Kjære rådsmedlemmer, ansatte og venner av Norsk kulturråd.

Gratulere med dagen og til lykke med jubileet. La meg starte med å overbringe de varmeste gratulasjoner fra kulturministeren. Hun beklager sterkt at hun på grunn av et ministerrådsmøte, ikke kan være tilstede ved feiringen av en av landets viktigste kulturinstitusjoner, om ikke den viktigste.

Det er nesten på dagen 40 års siden Norsk kulturråd avholdt sitt første møte, den 3. mars 1965 og med Leif J. Wilhelmsen som formann og Ingeborg Lyche som rådets første direktør. Begge kom fra Kirke- og undervisningsdepartementet. Wilhelmsen var ekspedisjonssjef og Lyche var byråsjef. Jeg vil anta at flere i dag vil benytte anledningen til å reflektere over de forhold som førte fram til opprettelsen av Norsk kulturfond og Norsk kulturråd i 1964. Sentralt i denne oppstarten sto ønsket om å styrke norsk skjønnlitterær produksjon gjennom en innkjøpsordning for norsk skjønnlitteratur. Sentrale aktører var daværende kirke- og undervisningsminister Helge Sivertsen, ekspedisjonssjef Wilhelmsen og sjefen for Universitetsforlaget, Tønnes Andenæs. Disse var engasjert av departementet til å analysere utviklingen innen norsk skjønnlitteratur fra 1951 til 1963.

Norsk kulturfond ble virksomt fra og med 1965 med 10 mill. kroner. I dag utgjør Norsk kulturfond vel 254 mill. kroner. Det er selvsagt en betydelig økning, men fremdeles ikke nok til å finansiere de utfordringene vi har på kulturområdet. Området for litteratur utgjør i dag alene vel 79 mill. kroner eller vel 30 % av fondet. Internasjonaliseringen gjør at innkjøpskordningene fremdeles er viktige som språkpolitiske virkemidler. Ikke minst har vi utfordringer innen norsk fagprosa. Vi har derfor som mål å få på plass en innkjøpsordning også på dette området.

Det er ikke tvil om at Norsk kulturråd er landets viktigste råd på kulturfeltet. Gjennom alle de 40 årene institusjonene har eksistert, har Norsk kulturråd spilt en viktig rolle i kulturpolitikken. Ved å gi tilskudd til et bredt spekter av prosjekter og tiltak har kulturrådet stimulert til nyskaping og mangfold og fremmet aktivitet på mange ulike områder.

Kulturrådet forvalter sentrale kulturpolitiske ordninger innenfor litteratur, scenekunst, billedkunst og musikk. Rådets tyngde og sentrale posisjon kan man blant annet se gjennom oppnevningsprosedyren. Det sittende rådet ble oppnevnt av Kongen i statsråd den 17. desember i fjor. Fire er valgt av Stortinget, ni ble oppnevnt av regjeringen, to av dem etter forslag fra KS. Norsk kulturråd for perioden 2005-2008 har en bred faglig og geografisk sammensetting og høy kompetanse. Vi ser fram til samarbeidet i årene som kommer.

Årlig behandler Kulturrådet et stort antall søknader innenfor et bredt spekter av uttrykksformer. Det er en utfordrende oppgave for det enkelte rådsmedlem, for fagutvalgene og ikke minst for rådets leder. Det krever bred faglig innsikt så vell som lederegenskaper å få rådet som kollegium til å fungere optimalt og i et godt samspill med Kulturrådets administrasjon. Rådet har i dag en leder som tilfredsstiller kravene og fyller sin oppgave på en svært god måte. Det er departementet svært glad for.

Kulturrådet er også et velutviklet fagorgan, som i tillegg til kunstnerisk vurdering også bidrar til kunnskapsutviklingen. Vi i departementet er helt avhengig av deres kompetanse i vår politikkutvikling. Det er et samlet departement som nå vil benytte anledningen til å berømme og takke Kulturrådes administrasjon for hjelpsomhet og samarbeid i det daglige arbeidet.

Som 40 åring har Kulturrådet nådd en modenhet som gir den nødvendige tyngde og basis for videre utvikling. Kulturrådets fysiske lokalisering i det gamle Militærhospitalet, mellom Den Gamle Logen, Akershus festning, Nasjonalmuseet og Astrup Fearnley Museet gjør denne delen av byen til et kulturelt tyngdepunkt i Oslo.

Men Norsk kulturråd er først og fremst et organ som skal stimulerer til nyskapende tiltak over hele landet. Vi trenger et organ av typen Kulturrådet, med en armelengdes avstand til de sentrale politiske myndigheter, som på fritt grunnlag kan ta sine avgjørelser.

Derfor uttrykker jeg stor takk for at det arbeidet som er gjort i de tilbakelagte 40 år og ønsker både rådet og administrasjonen hell og lykke i årene som kommer.