De siste dagene har det vært en rekke avisoppslag om samarbeidsregjeringens forslag til kutt i overføringer til regional næringsutvikling, herunder Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og kommunale næringsfond. Kritikken har kommet fra både politiske motstandere og enkelte næringslivsrepresentanter.

Jeg vil svare på kritikken. Men la meg innledningsvis slå fast: Utvikling og etablering av verdiskapende og variert næringsliv med produktive og lønnsomme arbeidsplasser er det beste grunnlaget for å opprettholde bosettingen i distriktene og levedyktige lokalsamfunn i hele landet. Som en viktig del av distriktspolitikken, legger derfor Regjeringen legger derfor stor vekt på å bedre rammebetingelsene for næringslivet. Dette har vi fulgt i vårt forslag til budsjett, og på kort tid har vi fått til følgende:

• Fjerning av flypassasjeravgiften. Det er bred enighet om at dette er et godt og viktig distriktspolitisk tiltak.
• Fjerning av utbytteskatten. Dette frigjør risikovillig kapital som vil bidra til økt nyskaping og næringsutvikling. Særlig har utbytteskatten rammet familiebedrifter i distriktene.
• Forbedret skattefradragsordning for bedriftenes utgifter til forskning og utvikling, FoU, som særlig er rettet inn mot små- og mellomstore bedrifter.
• Økte bevilgninger til samferdsel.

Dette er tiltak som vil bli merkbare umiddelbart. For distriktene vil økte bevilgninger til samferdsel være svært viktig. Bedre rammebetingelser og mindre byråkrati er faktorer som ikke minst næringsorganisasjonene har lagt vekt på i sine innspill til de sentrale myndighetene, senest under valgkampen i høst. Den beste måten de politiske myndighetene kan sikre arbeidsplassene og bidra til å skape et mer stimulerende klima for nyetableringer og vekst, er gjennom bedre rammebetingelser og en enklere hverdag for bedriftene. Dette er synspunkter fra næringslivet som samarbeidsregjeringen tar alvorlig og vil følge opp.

En annen utfordring for mange bedrifter, særlig i distriktene, er mangelen på arbeidskraft. Næringslivets organisasjoner har etterlyst tiltak for å bedre tilgjengeligheten på arbeidskraft, noe Regjeringen har grepet fatt i.

For å få til påplusninger, blant annet for å bedre rammevilkårene for næringslivet, har Regjeringen måttet redusere bevilgningene på andre områder. Derfor har man valgt å kutte i overføringer til kommunale næringsfond, overføringer til næringsutvikling i fylkeskommunene og til SND. Når det gjelder de kommunale næringsfondene er det viktig å understreke at dette ikke betyr kroken på døren for disse, og at tilførsel av statlige midler til disse fondene vil bli vurdert senere. Regjeringen har også valgt å kutte ut en post under regional næringsutvikling som i budsjettet heter ”regionale samordningstiltak” og skal bidra til å samordne ulike myndigheters virkemiddelbruk. Denne posten har etter Regjeringens mening liten effekt for næringsutvikling, men bidrar derimot bare økt byråkrati. Derfor er den blitt sløyfet.

En del politikere og noen næringslivsledere har de siste dagene argumentert som om Regjeringen nærmest raserer SND. Dette medfører overhodet ikke riktighet.

Over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett foreslår vi å bevilge 773,5 millioner kroner til bedrifts- og næringsutvikling i distriktene (tilskudd og risikolån) og 120 millioner kroner til etablererstipend. Andre poster jeg kan nevne er at SNDs administrasjonsbevilgning opprettholdes neste år og at SNDs lavrisiko-låneordning over Nærings- og handelsdepartementets budsjett får en ramme på 1 milliard. Lavrisikolånene bevilges i stor grad til bedrifter i distriktene. I fjor gikk om lag 65 prosent av midlene til bedrifter i distriktene.

Samarbeidsregjeringen ønsker at virkemidler i SND skal brukes enda mer målrettet mot prosjekter som styrker innovasjonsevnen og gir høyere kompetanse i norsk næringsliv. Idé-, utviklings- og kommersialiseringsfasene er de kritiske i bedriftenes utvikling. I denne perioden er det ofte vanskelig å hente inn nødvendig kompetanse og investeringskapital. SND bør derfor konsentrere sine virkemidler til disse fasene av bedriftenes liv. Om lag hver femte SND-krone gikk til etablerere i fjor, og nyetableringer utgjorde om lag hver fjerde SND-kunde. Denne prioriteringen ønsker vi å forsterke. Denne holdningen vil målrette og effektivisere virkemiddelbruken slik at de samme effekter kan oppnås gjennom mindre ressursbruk.

Avslutningsvis vil jeg understreke at det beste Regjeringen kan gjøre for norske bedrifter, kommuner og husholdninger er å føre en politikk som kan bidra til rentenedgang. Det betyr at vi må føre en relativt stram finanspolitikk. Dette krever videre at det må prioriteres i budsjettet. Regjeringen har valgt å prioritere bedrede rammevilkår for næringslivet, i tråd med næringslivets egne ønsker.