Lovutval for ny utlendingslov blei oppnemnt i statsråd fredag 14. desember. Leiar for utvalet er sorenskrivar Bjørn Solbakken, Haugesund.

Medlemmer:

• Forskingsleiar professor Grete Brochmann, Oslo
• Forskar Henrik Bull, Oslo
• Politimeister Ketil Haukaas, Sør-Varanger
• Politifullmektig Selma Ilyas, Oslo
• Dagleg leiar Manuela Ramin-Osmundsen, Oslo
• Advokat Kristine Ryssdal, Oslo
• Seniorrådgivar Dr. jur. Vigdis Vevstad, Vestby

Det er brei politisk semje om behovet for ein omfattande gjennomgang av utlendingslovgjevinga. Den utlendingsloven som gjeld i dag blei vedteken i 1988, og reflekterer ikkje dei komplekse utfordringane som samfunnet i dag står overfor, heller ikkje behovet for effektiv saksbehandling. Nye internasjonale plikter, aukande mobilitet over landegrensene og ein større del av befolkninga med innvandrarbakgrunn er faktorar som gjer det nødvendig å rette søkjelyset på korleis utlendingslovgivinga kan tene sitt føremål i dagens samfunn. Også behovet for å rekruttere arbeidskraft utanfor EØS-området aktualiserer behovet for ny lovgiving.

Utvalet får i oppdrag å utgreie og utarbeide forslag til ny utlendingslov. Utvalet skal sjølv vurdere om det er føremålstenleg å gi ein eller fleire lovar på området. Utvalet må vurdere kva for reglar som bør fastsetjast i lovform og kva som bør være forskriftsregulering. Lovutvalet skal i arbeidet sitt leggje vekt på å forenkle reglane i tråd med Regjeringa sitt program for fornying. Utvalet skal òg leggje vekt på enklare språk.

Det blir nedsett ein referansegruppe for utvalet med deltaking frå blant anna frivillige organisasjonar.

- Eg ønskjer utvalet lykke til med arbeidet. Det er ei viktig oppgåve det tek fatt på, ein omfattande gjennomgang av lovverket på dette feltet er absolutt nødvendig. Eg er glad for at vi har fått eit utval som er breitt sett saman, med dei beste føresetnader for å komme fram til eit lovforslag, seier kommunal- og regionalminister Erna Solberg.

Mandat for lovutvalg for ny utlendingslov

Globaliseringen og en økende mobilitet over landegrensene krever en stadig mer effektiv behandling hos utlendingsmyndighetene av søknader om bl.a. arbeidstillatelse, visum, familiegjenforening og asyl.

Utlendingsloven skal ivareta en rekke ulike hensyn. Kompleksiteten i de krav og utfordringer vi står overfor på innvandringsområdet er vesentlig større nå enn i 1988 da utlendingsloven ble vedtatt. Utvalgets oppdrag må gjenspeile kompleksiteten og de skiftende forutsetninger som gjelder på utlendingsområdet. Utvalget må stå fritt til å ta opp til drøfting relevante innspill som kommer fram i prosessen og som ikke omtales i mandatet. Mandatet må derfor ikke oppfattes som uttømmende for utvalgets arbeid.

1. Utvalget gis i oppdrag å utrede og utarbeide forslag til ny utlendingslov. Utvalgets bes selv vurdere om det er hensiktsmessig å gi en eller flere lover på området Utvalget må herunder vurdere hvilke regler som bør fastsettes i lovs form og hvilke som bør overlates til forskriftsregulering.
2. Et gjennomgående hensyn i lovutvalgets arbeid skal være regelforenkling i samsvar med Regjeringens fornyelsesprogram. Enkelt språk og brukervennlighet skal vektlegges.
3. Formålet med nå gjeldende utlendingslov ( § 3) er å ”gi grunnlag for kontroll med inn- og utreise og utlendingers opphold i riket i samsvar med norsk innvandringspolitikk. Loven skal ivareta rettssikkerheten til utlendinger som reiser inn i, eller ut av riket, som oppholder seg her eller som søker en tillatelse etter loven. Loven skal gi grunnlag for vern mot forfølgelse for flyktninger og andre utlendinger.” Det framgår videre i utlendingsloven (§ 4) at: ”loven skal anvendes i samsvar med internasjonale regler som Norge er bundet av når disse har til formål å styrke utlendingens stilling.” Disse hensynene har fortsatt stor betydning, men loven må moderniseres og tydeligere reflektere de utfordringer samfunnet i dag står overfor, bl.a. som følge av at en større andel av befolkningen har innvandrerbakgrunn.
4. Behovet på 1970- og 80 tallet for å sikre kontroll og regulering av arbeidsinnvandringen til Norge la sterke føringer på utformingen av utlendingsloven som ble vedtatt i 1988. I vår tid er behovet stort for å rekruttere utenlandsk arbeidskraft, også fra land utenfor EØS-området. Det er nødvendig med enkle regler blant annet for å sikre rask saksbehandling ved rekruttering av arbeidskraft fra utlandet.
5. Samtidig med økt behov for å rekruttere utenlandsk arbeidskraft til Norge og forenklinger i regelverket som følge av dette, øker tilstrømmingen av asylsøkere. Utvalget må ta hensyn til behovet for å verne asylinstituttet og opprettholde et klart skille mellom det å søke - og få - internasjonal beskyttelse i Norge, og arbeidsinnvandring.
6. FNs flyktningkonvensjon fra 1951 med New York-protokollen fra 1967 er en hjørnestein for å sikre flyktninger internasjonal beskyttelse. Behovet for alternative beskyttelsesordninger er imidlertid til stede fordi flyktningstrømmene i vår tid ofte har en annen karakter enn på 1950-tallet. Utvalget bes derfor utrede hvorvidt også beskyttelsesforpliktelser etter andre internasjonale konvensjoner bør gjenspeiles i loven.
7. Utvalget bes vurdere grensedragningen mellom asyl og oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.
8. Internasjonal ansvarsdeling, subsidiær beskyttelse og nye asylprosedyrer er blant spørsmålene som for tiden står på dagsorden bl.a. i Den europeiske union. Utvalget bes redegjøre for den internasjonale debatten og regelutviklingen både når det gjelder innvandring og flyktningrett, og utrede hvorvidt og på hvilken måte lovverket bør gjenspeile en internasjonal regelutvikling.
9. Kontrollen på de indre grenser i Schengen-området er nedbygget. Schengen-området vil ved EUs utvidelse i løpet av noen år bli utvidet. Et stort antall tredjelandsborgere oppholder seg i området uten lovlig opphold. Dette kan bl.a. gi økt grobunn for en uregulert økonomi. Utlendingsloven må derfor fortsatt ha regler som gir grunnlag for å gripe inn overfor arbeidsgivere og andre, i slike situasjoner. Utvalget må utrede hvorvidt sanksjonsmulighetene i utlendingsloven bør justeres.
10. Vårt engasjement i det internasjonale samfunn og våre folkerettslige forpliktelser medfører i økende grad behov for tilpasning av nasjonalt regelverk til internasjonale avtaler. Den internasjonale regelutviklingen er dynamisk. Lovutvalget må redegjøre for utviklingen og bl.a. særlig ta stilling til:

• på hvilken måte forpliktelsene etter internasjonale menneskerettighetskonvensjoner eventuelt skal innarbeides i utlendingsloven .
• hvordan forpliktelsene iht FNs flyktningkonvensjon kan tydeliggjøres i norsk rett
• på hvilken måte FNs barnekonvensjon, og eventuelt FNs kvinnekonvensjon, skal innarbeides i utlendingsloven.
• gjennomføringen i utlendingsloven av EØS- og andre internasjonale avtaler som gjelder fri bevegelighet for personer.
• gjennomføringen av forpliktelsene som følger av Norges avtaler med EU om deltakelse i Schengen-, Dublin-, og Eurodac-samarbeidet.

11. Norge har sluttet seg til FNs konvensjon fra 2000 mot transnasjonal organisert kriminalitet, og protokollene mot menneskehandel og menneskesmugling. Organisert menneskehandel og menneskesmugling er et økende og globalt problem. Blant migranter og i flyktningstrømmer gjenfinnes ofre for slik kriminalitet. Utvalget skal utrede hvorvidt det er elementer i disse FN-protokollene som bør komme til uttrykk i utlendingsloven. Utvalget skal også utrede en grensedragning mellom sanksjoner og straffebestemmelser i utlendingsloven, og i annen lovgivning.
12. Hensynet til likestilling skal ivaretas i utlendingsloven. Utlendingsloven er kjønnsnøytral. Utvalget skal likevel utrede hvorvidt det er behov for å styrke kvinners rettsstilling på utlendingsområdet eksempelvis i forbindelse med søknader om asyl, eller om opphold på annet grunnlag
13. Utvalget skal også vurdere om det i loven bør komme til uttrykk et absolutt vern mot utvisning for utlendinger som har kommet til Norge i ung alder, eller som har særlig lang botid i landet.
14. Utvalget for ny utlendingslov skal vurdere hvordan forholdet mellom utlendingsloven og integreringspolitikken kan synliggjøres i ny utlendingslov. Ikke-diskrimineringsprinsippet skal ligge til grunn for arbeidet i utvalget, og det skal ha innstillingen fra lovutvalget som utreder lov mot etnisk diskriminering med i referansematerialet for sitt arbeid. Dette utvalget skal levere sin utredning innen 15. juni 2002.
15. I etterkant av terroraksjonene i USA 11. september 2001 er oppmerksomheten rettet mot samfunnets legitime behov for å verne seg mot slike handlinger. Utøvelsen av kontroll med tilreisende og deres identitet er et virkemiddel i så henseende. Utlendingsloven må gjenspeile dette.
16. Lovutvalget forutsettes løpende å vurdere i hvilken grad nye internasjonale forpliktelser, lovgivers føringer på utlendingsområdet og andre relevante områder, og utviklingstrekk i samfunnet mens utvalget er virksomt, må få konsekvens i utvalgets arbeid.
17. Utvalget skal legge til grunn de organer som behandler utlendingssaker i dag; Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda, politiet og utenriksstasjonene. Utvalget skal ikke vurdere ansvarsdelingen mellom departementet på den ene side og øvrige organer når det gjelder kompetansen i enkeltsaker.
18. Utvalget bør innhente informasjon om utlendingslovgivningen og asyllovgivningen i andre land og vurdere hvordan dette materialet kan komme til nytte ved utformingen av ny norsk lov på området.
19. For å innhente et godt og tilstrekkelig erfaringsgrunnlag, skal utvalget være i dialog med den referansegruppe som er nedsatt for lovutvalget. Utvalget forutsettes i den grad utvalget ser det nødvendig, også å innhente informasjon fra andre organisasjoner og ressurspersoner med kunnskap på relevante områder.
20. Utvalget må utrede økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av forslagene. Utvalget skal legge fram ett eller flere forslag til ny lov. Ett forslag skal baseres på uendret ressursbruk.
21. Utvalget skal ha sluttført sitt arbeid innen 31.12.2003. Utvalget kan ta opp spørsmål om tolking eller avgrensning av mandatet med Kommunal- og regionaldepartementet.