Kjære seminardeltakere,

Det er gledelig å konstatere at film er i fokus også i regionene. Det er viktig for den norske filmen at vi har levende filmmiljøer flere steder i Norge. Det å sikre filmproduksjoner som reflekterer menneske og miljø i det mangfoldige landet vi bor i.

Jeg har på dette seminaret blitt bedt om å si noe om statlig overordnet filmpolitikk og regional satsing.

Hva er så regjeringens overordnede mål for filmpolitikken?

Etter en omfattende evaluering ble den statlige filmpolitikken lagt vesentlig om i 2001.

Omleggingen omfattet både tilskuddsordningene til audiovisuelle produksjoner og forvaltningen av disse. I forslaget som da ble lagt fram for Stortinget ble det lagt vekt på å oppnå en mer effektiv bruk av statens ressurser. Dette ville samtidig åpne for prioritering av nye tiltak. Tanken var at økt aktivitet vil resultere i økt kvalitet og på sikt gi økt publikumsoppslutning.

Det er i dag bred politisk enighet om en fortsatt filmpolitisk satsing i tråd med den omleggingen på filmområdet som ble foretatt i 2001. De langsiktige hovedmålene for filmområdet slik det er nedfelt i de årlige budsjettproposisjonene til Stortinget, er å ”sikre et godt og mangfoldig norsk audiovisuelt tilbud”.

Under dette hovedmålet er det nedfelt følgende delmål:

Oppnå bred publikumsoppslutning om norske audiovisuelle produksjoner

Ivareta idé-, talent- og kompetanseutvikling

Sikre barn og unge tilgang til audiovisuelle produksjoner

Sikre et profesjonelt og sterkt produksjonsmiljø og kostnadseffektive produksjoner

Bevare, formidle og profilere norske audiovisuelle produksjoner.

Som jeg har nevnt tidligere, er det også en viktig målsetting å sikre effektiv forvaltning av offentlige midler. Vi har ett filmfond som gir støtte til filmproduksjon uavhengig av hvor i landet filmen produseres eller produksjonsselskapet holder til. 43 pst. av langfilmene som er støttet av Norsk filmfond, er produsert utenfor Oslo-regionen.

Staten gir årlig tilskudd til produksjon av 10 – 15 langfilmer, i 2003 var tallet faktisk noe høyere. Tilskuddet gis i henhold til et omfattende og detaljert regelverk, og det føres en omfattende oppfølging og kontroll med tilskuddsmottakerne.

En del av statens virkemiddelapparat har også vært å tildele midler til kortfilmproduksjon forvaltet av Vestnorsk filmsenter i Bergen og Nordnorsk filmsenter i Honningsvåg.

Gjennom EØS-avtalen er vi bundet av reglene for det indre marked, blant annet regler om statsstøtte. Bestemmelsene om offentlig støtte i EØS-avtalen innebærer at all offentlig støtte til næringslivet som vrir eller kan vri konkurransen, er forbudt i den grad handelen mellom EØS-landene påvirkes. Regelverket inneholder imidlertid flere generelle unntaksbestemmelser. På filmområdet må en rekke kriterier være oppfylt for at vi skal kunne gi statsstøtte til produksjon av film, blant annet følgende:

Støtten må ha kulturell begrunnelse,

Nasjonale offentlige tilskudd kan ikke overstige 50 pst av en films produksjonsbudsjett, med unntak for ”vanskelige filmer” og filmer med lavt budsjett

Gjeldende tilskuddsordninger til norske filmer er godkjent av EFTAs overvåkningsorgan – ESA. I sin vurdering la ESA til grunn at norske filmer må anses å falle inn under kategorien ”vanskelige filmer” og dermed kan gis høyere støtteintensitet enn 50 pst. Imidlertid lå det implisitt til grunn for godkjennelsen at ingen enkelttiltak kan få mer enn 75 pst. av produksjonskostnadene i samlet offentlig støtte.

Som dere vet, ble det i statsbudsjettet for 2005 vedtatt å bevilge tilsammen 5,5 mill kroner til fire regionale filmtiltak; Film 3 på Lillehammer, Fuzz i Bergen, Midtnorsk filmsenter i Trondheim og Medieparken i Fredrikstad. Vilkår for bevilgningen er at det lokalt og regionalt stilles minst like mye penger til disposisjon.

Det er all grunn til å se positivt på de mange regionale initiativene. Satsing på film og andre audiovisuelle produksjoner i regionene kan gi lokale filmmiljøer med høy kompetanse, noe som igjen vil styrke og videreutvikle norsk filmbransje. Dette har departementet blant annet gitt uttrykk for i den nylig fremlagte stortingsmeldingen om kultur og næring. Som det fremgår av denne meldingen, mener vi at regionale filmtiltak kan ha positive effekter både kultur- og næringspolitisk. Men det er viktig at regionene selv – både offentlig og privat sektor – investerer i filmaktiviteter, slik at kapitaltilgangen til filmbransjen øker. Målet med høyere regional filmaktivitet må være å få produsert flere filmer, noe som igjen vil bidra til kontinuitet i produksjonsmiljøene, profesjonalisering av bransjen og styrking av kvaliteten og mangfoldet. Viktigheten av engasjement fra regionene er også blant annet pekt på i en rapport fra Danmark om regionale filmfond. Det er faktisk en betingelse med et stort engasjement fra regionene dersom man skal oppnå effekter av satsingen.

Når vi snakker om regional satsing på film, vises det ofte til satsingen og suksesshistoriene i våre naboland. Det er imidlertid ulike modeller for regional satsing i de ulike landene. I Danmark bidrar staten overhodet ikke med midler til regionale filmfond, men overlater dette i sin helhet til regionene. I Sverige eksisterer det i dag hele 22 regionale ressurs- og produksjonssentra. Tre av dem mottar midler fra staten til produksjon av langfilm, deriblant Film i Väst i Trollhättan. Erfaringene fra Sverige viser at det særlig er de ressurs- og produksjonssentre som ligger innenfor EUs målområde for distriktsutviklingsmidler som har hatt en vellykket regional filmsatsing. Som utenforland har imidlertid ikke Norge tilgang til distriktsutviklingsmidler fra EU, og vi kan dermed ikke etablere en tilsvarende modell som i Trollhättan. Satsingen på Film i Väst i Trollhättan viser for øvrig hvor viktig det er at regionen selv satser. I 2004 var regionens bidrag til Film i Väst 10 ganger større enn det statlige bidraget 1Statens bidrag 3,3 mill kroner, regionen 31 mill kroner, kommunene 5,5 mill og EU 10 mill kroner. og EUs bidrag tre ganger større. Som pekt på i Stortingsmeldingen om kultur og næring, er Film i Väst også et eksempel på de kulturpolitiske utfordringer man står ovenfor ved utvikling av regionale filmfond. I dag spilles omlag halvparten av alle svenske langfilmer inn i Trollhättan. Flere aktører innenfor filmbransjen i Sverige advarer mot at virksomheten kan utarme produksjonsmiljøet i andre deler av Sverige.

Fra et kulturpolitisk ståsted er det dermed viktig at regional satsing må bidra til en merverdi for filmbransjen, og ikke fører til en økt konkurranse om de samme begrensede pengene og aktivitetene. Norge er et lite land. En utfordring for regionene vil dermed være å dyrke frem særtrekk i ulike regioner, slik at det ikke blir en kamp om de samme midlene. Det er for eksempel ikke sikkert alle regionale filminitiativ bør drive med langfilmproduksjon, noe erfaringene fra Sverige også viser.

Regional filmsatsing er ikke bare spørsmål om film- og kulturpolitikk. Dette dreier seg også i stor grad om å utnytte et potensial for næringsutvikling. Filmproduksjon er ikke avhengig av å være lokalisert på et bestemt sted, men er svært mobil. Filmproduksjon, spesielt innspillingen, er karakterisert ved høy økonomisk omsetning og stor bruk av arbeidskraft. Å tiltrekke seg filmproduksjoner til regionen kan derfor gi en stor næringsmessig gevinst. Det kan imidlertid være grunn til å merke seg advarsler fra forskningsmiljøer som peker på faren for at kommunene utkonkurrerer hverandre, i stedet for å samarbeide om noen få ”fyrtårn”.

Regionalisering innenfor filmområdet reiser altså en rekke problemstillinger knyttet til statsstøtte. Regionale filmfond som er finansiert med offentlige midler i Norge kommer inn under reglene for statsstøtte i EØS-avtalen, enten det gjelder kommunale, fylkeskommunale eller statlige midler. Slik støtte kan i særlige tilfelle aksepteres dersom det for eksempel dreier seg om støtte til noen særskilte områder, blant annet kultur. Med andre ord må støtten være kulturpolitisk motivert. Næringsstøtte er bare tillatt i form av investeringsstøtte som har som formål å styrke utviklingen i regioner og distrikt, og som er tidsavgrenset. Det er også svært strenge regler for hvilke regioner som da kan godkjennes og ha rett på støtte.

Departementet arbeider nå med å finne en løsning på disse utfordringene i forhold til de fire nye regionale filmtiltakene; Film 3, Fuzz, Midtnorsk filmsenter og Medieparken.

Som dere antakelig vet, skal departementet foreta en gjennomgang av filmområdet i 2005. Bakgrunnen er at nåværende støttesystem er godkjent av ESA ut 2006. ESA krever at vi må gjennomgå nåværende støtteordninger før vi får godkjent et nytt system som skal gjelde fra 2007. Departementet gjennomførte høsten 2004 en møteserie med ulike aktører for å komme med innspill til hvilke områder som bør ses nærmere på. Regional filmsatsing er ett av temaene i gjennomgangen. Departementet arbeider nå med å velge ut det selskapet som skal foreta gjennomgangen. En gjennomgang av et slikt omfang vil nødvendigvis ta noe tid, og sannsynligvis vil resultatet bli presentert i forbindelse med statsbudsjettet for 2007.

Vi har en interessant debatt foran oss når det gjelder regional filmsatsing. Det skal bli spennende å se hvilken effekt de ulike regionale initiativene vil ha for den norske filmbransjen på lengre sikt. Det skal også bli spennende å se hvordan kultursatsingen i Rogaland vil slå ut i forhold til regional filmsatsing. Jeg ønsker lykke til med seminaret.