Sammendrag

I forbindelse med Stortingets behandling av St. prp. nr 62 (1999-2000) Om kommuneøkonomien 2001, ba et flertall i kommunalkomiteen regjeringen om å se nærmere på om de berørte kommunene og fylkeskommunene får dekket sine faktiske utgifter knyttet til tospråklighet. Kommunal- og regionaldepartementet nedsatte i januar 2001 en arbeidsgruppe der kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk, Troms og Finnmark fylkeskommuner, Statens utdanningskontor i Finnmark og Utdannings- og forskningsdepartementet har deltatt. Arbeidsgruppen legger her fram sin rapport.

I forvaltningsområdet for samisk språk har befolkningen, etter innføringen av samelovens språkregler i 1992, rett til tospråklig tjenesteyting. Opplæringsloven gir individuelle rettigheter til opplæring i og på samisk i hele landet. For øvrig legger også kirkeloven, barnehageloven og bestemmelser innen helse- og sosiallovgivningen føringer når det gjelder tospråklighet. Denne rapporten ser på om kommunene/fylkeskommunene får dekket de utgiftene de i dag har til tospråklighet og om de har ressurser til å fylle de kravene som stilles i lovbestemmelsene som omtaler tospråklighet.

Det er hevet over tvil at det koster mer å gi et tospråklig tilbud til befolkningen. Arbeidsgruppens gjennomgang av utgiftene til tospråklighet baserer seg på tall oppgitt av kommunene/fylkeskommunene. Det er svært vanskelig å vise en samlet oversikt over alle tospråklighetsutgifter ved hjelp av eksisterende regnskapssystemer. Utgifter til språkkonsulenter, språkkontorer, språksentre, tolketjenester osv. lar seg lett dokumentere. Der det er snakk om økt saksbehandling pga tospråklig forvaltning, brukes anslag for prosentvis fordeling mellom ordinære utgifter og utgifter til tospråklighet. For å komme fram til mer eksakte beregninger av utgifter knyttet til tospråklighet, kunne et alternativ vært å foreta tidsstudier for å se hvor stor andel av stillingsressursene som anvendes til tospråklige tjenester. Tidsstudier i et slikt omfang er imidlertid svært ressurs- og tidkrevende.

De beregningene som ligger til grunn i denne rapporten, viser at kommunene og fylkeskommunene har utgifter som langt overstiger de tilskuddene staten gir. Arbeidsgruppen har kartlagt overføringer av statlige tilskudd knyttet til tospråklighet på opplæringsområdet, barnehageområdet, og til øvrig kommunal/fylkes­kom­munal forvaltning i 2001. Sammenholdt med utgiftene i 2001, viser kartleggingen at kommunene og fylkeskommunene har utgifter på om lag 17-18 mill. kr som ikke dekkes. Utgifter til lærerlønn, barnehagesektoren og til eventuelle investeringsbehov i skolebygg er ikke tatt med i denne beregningen.

Det er særlig på opplæringsområdet det er store utgifter knyttet til tospråklighet. Arbeidsgruppen mener at tilskuddsordningene som skal dekke utgiftene til opplæring i og på samisk i grunn- og videregående skole, ikke er gode nok. Både kommunene og fylkeskommunene har utgifter som betraktelig overstiger det tilskuddet som i dag gis.

Verken kommunene eller fylkeskommunene kan sies å fylle samelovens krav når det gjelder tospråklig forvaltning og tjenesteyting. Kommunene innenfor forvaltningsområdet for samisk språk er ulike, både med hensyn til andelen samiskspråklige i befolkningen, hvor sterk status samisk språk og kultur har i kommunen, andelen elever som enten har samisk som fag eller får all/det meste av undervisningen på samisk, antallet skoler og andelen samiskspråklige blant de ansatte i kommunen. Alt dette er faktorer som påvirker i hvor stor grad samiskspråklige tjenester er etterspurt, i hvor stor grad kommunene har tospråklige tjenestetilbud, og dermed hvor store utgifter det er i forbindelse med en tospråklig forvaltning.

Arbeidsgruppens gjennomgang viser også at selv om dagens utgifter vil bli dekket, er ikke det tilstrekkelig til å fylle samelovens krav. Det er derfor nødvendig med en ytterligere satsning på arbeidet med å styrke og utvikle samisk språk.

• Hele rapporten på norsk
• Hele rapporten på samisk
• Vedlegg 1
• Vedlegg 2