Deres Kongelige Høyheter Kronprinsen og Kronprinsessen,
Ærede gjester som er samlet her i dag for å feire avslutningen av jubileumsåret for Enebakk kirke.

Først og fremst vil jeg benytte anledningen til å takke for en svært vakker gudstjeneste og for at jeg fikk komme hit i dag for å overvære denne og resten av dagens markering! Siden kultur- og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland var forhindret fra å komme hit i dag, er det jeg som har gleden av å representere Kultur- og kirkedepartementet. Jeg skal hilse hjertelig fra statsråden og gratulere med et arrangement hun gjerne skulle vært tilstede på! Det er ikke hver dag vi har muligheten til å være vitne til feiringen av en 900 år gammel kirke som fortsatt består i slik vakker stand. Det er viktig for oss å få ta del i slike feiringer – feiringer som preger menighetslivet og lokalsamfunnet, viser kontinuiteten i vår identitet og kultur.

Enebakk kirke må virkelig kalles et prakteksemplar hva gjelder norske middelalderkirker!

For det første vet vi mye om kirken, fra når den ble bygget, når den ble innviet, om inventaret, dateringer og når den ble restaurert. Det er ikke hverdagskost for våre gamle kirkebygg!

Og for det andre er den en ganske så spesiell kulturhistorisk perle. Prekestolhimlingen er den eldste vi har i Norge (fra 1578), tretårnet er det eldste vi finner på en steinkirke her i landet (1551), og benkene er kanskje de eldste som er i jevnlig bruk (1634) i våre kirker. De gamle kalkmaleriene som vitner om katolsk tid og de gamle dødssynder, og ikke minst, en kopi av Enebakkmadonnaen, som selv om den er en kopi, er noe av det fornemste vi har av middelalderkunst her i landet. Enebakk kirke er med andre ord ikke noen hvilken som helst kirke og vitner om en kultur og et engasjement i menigheten og kommunen som det er gledelig å se!

Det å ha en så gammel middelalderkirke som soknekirke byr ikke bare på hygge og glede. Det byr også på utfordringer, og jeg tenker da særlig på restriksjoner på alminnelig bruk av kirken og restriksjoner i forbindelse med restaurering og sikkerhetstiltak.

Med de krav som i dag stilles til moderne menighetsbygging til trosopplæring, er kanskje behovet for engasjement og kreativ tenkning hos menigheten her større enn det er for mange andre menigheter. Trøsten – om det i det hele tatt da er noen trøst – må være at det er mange som deler deres skjebne. Gleden er at dere har et smykke, et uerstattelig arvet klenodium, som samler menneskene i denne bygda i sorg og glede og har gjort det i generasjon etter generasjon.

Balansegangen mellom gammelt og nytt, kulturhistorisk verdifullt og bruk- og kast, det gamle tradisjonelle og det mer praktiske og moderne er ikke alltid så enkel. Det er da en innimellom skulle ønske at det bare kostet 900 kroner å få satt opp og restaurert en hel altertavle. Det var tilfellet da den gamle altertavlen ble satt opp igjen her i 1906/07. Eller at det kun kostet 14.000 kroner å få kjøpt en helt ny kirke, som var tilfellet da kirken ble kjøpt av Enebakk kommune i 1880 – og da var Mari kirke inkludert i summen! Slike summer hadde det vært kjekt for en statssekretær å operere med innimellom – spesielt i tider hvor en sliter med å komme opp med finansieringsordninger for vern og vedlikehold av våre kirkebygg.

Men på en dag som denne skal vi først og fremst glede oss. Glede oss og være stolte. Dere for den kulturskatt og det engasjement som kirken her er og genererer, og vi andre som kommer utenfra – og jeg på vegne av departementet – for den fantastiske skatt denne kirken er for landet som helhet og for vår historie. Denne jubileumsdagen har vist at Enebakk kirke både er en kulturhistorie og kulturskatt, levende menighetsliv og mennesker, engasjement og folkekirke på sitt beste! Igjen takk for en flott gudstjeneste og et flott opphold her i Herredsstyresalen. Jeg håper at dere vil ta med dere det som har skjedd her i dag og i resten av jubileumsåret, inn i det videre menighetsarbeidet.

Gratulere med dagen!