Mandag 12. september avholdes stortings- og sametingsvalget 2005. Ifølge valgloven skal valglokalene stenge senest kl. 20. Oversikt over de enkelte valglokalene og åpningstidene for disse vil bli kunngjort av den enkelte kommune. Totalt har 3,4 millioner velgere mulighet til å stemme ved årets stortingsvalg.

Etter endringene i valgloven har kommunene nå fått større ansvar for gjennomføringen av valget. Kommunal- og regionaldepartement (KRD) oppfordrer derfor velgerne til å følge med på informasjonen fra sine kommuner.

- Det er viktig at velgerne følger med på informasjon fra sin kommune om hvor valglokalene er og åpningstiden på disse, sier informasjonssjef Geir Løndal.

På valgdagen er det mulig for velgerne å stemme i et hvilket som helst valglokale i den kommunen de er folkeregistret pr. 31. mai 2005. Mange kommuner åpner valglokalene allerede søndag 11. september.

Ta med legitimasjon
I forbindelse med stortingsvalget blir det ikke sendt ut valgkort til alle velgerne. Enkelte kommuner har imidlertid selv produsert valgkort og har sendt ut disse til velgerne i egen kommune. Alle velgere til sametingsvalget har fått tilsendt valgkort fra Sametinget.

- For å stemme ved stortings- og sametingsvalget trenger man ikke valgkort, men de som har fått valgkort bør ta det med for å lette valgfunksjonærenes arbeid. Alle bør imidlertid ta med gyldig legitimasjon til valglokalet, sier informasjonssjef Geir Løndal.

Brett og få stempel
Ved stortingsvalget skal det ikke lenger brukes stemmeseddelkonvolutt.

- En viktig endring som velgerne vil oppleve i stemmelokalet, er at stemmeseddelen i år ikke skal legges i en egen konvolutt. Stemmeseddelen skal brettes av velgeren og stemples av en valgfunksjonær før velgeren selv legger stemmeseddelen i valgurnen, sier informasjonssjef Geir Løndal.

Informasjon om den praktiske stemmegivningen vil finnes i alle valglokaler. Alle husstander har også mottatt en egen brosjyre som forklarer dette nærmere. På www.valg.no er det også mulighet for velgere å få en interaktiv innføring i hvordan man stemmer.

3,4 millioner velgere til stortingsvalget
I følge tall fra SSB er det totalt 3 421 500 personer som har stemmerett ved årets stortingsvalg. Dette er 65 000 mer enn ved valget i 2001. Av disse er 123 700 norske statsborgere med innvandrerbakgrunn mens 213 200 er førstegangsvelgere. Ved sametingsvalget er det nesten 12 500 personer som har stemmerett. Dette er en økning på over 25 prosent i forhold til valget i 2001.

- Høy deltakelse i valg er sentralt for å skape et levende demokrati. Vi håper derfor at flest mulig velger å bruke stemmeretten på mandag, og ikke sitter hjemme, sier informasjonssjef Geir Løndal.

Mer informasjon om valget finnes på: www.valg.no. Designelementer fra valgbrosjyren og valglogoer kan lastes ned fra presseområdet på www.valg.no

Kontaktperson: Informasjonssjef Geir Løndal, mobiltlf 984 80 000.

Bakgrunnsinformasjon om stortings- og sametingsvalget 2005

Stemmerett ved stortingsvalget:

• Norske statsborgere over 18 år har stemmerett. Det holder at en fyller 18 år i løpet av valgåret.
• Alle som skal stemme, må være innført i manntallet. Man står i manntallet i den kommunen der man var registrert i folkeregisteret som bosatt 31. mai i år.

Stemmerett ved sametingsvalget:

• Samer som er norske statsborgere og som er over 18 år har stemmerett. Det holder at en fyller 18 år i løpet av valgåret.
• Svenske og finske samer kan stemme dersom de står innført i norsk folkeregister som bosatt i Norge pr. 31.05.2005.
• Russiske samer kan stemme dersom de har stått innført i norsk folkeregister som bosatt i Norge de tre siste årene før valgdagen.
• Alle som skal stemme, må stå innført i samemanntallet på valgdagen. Dersom man var innført i samemanntallet ved valget i 1997 eller 2001, blir man automatisk ført inn i manntallet i den kommunen man var registrert som bosatt i folkeregisteret 31. mai 2005. Ellers må man ha søkt om innføring. Fristen for å søke om innføring i samemanntallet for å delta ved valget i 2005, var 31. mai 2005.

Stemmegivning på valgdagen:

• Det er registrert bostedsadresse den 31. mai som avgjør i hvilken kommune man kan stemme på valgdagen. Det er ikke adgang til å stemme i andre kommuner på valgdagen.
• Kommunene skal kunngjøre når og hvor man kan stemme på valgdagen. Kommunen kan bestemme hvorvidt stemmegivning til sametingsvalget skal foregå ved et begrenset antall stemmesteder i kommunen eller om det skal foregå ved alle valglokalene.
• Ved stortingsvalget skal det ikke lenger brukes stemmeseddelkonvolutt på valgdagen. Stemmesedlene skal brettes av velgeren og stemples av en valgfunksjonær før de legges i urnen.
• Ved sametingsvalget skal det brukes stemmeseddelkonvolutt. Dette for å sikre hemmelig stemmegivning i kommuner med få personer i samemanntallet.

Endring på stemmeseddelen:

• Ved stortingsvalget kan velgerne endre på stemmeseddelen på to måter:
• 1. Endre rekkefølgen på kandidatene ved å sette et nummer i ruten til venstre for navnet til kandidaten(e) slik at velgeren markerer for ønsket rekkefølge.
  2. Stryke kandidater ved å sette et merke (kryss, hake eller liknende) i ruten til høyre for navnet til kandidaten(e).

• Ingen stemmesedler blir forkastet selv om de er endret på feil måte.
• Hvis mer enn halvparten av dem som stemmer på et parti eller en gruppe i fylket, gjør endringer ved den samme kandidaten, kan endringene få betydning for hvilke kandidater som blir valgt. Ellers blir kandidatene valgt i den rekkefølgen de står på stemmeseddelen.
• Ved sametingsvalget er det ikke lov å endre på stemmeseddelen.

Mer informasjon om valget finnes på departementets valgside på internett: www.valg.no.