Regjeringen har vedtatt å innføre Startlånet. Startlånet skal være for unge og andre vanskeligstilte som sliter med å komme inn på boligmarkedet. Lånet erstatter dagens etableringslån og kjøpslån, og skal gjøre det enklere for lånesøkerne. Låneordningen skal gjelde fra første januar 2003.

- Vi håper endringene skal føre til et enklere system for lånesøkere ved at de kun skal forholde seg til én offentlig instans, sier kommunalminister Erna Solberg. - Det er kommunene som skal administrere den nye låneordningen. På den måten vil lånesystemet bli mer fleksibelt og treffsikkert i forhold til de lokale utfordringene på boligmarkedet.

I dag administrerer de fleste kommunene etableringslån. Startlånet vil være en videreføring og forbedring av dette. Kommunene har til nå hatt fullt tapsansvar på sitt utlån. Når startlånet innføres vil staten garantere for en stor del av det kommunale utlånet, samtidig som kommunene fremdeles gis anledning til å sette tilskuddsmidler i tapsfond. Dermed vil ordningen bli mer attraktiv for kommunene å markedsføre overfor ungdom.

- Vi mener tilbudet til kommunene er svært generøst, og at mange kommuner vil tilby denne typen lån. Vi tror mange kommuner kan oppnå mye ved å forbedre regelverket og praksisen overfor kundene. I alle fall vil de få mer fornøyde innbyggere dersom de tar dette på alvor, fortsetter Solberg.

Samfinansiering med det private kredittmarked

Det nye i låneordningen er blant annet at kommunene oppfordres til å formalisere samarbeidet til lokale kredittinstitusjoner. Problemet til mange unge lånesøkere i dag er at de mangler egenkapital. Dette gjør dem lite konkurransedyktige i det private markedet. Ved hjelp av samfinansiering, der det private markedet yter grunnfinansiering og kommunene toppfinansiering, vil kommunene og det private kredittmarked sammen spille en aktiv rolle i å sette flere unge i stand til å kjøpe egen bolig.

Kommunalministeren satte i vår ned en arbeidsgruppe som bestod av Finansnæringens Hovedorganisasjon, Sparebankforeningen, Kommunenes Sentralforbund, Kommunale Boligadministrasjoners Landsråd og Husbanken. Arbeidsgruppen har sett på hvordan de private kredittinstitusjonene og det offentlige i større grad kan samarbeide om lånefinansiering. Arbeidsgruppen konkluderte med at samfinansiering i stor grad foregår allerede, men at samarbeidet kan formaliseres ytterligere for å oppnå større forutsigbarhet og raskere saksbehandling. Kompetanseutveksling mellom kommunene og privatbankene vil også inngå som en del av samarbeidet.

Husbanken skal fortsatt spille en viktig rolle

Innføringen av den nye låneordningen frigjør ressurser i Husbanken. Husbanken får større rom til å utvikle sin rolle som førstehjemsbank og som rådgiver overfor kommunene.

- Husbanken skal bidra med støtte og kompetanse overfor kommunene dersom det er aktuelt å inngå avtaler om samfinansiering og forvaltning av lånene. Vi skal heller ikke se bort fra at det kan være aktuelt at flere kommuner går sammen om å gjøre denne type avtaler for å oppnå bedre vilkår. Målet vårt er å bedre låneordninger og gjøre dem mer tilgjengelige for unge i etableringsfasen og for vanskeligstilte, avslutter Erna Solberg.