje vil vi til og med oppleve at barna er mer åpne overfor det som bryter med tradisjonen enn vi voksne er?

Akkurat som vi er opptatt av hva slags næring barna får i seg, må vi være bevisste og kritiske til hva vi serverer dem av kunst- og kulturtilbud. Kunstnerisk kvalitet er like viktig for barn som for voksne. Formidlingen av kunst og kultur til barn stiller oss likevel overfor noen problemstillinger som det er viktig å tenke gjennom. I hvor stor grad skal voksne påvirke barnas forståelse av kunsten de møter? Hvordan kan vi gi veiledning samtidig som vi er åpne for barnas egne opplevelser og tar deres kunstforståelse på alvor? Formidlingen vil farge kunstopplevelsen barna får. Det er viktig å reflektere over hvilke metoder som kan brukes for på best mulig måte å gi barn gode kunst- og kulturopplevelser.

Mange aktører er involvert i formidling av kunst og kultur til barn: kunstnere, lærere, kunstinstitusjoner, offentlig kulturforvaltning, skolen, frivillige organisasjoner og andre. De ulike aktørene har ganske sikkert både ulik kompetanse og erfaring, og dermed ulike tilnærmingsmåter til hvordan målene for Den kulturelle skolesekken kan gjennomføres i praksis. Derfor er det så viktig å møtes, slik som på denne konferansen, for å utveksle ideer og erfaringer, og lære av hverandre.

Skolesekken skal selvfølgelig fylles med et konkret innhold, med konserter, teaterforestillinger, dans og mye, mye mer. Men når vi nå er samlet for å se på hvordan ideene kan omsettes i praksis, er det viktig å huske at Skolesekken er noe mer enn konkrete tiltak og prosjekter. Det ligger en visjon bak. Vi vil 1)at barna skal utvikle en kulturell bevissthet og kompetanse, evne til kritisk refleksjon, estetisk forståelse, innlevelse og uttrykksevne. 2) Kunst og kultur skal ikke være noe som er annerledes og atskilt fra resten av det barna lærer på skolen, men tvert imot være en integrert del av skolehverdagen. Barna skal få en forståelse av at de ulike kunnskaps- og erfaringsfeltene som de eksponeres for i undervisningen griper inn i hverandre, og at kreativitet, kritisk tenkning og kulturell bevissthet er verdifull ballast uansett hvilket felt man gir seg inn på. 3) Visjon på kunstens vegne; formidling til en stor og viktig gruppe mennesker.

Barn og unge utsettes for et mye større mangfold av impulser enn tidligere generasjoner. De er vant til å forholde seg til en mengde inntrykk fra reklame, musikkvideoer, TV-programmer og Internet. Dagens ungdom utvikler visuell kompetanse i større grad enn før, de blir vant til å forholde seg til et vell av symboler og signaler. Gjennom mediene tilegner barna seg et arsenal av historier, ideer og forestillinger som kan brukes kreativt til egen lek og identitetsdannelse. Det mangfoldet av kulturelle impulser som møter barna er dessuten tydelig preget av at vi lever i en globaliseringens tidsalder. Dette er på mange måter positivt: Internasjonale impulser innenfor sport, moter, filmer og musikk kan danne en felleskultur for barn og ungdom med vidt forskjellig bakgrunn og geografisk plassering, og slik virke som et lim i et flerkulturelt samfunn.

Dagens barn lever i en visuelt mettet kultur og stiller dermed med mange gode forutsetninger for å leve seg inn i og forstå kunstnerlige og kulturelle uttrykk av mange slag. Men selv om barn i høyeste grad er kompetente og samhandlende aktører i kulturlivet, er det sider ved kunsten som handler om kunnskap og erfaring, det vil si at det kan læres. Denne dimensjonen ved kunst- og kulturformidlingen er det vi kan kalle ”dannelsesprosjektet”. Gjennom undervisningen skal barna få noen verktøy til å tolke de kulturelle signalene som omgir dem til daglig, og lære å reflektere selvstendig over de kulturelle uttrykkene de møter. For kunstnere og pedagoger blir det en utfordring å formidle denne type kunnskap og samtidig skape rom for barna og trekke inn deres erfaringsverden i undervisningen. Kunst- og kulturformidling krever vilje til å lytte og gå inn i relasjon og dialog med barna.

Kulturell kapital er blitt et sentralt begrep de siste årene. Vi ser en økende bevissthet omkring betydningen av kunst og kultur for det enkelte menneske og for samfunnsutviklingen mer generelt. Aftenposten hadde nylig en artikkel om hvordan barn som fikk med seg en kulturell ballast fra hjemmet, klarte seg bedre både gjennom skolegang og senere voksenliv. For å bruke journalistens ord, er det barn fra ”et hjem med bøker” som klarer seg best opp gjennom oppveksten og videre i livet. Hjemmet er samfunnets grunncelle, og har selvfølgelig en viktig oppgave når det gjelder å gi barna kjennskap til kunst og kultur. Men i et demokratisk samfunn der vi ønsker å gi mest mulig like forutsetninger til alle, er det innlysende at også skolen har en viktig oppgave.

Skolen er en arena der alle barn er til stede, og den har derfor et spesielt ansvar for at alle skal få opparbeide seg kulturell kapital. Alle barn må få muligheten til å gjøre seg kjent med kunst og kultur av høy kvalitet, og til selv å utfolde seg kreativt. Skolen må ha plass til lek, fantasi og skaperglede. Det er med andre ord ikke nok å lære barna å lese og regne, de må også få utvikle en bred kulturell kompetanse. Det betyr både at de skal bli fortrolig med sin egen kulturarv, og at de skal lære å tilnærme seg nye kulturuttrykk på en åpen måte. Evnen til tolkning av bilder og metaforer er viktig for å forstå kulturen vi lever i, og evnen til kritisk tenkning er avgjørende for å skape et sunt og velfungerende demokratisk samfunn. En kulturbevisst skole vil dermed bidra til at barna utvikler seg til selvstendig tenkende samfunnsmennesker. Denne nyttedimensjonen står på ingen måte i motsetning til det vi kaller kunstens egenverdi: Ja, vi ønsker at barna skal tilegne seg en nødvendig kulturell kompetanse, men det å gi barn gode og sterke kunstopplevelser har en verdi i seg selv. Dersom vi lykkes med å gjøre barna fortrolige med og nysgjerrige på ulike kunstuttrykk, er sannsynligheten stor for at de vil oppleve kunst som glede og berikelse livet ut.

Et viktig grunnlag for Den kulturelle skolesekken er det siste læreplanverket for grunnskolen, L97. Her understrekes betydningen av kunst og kultur i skolen meget tydelig. På første side står det at ”opplæringen må gi rom for elevenes skapende trang, og samtidig vekke deres glede ved andres ytelser. Gjennom bilde og form, tone og ord, må de stimuleres til å utfolde fantasi og oppleve kunst”.

I kapittelet som er kalt ”Det skapende mennesket” er det et vakkert avsnitt om betydningen av kunst og kultur, og jeg siterer:

”Elevene må utvikle gleden ved det vakre både i møte med kunstneriske uttrykk og ved å utforske og ufolde egne skapende krefter. Alle bør få sjansen til å erfare både det slit det kan koste og den fryd det kan vekke å gi følelser form, tanker uttrykk og kroppen anstrengelse. (.....) Samtidig gir fri fabulering og fantasi, undring og diktning åpninger for å skape livaktige, eventyrlige verdener østenfor sol og vestenfor måne – og ved det gjøres virkelighetens verden mer mangesidig og fantastisk for alle. Mer enn det: I møtet med skapende kunst kan en rykkes ut av vaneforestillinger, utfordres i anskuelser og få opplevelser som sporer til kritisk gjennomgang av gjengse oppfatninger og til brudd med gamle former.”

Dette sitatet sier det meste om årsaken til at Den kulturelle skolesekken er viktig og må forankres i skolen. Det handler både om den enkelte elevens livskvalitet og om verdier for samfunnet som helhet. Jeg oppfordrer alle til å lese, eventuelt lese mer, i L97!

Den kulturelle skolesekken er en storstilt satsing. I år har vi fordelt 120 millioner, og neste år vil vi fordele enda mer. Dette er store summer, men ikke større enn at det kreves samarbeid og spleiselag hvis vi skal nå de ambisiøse målsettingene. Likevel: La oss ikke miste av syne at denne storsatsingen er en unik mulighet til å sette et vell av ideer og prosjekter ut i livet, og omsette visjoner og målsettinger til opplevelser og læring for barn over hele landet.

Denne konferansen har som mål å gi inspirasjon til arbeidet med Skolesekken og vise eksempler på hvordan målene kan omgjøres til praksis i skolehverdagen. Når vi nå har iverksatt et omfattende nybrottsarbeid for å gjøre kunst og kultur til en integrert del av alle norske barns skolegang, trengs det nettopp slike tiltak der alle som arbeider med skolesekken kan utveksle tanker og erfaringer, og reise hjem med nye ideer og inspirasjon. Jeg ønsker dere inspirerende dager her i Haugesund, og lykke til med det viktige arbeidet dere gjør for å fylle barnas skolesekk med kultur!